Stikkordarkiv: Ullevål

Markus (2uker) update: Rikshospitalet-Ullevål:2-0!

Jeg bråvåknet imorgens! Et lite øyeblikket glemte jeg hvor jeg var. (deilig!) Kom fort på det og løp ut på vaktrommet og «lånte» med meg lille M inn på rommet. Så var det pumpetid– igjen. Da er det godt å ha han i nærheten.

blid gutt tidlig på morgenen!

blid gutt tidlig på morgenen!

Idag har det vært nok en lang dag. Den startet hyggelig, for vi fikk besøk av Jonas. Alltid hyggelig å se noen kjente, trygge mennesker. Ut av det blå kom det to sykepleiere som sier: «da tar vi med oss Markus til MR». Jeg sa jeg ønsket å være med, men det fikk jeg ikke lov til av de. Jeg insisterte på å bli med og dro med meg Jonas. Iløpet av natten hadde jeg nemlig forhørt meg med legen om at jeg kunne bli med ned, å se han få narkose om jeg ønsket det. Legen som skulle utføre MR sa jeg fikk lov til å være der. (Sendte de to fjolsene et «der ser dere»-blikk og var meget fornøyd med at jeg fikk være der)- jeg har litt for mange følelser og tanker akkurat nå, så derfor overreagerte jeg kanskje litt..

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

Jeg hadde på forhånd trodd det skulle være mye mer skummelt å se han bli lagt i narkosen. Legen og anestesi legen forklarte meg grundig hva de gjorde og hva som kom til å skje. Så noe overrasket over min egen reaksjon, ble jeg. Derimot fikk jeg en liten knekk etter vi pratet med legen. De fant det samme som UL viste fra Ullevål: en delvis blokkering. Dette hadde et spesielt navn, men det husker jeg ikke. De hadde også funnet en kul rett «bak» blokkeringen. Han tegnet, pekte og forklarte oss. Jeg spurte om det kunne være kreft. «vi må ha det i bakhodet at det kan være kreft» Han la til at det er svært uvanlig at nyfødte har kreft. For de av dere som kjenner oss, vet dere vår historikk med kreft og hva jeg tenker umiddelbart når jeg høre order «kul».. Som han sa, det er mange andre ufarlige ting det også kan være. Det blir trolig ny kontrastvæske røntgen imorgen. (Tirsdag) Med andre ord, det er to ting som ikke er som det skal i den lille magen hans, to uavhengige ting. Jeg har en stor klump i magen og gruer meg veldig til å høre hva legene sier imorgen. kryss fingre og tær, send lille M alle gode tanker imorgen!

Jeg er utrolig glad for at Rikshospitalet gjør/gjorde grundige undersøkelser og ikke stolte blindt på Ullevål og bare opererte han søndag som planlagt. Det blir en operasjon på Markus i løpet av de nærmeste dagene, vi vet bare ikke når enda. Rikshospitalet – Ullevål:1-0! 

Etter drøye 2 timer kommer fjolsene tilbake, denne gangen med en tredje sykepleier og sier de skal hente opp Markus. Endelig skal jeg få se han igjen, tenkte jeg. Da de kommer tilbake, bare løper de forbi oss. Vi får knapt se han før han trilles forbi. Kroppstemperaturen hans var på 34.4 grader. Så han trengte varme fort. Han blir pakket inn i kuvøse-sengen sin, kledd i ull, tepper, lue og votter. Lille M brukte laaaang tid på å våkne fra narkosen, hele 5,5 timer! Han skulle ikke vekkes, men våkne av seg selv og vi ble fortalt at ofte sover nyfødte lenge etterpå. Da han kom til seg selv igjen, var han super blid. Han tittet på meg og vi koste i mange timer. Utrolig deilig å kjenne han inntil meg igjen. Veneflonen fra hodet hans var løs, så denne måtte byttes ut. Denne gangen brukte legen 1 forsøk i foten og traff! Ullevål brukte 1 time, to personer og måtte til slutt ta «siste utvei», i hodet.  Rikshospitalet – Ullevål: 2-0! 

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Nå er det sent på kvelden. Lysene på Rikshospitalet er dempet, det er folketomt i gangene og musestille. Jeg sitter med lille M i armene mine og har fått kose han, amme han og snuse på han lenge. Og det er så deilig! Jeg stirrer og blir aldri mett!

Jeg vil avslutte dette innlegget med å TAKKE familie, venner og dere som følger bloggen vår! Takk for alle lykke-til meldinger, mailer og kommentarer! Igjen har jeg vært dårlig på å svare, men vit at jeg leser alt og setter stor pris på det 💙

L 🍀

 

Annonser

Ullevål – Rikshospitalet – OPERASJON av Markus nyfødt & tapper gutt! Vektnedgang …

Fredag var det kontrollveiing hos vår JM. Da vi var på Ullevål tirsdag og så at han hadde gått noe opp i vekt, var målet at innen fredag så skulle han ha tatt igjen fødselsvekten sin.

Med en litt rar magefølelse og en «følelse» av at noe ikke stemte med tanke på oppkastet og mengdene av dette, dro vi til veiing. Igjen, han hadde gått ned i vekt. Alt han hadde lagt på seg igjen, var nå borte. Borte i alt oppkastet hans. Dette styrket min mistanke om at det var noe som ikke stemte, enda mer. JM ringte Ullevål og vi dro inn. 3.gangen vi var der på under en uke, denne gangen ble vi lagt inn med en gang.

Natten ble brukt til overvåkning. Det vil si at han ble veiet før og etter amming, alle bleier ble nøye veiet også selv oppkastet, ble veiet. Han fikk selv regulere når han var sulten. Lørdag var det 4 barneleger innom og alle undersøkte de han og tittet på dette helt gule oppkastet – men ingen ble noe klokere. Det ble bestilt UL av magen. UL legen tittet lenge og nøye, mens jeg satt der og hadde en vond klump i magen, min lille nyfødte sønn lå å gråt hele tiden. Etter det som føltes som en evighet sier han at alt ser bra ut, det eneste er noe med tolvfingertarmen, det ser ut til å være en delvis blokkering der. Han vil ha røntgen bilder. Så da ble det røntgen bilder. Igjen ble Markus helt fra seg og gråt hele tiden. Legen skulle titte på bildene og komme tilbake til meg. Markus og jeg gikk tilbake til rommet vårt og han roet seg.

Etter en liten stund kom sykepleieren inn og sier han må legge inn en sonde, for han skal få kontrastvæske for ny røntgen. Samtidig må det tas nye blodprøver fordi hun som gjorde det inatt, ikke tappet nok blod til analyse. (Teite dame, som faktisk kommenterte høyt «hm.. Jeg er litt usikker på om dette holder. Men jeg prøver»  Om hun var usikker kunne hun vel for pokker tatt litt mer blod når hun endelig fant en åre) Denne gangen tok hun Markus med seg ut for at jeg skulle slippe å se at han hadde vondt. (Og det er jeg takknemlig for, for det er forferdelig å se barnet sitt ha vondt – uten å kunne gjøre noe med det)

Klar for ultralyd!

Klar for ultralyd!

Heldigvis kom pappa/bestefar en tur og ble med oss tilbake til røntgen. Jeg ble fortalt at hele undersøkelsen kunne fort ta et par (!) timer. Så det var veldig fint med litt selskap. Etter første runde med kontrastvæsken, bekrefter legen at det er et han trodde: tolvfingertarmen som har en delvis blokkering. Vi var frem og tilbake til nye røntgen serier 4 eller 5 ganger for å se hvordan vesken flyttet seg.

Skeptisk!

Skeptisk!

Markus stakkars var helt utslitt. Som om det ikke var nok for en liten kropp, så måtte han legge inn veneflon. Fordi han begynte å bli så dehydrert at han måtte ha væske i kroppen sin. Pupp hadde han ikke fått siden 12 tiden, da han måtte faste, så sulten var han også. Da det ikke var noen på barneavdelingen som ville prøve å sette en veneflon, ble anestesi overlegen tilkalt (han ble faktisk hentet ut av en operasjon for å prøve sette veneflon) Han prøvde 30 min på hender og føtter – uten hell. Da ble det tilkalt en lege fra prematur avdelingen, hun forsøkte også en god stund.. Uten hell. Tilslutt satt hun den i hodet hans. Dett er visstnok vanlig på nyfødte, da de har så veldig små årer. Så fikk han intravenøst igjennom hodet!

Veneflon i hodet, sonde og masse stikk...

Veneflon i hodet, sonde og masse stikk…

Kirurgisk barneoverlege kom tilbake til oss og fortalte at vi ville bli flyttet over til Rikshospitalet senere for å operere søndag. Lørdag var en lang dag for oss, spesielt for lille Markusen. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg har en tapper, liten gutt! Som har vært igjennom store prøvelser og i tillegg ikke har fått mat på mange timer.

Til slutt idag, vil jeg bare TAKKE familie og venner som har stilt opp for oss disse dagene. Uten dere vet jeg virkelig ikke hva jeg ville ha gjort! Tusen millioner takk! Og jeg må igjen beklage at jeg ikke har svart på alle SMS og mailer, men jeg har vært helt utslitt selv idag. Men det betyr mye at dere tenker på oss! 💙

Linn & Markus 💙

Annonser

Markus (7dager) – tilbrakte natten på ULLEVÅL …igjen!

Her kommer en liten update på Markus sin vektøkning.. Da vi var på sykehuset lørdag, fikk vi et strengt amme/mate opplegg, dette skal vi følge til han tar igjen fødselsvekten sin. (Forhåpentligvis innen fredag da vi har ny kontrollveiing hos vår JM) Problemet er bare at Markus har gulpet/kastet opp store deler av måltidene sine. Vi begynt å bli bekymret for om han fikk i seg næring i det hele tatt. Det kommer rett etter han er ferdig å spise, det kommer uansett om han sitter, ligger, osv. Jeg rekker ikke en gang å ta ha opp for å rape før det kommer. Det kan komme som «sprut-oppakst» eller bare renne ut av munnen hans. Felles for alle gangene er at det som kommer opp, er signalgult/neongult! Og er en blanding av oppkast og slim, pluss at det konmer myyye! – hver gang! Ofte så mye at jeg må bruke 3-4 store gulpekluter til å tørke han. Det går konstant en vaskemaskin og tørketrommel i dette huset! Med 4 små gutter, en mann som jobber og når det da i tillegg gulpes i senger, på oss, på tepper … Alltid fullt i våre 3 skittentøyskurver …

image

Sånn ser man ut når man blir stukket ...

Sånn ser man ut når man blir stukket …

Derfor ble det nok en tur til Ullevål igår kveld. Vi ble tatt imot av en ny jordmor, han ble veiet. Tenke seg til, lille Markus har lagt på seg hele 250 gram siden lørdag! Det er jo helt strålende! Da ble vi beroliget med at han faktisk får i seg litt næring og, til tross for at mye kommer opp. Barnelegen kom å undersøkte han. Alt var fint og han ble «godkjent». Hun bestilte en del prøver for å utelukke andre ting. Vi måtte vente en en god stund på dette. Da hun som skulle ta prøvene endelig kom, var klokken nærmere 02.00 inatt. Etter 45 min kom hun tilbake til, fordi hun glemte å ta en prøve. Markus måtte igjen vekkes og kles av, før hun kunne ta den siste blodprøven. Vi fikk beskjed om vi ville få prøve resultatene i løpet av to timer! Da var det bare å legge seg til rette på den deilig (NOT) sofaen og håpe på noen minutter med søvn.

image

..mens vi venter ..

..mens vi venter ..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en lang natt. Nøyaktig to timer senere kom JM og barnelegen å vekket oss, for vi sovnet alle tre. Det var ikke funnet noe galt på noen av prøvene. En lettelse! Markusen vår er frisk, hvorfor han kaster opp er det ingen som kunne svare på. Det var heller ikke noe mistanke om problemer med lukkemuskelen. Beskjeden var bare å følge med dersom fargen eller konsistensen på det som kommer, endrer form eller farge. Da må vi tilbake. Vi var hjemme igjen 05,00 og snille tante Nina som passet de andre 3 guttene, kunne dra hjem. (eller rett på jobb) Vi fikk en knapp time på øyet, før guttene våknet og hverdagen igjen kunne begynne! Daniel er hjemme fra skolen idag, da han er super forkjølet. I skrivende stund sitter han å lærer seg nye, kule trylletriks! Markus ligger oppå meg (god & mett og ferdig med å gulpe) og jeg kjenner jeg er rimelig trøtt …

Er det noen av dere som har erfaring med barn som kaster opp/gulper – uten å få svar på hvorfor de gjør det? Del gjerne med meg!

L

 

Annonser

Daniel (6,5), Sebastian (2) & Jonathan (1) er blitt STOREBRØDRE til Markus!

18.januar 2016. 7 dager før termin, kom endelig bittelillebror, Markus!

Natt til mandag kl. 00.00: Jeg klarte ikke å sovne, lå med Sebastian som heller ikke fikk sove. Akkurat i det jeg var i ferd med å sovne, våknet jeg til og hadde vondt, antok det bare var maserier. Igjen prøver jeg å sove, men får det ikke til. Ble sittende i sengen sammen med Sebastian å vugget meg igjennom «maseriene». Da klokken ble 02.00 vekket jeg Robert å ba han gi meg en varmeflaske. Han var helt i ørska og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne gjøre det selv. Istenfor ber han meg sette meg ned på sengen så vi kan prate litt! Som om jeg ville prate! Han blir igjen dyttet til og forstår raskt at han faktisk må stå opp. Jeg fikk varmeflasken min og blir sittende i sengen litt til. Denne gangen med rie-teller appen min og skjønner raskt at NÅ skjer det!

født 7 dager før termin 🍼

født 7 dager før termin 🍼

 

Klokken 03.00: Jeg ringte sykehuset for å informere om at vi snart er på vei og ringte bestefar som kom for å være sammen med guttene. På det tidspunktet da vi satt oss i bilen hadde jeg skikkelig vondt  og måtte minne meg selv på å ikke få panikk og slappe av i kroppen. Nå hadde smerten endret seg og jeg begynte å føle at jeg måtte presse. Jeg har veldig lav smerteterskel og er alltid redd for å få panikk og miste kontrollen. Ga Robert tillatelse til å klapse til meg om jeg ble ukontrollert – men heldigvis slapp han å gjøre det 🙂

Vi ankom Ullevål kl 04.15 og fikk parkert bilen. Kom oss opp på fødeavdelingen. Nå begynte jeg å bli bekymret for om jeg faktisk hadde noe åpning i det hele tatt, tenk om jeg bare trodde jeg var i fødsel, men ikke var det likevel.. Ble undersøkt og hadde full åpning! Jeg kunne begynne å presse med en gang! Jordmor brukte 10 min på å gjøre klart til fødsel og fikk inn en JM til og barnepleier. Derfra gikk det veldig fort. Jeg hadde kun noen få men veldig effektive pressrier og 15 minutter etterpå var Markus født! Jeg tok han imot helt selv! 29 minutter etter vi parkerte utenfor sykehuset!  Lykke! 

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus 🍀

Markus🍀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Daniel har allere vært å hilst på sin nye lillebror, de to minste var hjemme med bestefar. Jeg ville aller helst reist hjem med en gang etter fødselen og vært hjemme da guttene våknet – men det fikk jeg ikke lov til. Markus må igjennom legevisitten ( som skjer om morgenen ) først og hørselstesten. Så da sitter vi her på pasienthotellet og lengter hjem 🙄

Lille Markus ble født mandag 18.01.2016, kl 04.44, veide 3480 gram, var 50 cm lang og hadde en hodeomkrets på 35 da han ble født. Han er nå rukket å bli over 1 døgn og har for det meste sovet seg igjennom natten inntil/oppå meg. Mens jeg har brukt natten til å ligge å snuse og stirre på min nyfødte, lille baby! Jeg kjenner på en enorm følelse: jeg er lykkelig! 💙 Nå gleder jeg meg vilt til å endelig komme hjem til de tre storebrødrene som venter i spenning på bittelillebror!

L 🍼 – endelig 4 barnsmamma!