Stikkordarkiv: bittelillebror

Markus BLIR OPERERT onsdag morgen @ Rikshospitalet! Jeg er REDD!!

Da er det endelig bekreftet: Markus blir operert imorgen (onsdag) tidlig! Jeg er glad for at vi har fått noe å forholde oss til. Det er ikke aktuelt å gå inn å ta vevsprøve av denne kulen før operasjonen. Det gjøres under operasjonen. Selve operasjonen tar 2 timer + ! Denne gangen får jeg ikke være med inn for å være der til narkosen er gitt. Visstnok fordi han er nyfødt, hadde han vært større hadde det vært lov. Vi kan følge han nesten helt inn på operasjonssalen, sa Dr.Christian. (Ser for meg sånn Grey’s Anatomy: Den lille sengen med enda mindre Markus oppi, trilles inn en hvit dobbelt dør. Før legene forsvinner med han og dørene smeller hardt igjen rett opp i ansiktet mitt!) Han slipper ny runde ned kontrastvæske og røntgen idag, det var bra. For sist gang brukte de over 3 timer på samme undersøkelse. Godt å slippe den påkjenningen for han. Her sparer vi alle krefter til imorgendagen!

image

Jeg innså en ting inatt, at jeg er redd! Skikkelig redd! Redd for at det skal være noe alvorlig med Markus. Redd for hva legene vil si til oss. Redd for operasjonen M skal igjennom. Redd for at det skal oppstå komplikasjoner. Akkurat nå føles det som om jeg er redd for ALT!

image

Nytt «hjem»?

sykehus mat frister ikke alltid...

sykehus mat frister ikke alltid…

Rikshospitalet er Markus og mitt nye hjem for en stund. Da er det godt å vite at alle her tar godt vare på lille M og er varme & omsorgsfulle. (Foruten de to fjolsene 😜) Det skal de ha for, de som jobber her er profesjonelle. Likevel er de flinke til å forklare så jeg faktisk skjønner hva de mener. De bryr seg virkelig om lille M. De spør om Daniel, Sebastian og Jonathan. De lytter mens jeg skravler i vei. Jeg blir jo godt kjent med de som er primærkontaktene til Markus – og de er helt supre!

En god nyhet idag: Markus har gått sakte, men sikkert opp i vekt! Nå gjenstår det kun 80 gram for å ta igjen fødselsvekten sin. Så nærme har han ikke vært før. Endelig går det riktige veien med vekten. Det er ikke lenge til han må faste til operasjonen imorgen, men enn så lenge så får han litt melk i sonden.

Markus har sovet store deler av dagen. Han er enda litt slapp etter narkosen igår og lader opp til ny narkose og operasjon imorgen. Robert har vært her sammen med oss på dagen. For første gang på nesten 5 dager, fikk jeg frisk luft! Vi var på Ullevål for å handle litt klær til meg. Deilig å komme ut og se andre enn hvite og grønnkledde mennesker! Vi kjøpte med Fastelavensris til de søte sykepleierne som passer på Markus.

Robert & jeg spiste lunsj da vi kom tilbake til sykehuset og koste oss med den gule obligatoriske sykehus-saften, kaffe & wienerbrød etterpå, (selvsagt i gangen, hvor vi har vår faste plass) For en kort stund, lot jeg sykehus være sykehus, og nøt litt tid med mannen min 💙

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter 😜

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter

image

Dette frister mer enn sykehus-maten 😜

image

Nå er det bare å manne seg opp til operasjonen, og tenke positiv! Akkurat kjenner jeg at jeg er rolig, men vet tankene kommer igjen så fort jeg er alene. I skrivende stund har jeg en sovende, snorkende gutt på magen min. I disse øyeblikkene, blir det meste glemt.

Linn & Markus 💙

Annonser

Mens vi venter på operasjon @ Rikshospitalet!

… er det ikke mye fornuftig å finne på. Jeg bare sitter her i sengen og stirrer ut av vinduet når ikke Markus er her. For å få tiden til å gå var jeg i kiosken å kjøpte noen blader. De ligger stadig urørte og kommer vel til å forbli urørte også. Jeg forsøkte å finne noe å se på, på Netlfix eller HBO, men finner ikke noe jeg klarer å konsentrere meg om å se. Jeg bare tenker! Grubler på alt og ingenting. Funderer på hva det kan være i magen til M som ikke er som det skal. Frykter ting. Blir små-gal egentlig…

Jeg har nå «lånt» han fra vaktrommet litt, for jeg liker best å være alene med han. (låne min egen nyfødte sønn, faktisk) Ikke ha sykepleier, leger og andre barn/foreldre rundt meg, sånn som det er på vaktrommet. Det er godt å stirre på han. Jeg liker å stirre på guttene mine når de sover – det høres rart ut, men jeg liker det. Så stryker jeg litt på de, hvisker at jeg elsker de og koser litt mer på de. Hver kveld før jeg legger meg, er jeg inne hos alle 4 og stirrer, hvisker og koser. Det er tøft å være borte fra de tre store guttene også. Jeg savner de enormt, selv om jeg snakker med de alle, flere ganger om dagen.

imageimage

Det er ganske ensomt å være på sykehus. Spesielt på kvelden/natten, når det er helt stille i gangene og dempet belysning. Jeg må innrømme at jeg har fått et nytt kveldsrituale, det består verken av kos eller stryking. Men av tårer! Jeg gråter mine modige tårer! (begynner å lure på om jeg faktisk liker å gråte, for det føles litt ok ut etterpå…) Se for dette: jeg sitter med er glass med rødt/gult saft (veldig typisk sykehus), pumper melk og gråter mens jeg ser på en eller annen dårlig film på TV… Sånn er kveldene på sykehus når man er alene og kvelden nærmer seg. Klokken 02.00 inatt var jeg sulten og tok med meg M ut i sengen og med IV stativet på slep, for å jakte på litt mat. Der møtte jeg på en av legene fra UL undersøkelsen og ble sittende å prate med han. Han var veldig hyggelig og fortalte meg mer om hva som ventet imorgen. Jeg fikk forklart mer om narkosen – det er noe jeg gruer meg til. Men ble faktisk noe beroliget etter samtalen. Det er ikke uten grunn at Rikshospitalet er landets beste på barn! Jeg føler lille M er i de beste hender og er trygg!

Markus er vel tilbake på vaktrommet og jeg skal gjøre mitt beste for å få noen timer med søvn. Det blir en lang dag igjen imorgen, heldigvis for meg, kommer Robert hit så fort de 3 store guttene er kjørt på skole/brh. Det blir godt å ha han her også!

L 🍀

 

 

Annonser

Daniel (6,5), Sebastian (2) & Jonathan (1) er blitt STOREBRØDRE til Markus!

18.januar 2016. 7 dager før termin, kom endelig bittelillebror, Markus!

Natt til mandag kl. 00.00: Jeg klarte ikke å sovne, lå med Sebastian som heller ikke fikk sove. Akkurat i det jeg var i ferd med å sovne, våknet jeg til og hadde vondt, antok det bare var maserier. Igjen prøver jeg å sove, men får det ikke til. Ble sittende i sengen sammen med Sebastian å vugget meg igjennom «maseriene». Da klokken ble 02.00 vekket jeg Robert å ba han gi meg en varmeflaske. Han var helt i ørska og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne gjøre det selv. Istenfor ber han meg sette meg ned på sengen så vi kan prate litt! Som om jeg ville prate! Han blir igjen dyttet til og forstår raskt at han faktisk må stå opp. Jeg fikk varmeflasken min og blir sittende i sengen litt til. Denne gangen med rie-teller appen min og skjønner raskt at NÅ skjer det!

født 7 dager før termin 🍼

født 7 dager før termin 🍼

 

Klokken 03.00: Jeg ringte sykehuset for å informere om at vi snart er på vei og ringte bestefar som kom for å være sammen med guttene. På det tidspunktet da vi satt oss i bilen hadde jeg skikkelig vondt  og måtte minne meg selv på å ikke få panikk og slappe av i kroppen. Nå hadde smerten endret seg og jeg begynte å føle at jeg måtte presse. Jeg har veldig lav smerteterskel og er alltid redd for å få panikk og miste kontrollen. Ga Robert tillatelse til å klapse til meg om jeg ble ukontrollert – men heldigvis slapp han å gjøre det 🙂

Vi ankom Ullevål kl 04.15 og fikk parkert bilen. Kom oss opp på fødeavdelingen. Nå begynte jeg å bli bekymret for om jeg faktisk hadde noe åpning i det hele tatt, tenk om jeg bare trodde jeg var i fødsel, men ikke var det likevel.. Ble undersøkt og hadde full åpning! Jeg kunne begynne å presse med en gang! Jordmor brukte 10 min på å gjøre klart til fødsel og fikk inn en JM til og barnepleier. Derfra gikk det veldig fort. Jeg hadde kun noen få men veldig effektive pressrier og 15 minutter etterpå var Markus født! Jeg tok han imot helt selv! 29 minutter etter vi parkerte utenfor sykehuset!  Lykke! 

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus 🍀

Markus🍀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Daniel har allere vært å hilst på sin nye lillebror, de to minste var hjemme med bestefar. Jeg ville aller helst reist hjem med en gang etter fødselen og vært hjemme da guttene våknet – men det fikk jeg ikke lov til. Markus må igjennom legevisitten ( som skjer om morgenen ) først og hørselstesten. Så da sitter vi her på pasienthotellet og lengter hjem 🙄

Lille Markus ble født mandag 18.01.2016, kl 04.44, veide 3480 gram, var 50 cm lang og hadde en hodeomkrets på 35 da han ble født. Han er nå rukket å bli over 1 døgn og har for det meste sovet seg igjennom natten inntil/oppå meg. Mens jeg har brukt natten til å ligge å snuse og stirre på min nyfødte, lille baby! Jeg kjenner på en enorm følelse: jeg er lykkelig! 💙 Nå gleder jeg meg vilt til å endelig komme hjem til de tre storebrødrene som venter i spenning på bittelillebror!

L 🍼 – endelig 4 barnsmamma!

Annonser

GLEMTE å mate nyfødte bittelillebror! ( mareritt ) , JULEtrefest & SNØ, snø og mer SNØ!

Det er ingen hemmelighet at når man er fødeklar (eller «bare gravid» og for den saks skyld) så er det ikke alltid like lett å finne en behagelig liggestilling eller å sovne. Problemet mitt om dagen (natten) er sistnevnte. Inatt fikk jeg bare ikke sove – så jeg sovnet en eller annen gang etter 03.17. Det passet jo strålende med tanke på at det var min tur til å stå opp tidlig med guttene… Heldigvis bestemte Jonathan seg for å sove lenge – hvilket han ikke bruker å gjøre, så han sov helt til 07.30. Da kan jeg ikke klage!

Har du opplevd sånne rare drømmer under svangerskapet? Husker ikke helt hvilket svangerskap det var, men har flere ganger tidligere drømt om hverdagslige ting, men i det jeg våkner – så gråter jeg! Skikkelig rart!

mareritt ...

mareritt …

 

Jeg leste på appen min for noen uker tilbake at man ofte har rare drømmer når man er gravid. I mitt tilfelle er jeg som regel for trøtt til i det hele tatt å huske om jeg har drømt noe når jeg våkner. Men idag morges så våknet jeg med et skikkelig støkk i magen – og et kjærlig klask i ansiktet av Jonathan som omtrent satt oppå meg. Jeg drømte at bittelillebror var født og at jeg ikke hadde ammet han i det hele tatt. Istedenfor å amme han, stod jeg ute å pratet med 3 av naboene mens de måket snø. Herregud!! Hvem er det som prioriterer å snakke med naboene sine fremfor å mate sin nyfødte baby?! Lykkelig over at dette bare var en drøm, kunne jeg stå opp og dagen begynne! Passe sjokkert ble jeg da jeg kom ned å så hvor MYE det hadde snødd i løpet av natten. Faktisk så mye at jeg ikke fikk opp ytterdøren uten å bruke makt …Etter frokost var vi ute en tur, men det var rett og slett for mye snø for Jonathan, så jeg gikk raskt inn igjen med han. Robert fikk endelig brukt snøfreseren sin!

 

lager snøengler

lager snøengler

myyye snø og det snør enda ...

myyye snø og det snør enda …

 

På formiddagen idag var det JULETREFEST i barnehagen! Når utgangspunktet er 2 trøtte gutter (derav en som burde sovet før vi dro, men ikke gjorde det og en annen som var helt i hundre) , vi er for sent ute (som vanlig når vi skal noe) ,en sliten & gravid mamma  og en pappa som aller helst ville være hjemme å se Tour de Ski- da er det ikke like sikkert at det vil bli vellykket. Men det var hyggelig! Kombinasjonen barn / venner, pølser, kaker og julenissen med godteriposer slår aldri feil! Ellers har ettermiddagen vært full av lek, brannbilkjøring, biljakt ( fordi brannbilen blir jaget av politiet ), Karsten & Petra og selvsagt TOG! Med andre ord en helt vanlig, søndag hos oss! Foruten at Robert til stadighet må ut å starte snøfreser`n 🙂

image

på vei hjem fra juletrefest

 

Hva har du gjort på denne søndagen? Håper den har vært fin 🙂

L <3