Stikkordarkiv: utålmodig

Markus BLIR OPERERT onsdag morgen @ Rikshospitalet! Jeg er REDD!!

Da er det endelig bekreftet: Markus blir operert imorgen (onsdag) tidlig! Jeg er glad for at vi har fått noe å forholde oss til. Det er ikke aktuelt å gå inn å ta vevsprøve av denne kulen før operasjonen. Det gjøres under operasjonen. Selve operasjonen tar 2 timer + ! Denne gangen får jeg ikke være med inn for å være der til narkosen er gitt. Visstnok fordi han er nyfødt, hadde han vært større hadde det vært lov. Vi kan følge han nesten helt inn på operasjonssalen, sa Dr.Christian. (Ser for meg sånn Grey’s Anatomy: Den lille sengen med enda mindre Markus oppi, trilles inn en hvit dobbelt dør. Før legene forsvinner med han og dørene smeller hardt igjen rett opp i ansiktet mitt!) Han slipper ny runde ned kontrastvæske og røntgen idag, det var bra. For sist gang brukte de over 3 timer på samme undersøkelse. Godt å slippe den påkjenningen for han. Her sparer vi alle krefter til imorgendagen!

image

Jeg innså en ting inatt, at jeg er redd! Skikkelig redd! Redd for at det skal være noe alvorlig med Markus. Redd for hva legene vil si til oss. Redd for operasjonen M skal igjennom. Redd for at det skal oppstå komplikasjoner. Akkurat nå føles det som om jeg er redd for ALT!

image

Nytt «hjem»?

sykehus mat frister ikke alltid...

sykehus mat frister ikke alltid…

Rikshospitalet er Markus og mitt nye hjem for en stund. Da er det godt å vite at alle her tar godt vare på lille M og er varme & omsorgsfulle. (Foruten de to fjolsene 😜) Det skal de ha for, de som jobber her er profesjonelle. Likevel er de flinke til å forklare så jeg faktisk skjønner hva de mener. De bryr seg virkelig om lille M. De spør om Daniel, Sebastian og Jonathan. De lytter mens jeg skravler i vei. Jeg blir jo godt kjent med de som er primærkontaktene til Markus – og de er helt supre!

En god nyhet idag: Markus har gått sakte, men sikkert opp i vekt! Nå gjenstår det kun 80 gram for å ta igjen fødselsvekten sin. Så nærme har han ikke vært før. Endelig går det riktige veien med vekten. Det er ikke lenge til han må faste til operasjonen imorgen, men enn så lenge så får han litt melk i sonden.

Markus har sovet store deler av dagen. Han er enda litt slapp etter narkosen igår og lader opp til ny narkose og operasjon imorgen. Robert har vært her sammen med oss på dagen. For første gang på nesten 5 dager, fikk jeg frisk luft! Vi var på Ullevål for å handle litt klær til meg. Deilig å komme ut og se andre enn hvite og grønnkledde mennesker! Vi kjøpte med Fastelavensris til de søte sykepleierne som passer på Markus.

Robert & jeg spiste lunsj da vi kom tilbake til sykehuset og koste oss med den gule obligatoriske sykehus-saften, kaffe & wienerbrød etterpå, (selvsagt i gangen, hvor vi har vår faste plass) For en kort stund, lot jeg sykehus være sykehus, og nøt litt tid med mannen min 💙

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter 😜

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter

image

Dette frister mer enn sykehus-maten 😜

image

Nå er det bare å manne seg opp til operasjonen, og tenke positiv! Akkurat kjenner jeg at jeg er rolig, men vet tankene kommer igjen så fort jeg er alene. I skrivende stund har jeg en sovende, snorkende gutt på magen min. I disse øyeblikkene, blir det meste glemt.

Linn & Markus 💙

Mens vi venter på fødsel: søndagsLUKSUS, bestevenninde & PAPEGØYE!

Ikke bare var det min sove lenge-morgen idag, men jeg sov ganske greit inatt og ( 2 netter på rad – hva er sjansene for det?! ) Da kan jeg ikke virkelig ikke klage! Da jeg kom ned til guttene, ble jeg overøst med gode klemmer og kyss. Solen skinte og det var en virkelig god morgen! Som vanlig  i helgen var det  leker overalt, ingen som kler på seg før laaaangt utpå dagen – med andre ord: en helt vanlig søndag. For øvrig har Sebastian gått i pysj i hele dag …

morgenstemning utenfor!

morgenstemning utenfor!

 

 

 

 

 

 

 

På formiddagen idag hadde jeg en date med min beste venninde, vi skulle til Mireille å fikse neglene våre. Er ikke det hverdagsluksus så vet ikke jeg! Det er virkelig ikke ofte jeg går ut av huset alene. Helt alene! Det er også luksus, skal jeg si deg. Som alltid når vi tre er sammen, er det kjempekoselig og skravling på høyt nivå. Mireille har en papegøye som heter Jako, som er veldig morsom! Han snakker litt og sa «natta» da vi skulle gå. Jeg ble helt fascinert av han! Da jeg kom hjem viste jeg bilde av han til Jonathan, og han pekte ivrig og sa » BÆ»! (vi øver stadig på dyr …)

Jako!

Jako!

takk, Mireille!

takk, Mireille!

8 dg igjen til termin!

8 dg igjen til termin!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Idag er det ifølge appen min, bare 8 små dager igjen til termin! 8 dager burde gå fort, men akkurat nå føles det nesten som om tiden står bom stille! Jeg vet jeg er alt for utålmodig, men når jeg er nær som nå – så klarer jeg bare ikke å styre meg. Jeg er faktisk så klar for å føde, at bagen står klar på gjesterommet, bilstolen står klar i gangen og julebrusen (som jeg har fått skikkelig cravings etter) ligger i vesken, klar til å inntas! Det eneste kjipe (foruten at tiden går så innmari sakte) er at jeg ikke har et eneste tegn på at det skal skje SNART! Tips til å få tiden til å gå fortere?

L

Teller ned dager mens jeg venter på FØDSEL – stadig mer utålmodig, en tur på SYKEHUSET & barneTV

Ifølge appen min, så gjenstår det 12 små dager til termin og 95,7 % av svangerskapet er gjennomført. Ikke verst det om man ser sånn på det. Snur man det og tenker at det 12 (!) dager igjen, så er det leeenge for en som for alvor har begynt å bli utålmodig. Frem til har jeg følt at tiden har gått fort og jeg har knapt rukket å tenke på det som snart skal skje. Men er jeg så nærme at NÅ tenker jeg på det – jeg tenker på det hele tiden. Og tiden går saaakte – til tider føles det som om den står helt stille. Hva gjør du for å få tiden til å gå? Jeg spiser appelsiner, jeg… Flere om dagen! Fått helt kick! For øvrig bedre enn smash som jeg hadde for noen uker siden. Kunne spise en hel bolle med smash hver dag …

12 dg igjen til termin

12 dg igjen til termin-en liten evighet …

mine favoritter om dagen!

mine favoritter om dagen!

tjukkebolla!

tjukkebolla

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Morgenen startet alt for tidlig som vanlig, med alle 3 guttene i sengen vår og Bakgårdsgjengen på tv`n! Alltid like koselig å bruke litt på å våkne ordentlig ( eller å slumre 10 min mens de ser på tv … ) før dagen for starter for fult. Heller ikke idag var det noen store protester da det skulle kles på. Frokosten gikk som en drøm, uten (alt for) mye kaviar, syltetøy og rekesalat på gulv, i håret eller på klær! Jeg rakk til og med å drikke en halv kaffe, ikke verst det! Med andre ord: en riktig god start på dagen! Ikke like god fortsettelse da jeg kommer ut å ser det står -16 grader i bilen og den er full av is… Jonathan ble levert i barnehagen og Daniel ble kjørt på skolen. Sebastian hadde time på sykehuset for å ta noen blodprøver. Han har nemlig klaget over masse vondt i magen over en lengre periode – så vi skal sjekke ut at det ikke er noe galt eller noen form for allergi.( mistenker at et kan være melkeallergi ) Vi prøvde å ta blodprøver hos fastlegen, men det var ingen suksess så vi ble henvist videre til sykehuset. Det gikk faktisk ( -og det hadde jeg ikke trodd ) fint, selvsagt litt hyl og gråt, men det hører til. Etterpå fikk han velge en premie, han valgte en liten elg! Det kuleste var premien han fikk av pappa: Et TOG!

TOG premie!!

TOG premie!!

Daniel sluttet tidlig på skolen idag og han og jeg har hatt en koselig formiddag med bowling og golf på Wii. Nå skal vi hente de to andre i barnehagen.

Ha en strålende ettermiddag!

L 🙂

Utålmodig & fødeklar – vil gjerne føde NÅ … Noen andre? (klage innlegg … )

Her sitter jeg i sofaen, med bena slengt på bordet Jeg prøver å se på tv, men magen blokkerer utsikten sånn jeg sitter/ligger – så det er bare å gi opp. Ipaden balanserer på magen, mens bittelillebror turner rundt for fullt inni der og gjør sitt beste for at jeg ikke skal få gjøre det jeg vil aller mest akkurat nå: slappe av! Mens jeg sitter her, prøver jeg å kjenne etter tegn på at jeg snart skal føde. Virkelig kjenner etter. Overalt i kroppen. Etter alle svangerskapene begynner jeg å kjenne kroppen min godt nå og innser fort at det er ingenting – INGENTING – som tyder på at det er fødsel rett rundt hjørnet. Kanskje like greit når jeg sjekker appen min, som til stadighet minner meg på om at jeg kun har 7 % av sjekklisten klar …

 

image

Jeg er kjent for å være utålmodig og være en kontrollfreak. Aller helst skulle jeg likt å vite at den dagen skal jeg føde og helst klokkeslett og – slik at jeg får alt inn i kalenderen min. Dessverre (for meg) så er det ikke sånn det fungerer, så jeg innser at jeg ikke har noe annet valg, enn å vente. Vente, vente og vente! Noen andre som nærmer seg fødsel og som begynner å bli utålmodige? Missforstå meg rett, jeg er ikke lei (enda, ihvertfall) – bare veldig, veldig, veldig utålmodig! LEI derimot blir jeg når folk til stadighet spør meg om jeg begynner å bli lei! Jeg bestemte meg faktisk tidlig i svangerskapet for å ikke bli det. Siden dette trolig er siste barnet jeg noen gang skal ha i magen – har målet vært å NYTE det! Til en viss grad har jeg virkelig klart det, men nå mot slutten begynner utålmodigheten å ta over.

Det er ikke vanskelig å nyte de små, magiske øyeblikkene han sparker og verden står stille et lite øyeblikk. På den andre siden, ikke fullt så behagelig når jeg prøver å sove litt og han bokser og snurrer rundt – alt for å «forstyrre» meg.

Når guttene kommer å vil kose med bittelillebror ( eller trykke på den utstående navlen min ), syns jeg det er veldig koselig. På den andre siden, ikke like deilig når de to minste bruker magen min som trapp for å komme opp i vinduskarmen bak sofaen.

Jeg innser nå at jeg ikke kommer til å savne å være gravid! Dersom du har noen tips eller kjerringråd for å få fortgang i ting – legg gjerne igjen en kommentar! Jeg prøver og lover å holde deg oppdatert om hvordan det går 🙂

L 🍼