Stikkordarkiv: Rikshospitalet

Følelser?Jeg føler meg SNYTT, FØDEsang & Markus 3 uker idag @ Rikshospitalet!

Da Markus ble født for nøyaktig 3 uker siden var dette sangen jeg husker ble spilt på radioen på vei til sykehuset. Robert kjørte (litt) for fort, det var midt på natten, glatt og kaldt som pokker. Jeg husker jeg satt å bet tennene sammen for harde livet på et håndkle jeg hadde med meg. (har en tradisjon for å ta med et håndkle når jeg skal føde, vet aldri når man får bruk for det..) Mens jeg tenkte at «presser jeg nå, så kommer’n«! Samme sang hørte på radio to dager før Markus ble operert. Det er ingen tvil, lille M er min engel!

På en måte føles det som en evighet siden han ble født, fordi vi har tilbragt over halvparten av tiden på Ullevål eller Rikshospitalet. På den andre siden er fødselen friskt i minnet. Jeg unner virkelig ingen denne opplevelsen. Ingen kommende mødre ser for seg nyfødt tiden sånn: en baby man knapt kan løfte opp på grunn av slanger/ledninger overalt etter en 3,5 timer lang operasjon. At ammingen utgår for babyen ikke kan få annet enn intravenøst. Jeg er nesten litt bitter fordi jeg ble snytt for fødselen. 29 min fra parkering til han er ute og et par press, kan knapt kalles for fødsel! Enda mer bitter er jeg fordi lille M og jeg skulle vært hjemme NÅ. Vi skulle vært godt inne i hverdagen som storfamilie! Rutiner skulle vært på god ve til å være innarbeidet, 3 storebrørdre skulle begynt å bli kjent med bittelillebroren sin. Vi skulle alle vært samlet.

Jeg skjønner at jeg ikke skal klage for mye. Lille M sin operasjon var vellykket og han kommer seg litt og litt for hver dag. Her inne har jeg snakket med andre foreldre som er igjennom langt tøffere operasjoner enn det M har vært. Tøffere skjebner, mer usikker fremtid og mye lengre sykehusopphold. Likevel så føler jeg at jeg bare må få det ut. Jeg sitter her og har fått kjenne på hele følelsesregisteret mitt den siste tiden, fra sinnsyk glede da han ble født – til redselen, ensomheten, sinnet, savnet og det aller verste syns jeg, nemlig usikkerheten. Etter dagens legevisitt fikk jeg beskjed om at tumor prøven vil jeg først få svar på ilø av uken. Uken! Så det en tålmodighetsprøve også. Mange ganger har jeg lurt på «hvorfor akkurat min baby»? Uten at jeg har blitt noe klokere på det.

Sånn! Det var dagens utblåsning …

L

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

 

 

Dårlig SAMVITTIGHET, lange dager, lite å gjøre-trenger TIPS @ Rikshospitalet

Det er ingen hemmelighet at dagene blir lange når man er på sykehus over en lengre periode. Jeg lever virkelig i sykehus-boblen! Jeg aner ikke hva klokken er eller hvilket dag og dato det er. (Har knapt fått med meg at kalenderen har skiftet måned) Her inne har jeg mistet tidsperspektivet fullstendig.

På grunn av manglende søvn, var den første uken her var den tyngste. Jeg fikk dårlig samvittighet om jeg gikk fra Markus for tidlig på kvelden. Ofte ble jeg sittende til kl 2 og 3 på natten, før jeg gikk. Og jeg var tilbake før nattevaktene gikk av vakt kl 07.00. Alt jeg gjorde var å sitte inne hos han, med han oppå meg. Enda tilbringer jeg mange, mange timer sånn – men dog noen færre enn første tiden. Derfor trenger jeg tips til enten filmer/serier jeg kan se på eller noe annet jeg kan gjøre her inne! Blogger å følge! Hva som helst! Ellers blir jeg veldig glad for besøk – så det er bare å besøke oss!

L

image

Inatt delte jeg seng med … @ Rikshospitalet !

… Sebastian, Jonathan & Robert! Uten tvil en av de bedre nettene så langt på Rikshospitalet! De kom inn på formiddagen igår, men ble værende hos oss til idag! Ikke planlagt overnattingsbesøk, så vi hadde verken velling/flaske til Jonathan eller bleier eller rene klær til neste dag. En rask tur i butikken og problemet var løst. Snakk om påfyll for mammahjertet! Savnet Daniel, men han er hos Pappa’n sin denne helgen. Han kommer til uken og det gleder jeg meg masse til! Det var veldig trangt med to små mellom oss, på to enkelt senger (de vet å ta seg stooor plass om natten…) Men så koselig når jeg våknet av at Jonathan dasker meg litt ansiktet og smiler fra øret til øret! Ikke minst var det koselig å stryke på de og stirre på de mens de sov.

Blidfiser 💚💚

Blidfiser 💚💚

Vi spiste fastelavensboller i sengen, chips & eplejuice til frokost mens vi så på Dr. Mac Stuffins på iPaden og koste oss skikkelig. Det var trist å si hadet da de dro. Heldigvis var jeg ikke ensom lenge!

Pappa kom å hentet med for å ta med med på luftetur! Vi dro til en kafé ved Frognerparken og spiste lunsj. Godt med frisk luft og se på mennesker. Her er det super stille i helgene, knapt et menneske å se i gangene. Vi var til og litt kulturelle og gikk innom Oslo Museumet der. På ettermiddagen fikk vi besøk av guttenes tante, Bella og lille fetter Tobias. Idag har også vært en fin dag, med masse besøk. Utrolig så mye raskere tiden går da. er jeg vel tilbake på vaktrommet, hos lille M. Han har noe mindre aspirat, hvilket er bra. 4 gange i døgnet kan han få 5 ml melk på smokken. Han promper litt så det begynner å skje ting i magen! Nå skal vi bare kose helt til jeg skal legge meg.

4 dager etter operasjonen!

4 dager etter operasjonen!

 

God søndagskveld fra oss! Håper DIN søndag har vært fin 💙

 

Mer overraskelse & storeBRØDRE + update fra Rikshospitalet @ BARNEAVDELINGEN!

Igår kveld satt jeg å så på flere episoder av BARNEAVDELINGEN. Nå som Markus er ferdig operert syns jeg det var ok å se på. Jeg orket ikke å se på det før operasjonen. Litt for skummelt! Kirurgen som opererte lille M var med i flere av episodene. Det var også flere av sykepleierne hans. Naturlig nok var det mange sterke inntrykk, så jeg hadde mine daglige 15 min med gråt da. Utrolig sterkt å se mange av barna og deres skjebner. Spesielt når man sitter på sykehuset med en nyfødt selv.

Markus hadde veldig mye luft i magen igår, et bra tegn på at tarmene begynner å virke! Hele tiden dro de ut luft/aspirat av sonden og han prompet som bare det. Han ser ikke ut til å ha vondt i operasjonssåret eller andre steder, det er bra. Han har fått en dose fett (!) intravenøst og det vises på vekten. Han går sakte men sikkert opp. Imorges var han oppe i 3568 gram! Han får ikke pupp eller melk/MME enda, noen ganger i døgnet kan han få opptil 5 ml med morsmelk på smokken, bare for å stilne den verste sulten.

Det skal ikke mye til for å glede meg her jeg sitter i stolen min på vaktrommet – LYKKEN er…

Når to av tre storebrødre (& Robert)kommer på besøk! (Daniel hos sin pappa i helgen og er derfor ikke med) Jeg har knapt sett de andre på 8 dager! Bare snakket med de på telefonen og det kan virkelig ikke sammenlignes med å se de! Det var så koselig å se de igjen. 20 minutter på 8 dager er i underkant lite, syns jeg. Det beste var at de var glade for å se mamma igjen også! De fikk være med inn å se på Bittelillebror. Jonathan brydde seg ikke så mye, men Sebastian syns det var stas å se han. Vi lekte, kjørte traktor, politibil, møtte Iselin og lekte med tog. En helt vanlig lørdag (foruten det faktum at alt dette skjedde på Rikshospitalet og ikke hjemme på stuegulvet) Vi var til og med ute å spiste middag på Mc Donalds, ekstra stas.Så moro at da de fikk se rommet mitt, sier Sebastian «det er gøy på sykehus» …

Traktor kjøring på høyt nivå!

Traktor kjøring på høyt nivå!

Sebastian-kos <3

Sebastian-kos <3

Politibil er kult!

Politibil er kult!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når tanten din kommer med et brett full av nystekte fastelavensboller, en pose med vanlig boller til guttene som kommer på besøk og pakke til Markus. Da snakker man luksus! Så omtenksomt gjort! Jeg blir stadig overasket over hvor mye glede det er i å glede andre. Og jeg ble virkelig glad Tante Greta, tusen tusen takk for boller og pakke!

nam nam!

nam nam!

dagens manikyr :)

dagens manikyr 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når naboen og venninden din, Veronica spør om Sebastian vil komme over å bake boller, så Robert kan få slappe av litt. Itillegg klipper hun neglene på sønnen din. For dette er et mareritt hver eneste gang og vi hadde faktisk avtalt at jeg fikk gjøre det når han kom på besøk idag mot at han skulle få en gave. (såpebobler!)

Dette har virkelig vært en god lørdag! Et godt break fra en ellers ensom og til tider tøff oppgave å være pårørende til en nyfødt liten gutt på sykehus. Jeg kan ikke få takket familie og venner nok! TAKK for alt dere bidrar med, alle meldinger & mailer og så må jeg takke min mann – som har vært en super stand in for FRUBEVER daglig leder i familien Omre Jakobsen 😉 

L <3