Stikkordarkiv: Markus

Barnekreftforeningen @ Rikshospitalet! – støtt en god sak, du også!

Jeg sitter på Rikshospitalet, på avdelingen for barn med kreft og blodsykdommer. Jeg venter på at Markus skal trilles opp fra narkosen. Rundt meg høres stadig barnelatter men også gråt. Små barn som tusler rundt i gangene med IV stativet på slep. Der det henger fult av poser, deriblant cellegift. Livsviktig behandling.

Visste du at årlig får ca 180 barn kreftdiagnosen? Markus er en av de i statistikken for 2016. Mange barn må igjennom beintøffe behandlinger som cellegift og stråling. Små, skjøre kropper. Barnekreftforeningen jobber med mye forskjellig, blandt annet:

-støtte og tilrettelegge forholdene for familiene.

-bedre barnas helhetlige behandlings og rehabiliteringstilbud.

-samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna.

Dagens oppfording: støtt Barnekreftforeningen! Det koster 250-, for et familiemedlemskap. Da er du med på å støtte en veldig viktig sak!

Støtt en viktig sak 💙

Støtt en viktig sak 💙

L💙

Oppvåkningen @ Rikshospitalet!

Tiden på Rikshopsitalet går sakte… Jeg sitter stadig titter på klokken. «Skal han ikke snart trilles opp igjen?» «Tenk om de har funnet noe?» Det er ca en time siden jeg bar han ned til undersøkelsen. Han sovnet i armene mine og fikk narkosen i sengen sin. Trolig våknet han ikke før selve narkosen, han bare fortsatte å sove. Det var samme anestesilege som forrige gang så det var litt betryggende at hun var der idag og. Jeg kysset han på pannen og hvisket «mamma elsker deg» i øret hans. Det gikk overraskende bra å gi han fra meg denne gangen. Ikke som forrige gang da han skulle opereres. Da gråt jeg som bare det. Det var et skikkelig Grey’s øyeblikk!

Etter to timer går spesialsylepleieren ned for å hente han. Endelig! Selv med ryggen til og på laaaang avstand, kjenner jeg igjen gråten hans. Han er våken! Allerede! Han var litt omtåket de første minuttene, men kom raskt til seg selv og ga tydelig utrrykk for at han var sulten! Likevel så klarte han ikke helt å få puppen ordentlig i munnen.. Litt hangover etter narkosen, gitt! Kort tid etterpå, var han seg selv igjen og spiste som bare det. Han blir overvåket de neste 24 timene da han er så liten. Det er fordi små barn kan glemme å puste selv etter narkose, da spesielt når de sover.

image

Mer venting. Nå venter vi på ultralyd som skal tas av den lille kroppen. Denne skal tas «en gang i løpet av dagen.» Litt avhengig av når han våkner osv. Fredag er det gjennomgang av bilder og de andre prøvesvarene med onkologen. Frem til da, enda mere venting …

L💙

 

 

Det nærmer seg første kontroll av kreftopererte lille M …

Det er ca 9 uker siden lille Markus ble operert og kreften ble funnet. Les om da vi fikk dårlig nyheter HER ! Han er nå 12 uker og skal snart ha sin første kontroll / oppfølging. Han vil bli fulgt opp de 10 neste årene, hvorav hver 3 måned de første årene. Men dette vil bli endelig bestemt etter første kontroll og eventuelle funn. Neste uke skal vi tilbake til Rikshospitalet og møte onkologen igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig… Det er veldig spesielt å dra tilbake dit, masse følelser som dukker opp.

På mange måter har jeg «glemt» både at Markus ble operert i magen og kreften. Det føles ut som om det er en evighet siden. Samtidig føles det ut som om det var igår. Rart, ikke sant? Enda føler jeg at jeg ikke har bearbeidet fødselen eller ukene på Rikshospitalet, ferdig. Eller i det hele tatt. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme i hodet mitt, som gjør at jeg ikke har gjort det. Nylig leste jeg at plutselig kan komme en reaksjon mange måneder etterpå, opptil 6 måneder stod det. Så jeg er forberedt på at det kan skje. (og sikkert kommer til å skje)

Daniel og jeg satt en kveld for litt siden og pratet om alt mulig. Jeg liker disse kveldssamtalene våre. Bare han og jeg sitter i sengen. Plutselig sier han «mamma, onkelen til en i klassen min har kreft. Er det det samme som Markus har?» Jeg fortalte han at det finnes mange typer kreft. Han så på bittelillebroren sin og strøk han over hodet og sa «når du blir stor, så skal jeg fortelle deg at du hadde kreft!»

Uendelig mye slanger overalt ...

Uendelig mye slanger overalt …slik så lille Markus ut rett etter operasjonen sin 💙

Nå krysser vi alt som krysses kan, for at det ikke er noen kreftceller i den lille kroppen hans og tenker positive tanker! Jeg føler at lille M har vært igjennom nok nå! Du må gjerne krysse fingre, tær og hele kroppen du også.

L💜

 

Heldige meg som får tilbringe tid med denne søte karen her …

Jeg er så heldig som får tilbringe dagene hjemme med denne blide gutten! Markus er nå 12 uker alt. Det er flere uker siden han begynte å smile til oss. Nå smiler han stort sett hele tiden, alle som ser på han, får et smil tilbake. Ekstra stas er det for tre storebrødre når snakker til han og han smiler! Tiden flyr avgårde og allerede har han begynt å bable til oss. Er han i riktig godt humør, kan han bable lenge. Mon tro om han også blir som sine tre storebrødre (eller mamma’n sin) en ordentlig skravlebøtte?  Personligheten i han kommer frem og jeg innser at han er en ekte, liten person.

Mange uttrykk 🤗

Mange uttrykk 🤗

Skeptisk? 😧

Skeptisk? 😧

Altså jeg vet han er en ekte liten gutt, men det kommer alltid en tid hvor jeg bare skjønner at de er bittesmå individer! Og det er like spesielt hver gang!  Og denne tiden er akkurat !

Når jeg ser på lille Markus, så er det som om jeg blir litt forelsket i han! Lille gutten som ser på meg, smiler med hele ansiktet og viser tydelig glede over at jeg er mamma’n hans. Er ikke det magisk, så vet ikke jeg. Jeg har hatt sånne øyeblikk med alle de tre andre, da de var nyfødte også. Det er rart hvordan det er sånn og jeg er (nesten) sikker på at ingen som ikke er mamma selv, kan forestille seg den enorme forelskelsen det til tider er.  Å være mamma. Selv hadde jeg aldri klart å forestille meg det på forhånd. Det er så sinnsyk kjærlighet 💙 ikke sant?

L💙

 

 

 

 

 

Egentid, voksentid og nabotid med rødvin!

Egentid: Med fire små barn, så sier det seg selv: det er ikke ofte at jeg kjeder meg! Det er stort sett full rulle fra (alt for tidlig) morgen til langt på kveld. Når kvelden kommer er jeg ofte alt for trøtt til å gjøre noe som helst. Da vi var på sykehuset, fikk jeg en haug med blader, for å ha noe å gjøre og få tiden til å gå. (Veldig omtenksomt, men jeg orket ikke lese. Tenkte at det er fint å spare de til jeg kommer hjem) Men jeg har faktisk ikke så mye som åpnet et eneste magasin enda… Men , nå skal jeg kose meg med magasiner og jordbær, mens lille Markus sover litt oppå meg.

image

Voksentid: etter at guttene hadde lagt seg igår, fikk vi litt tid kvalitetstid. Ikke til å ha de dype, fine samtalene (som vi sikkert heller burde prioritert 😜) Men til å stress-rydde opp leker og rydde bort etter den obligatoriske fredagstaco’n. Middagen ble for øvrig brått avsluttet for Robert og min sin del, da lille Markus gulpet over halve bordet! Da var det takk for maten… Er det en ting jeg er ekspert på, så det er rydding! Les:få bort mest mulig rot på kortest mulig tid. Som regel havner det meste i Markus sin seng som står i stuen. Ofte blir rotet bare flyttet fra et sted til et annet, men kalles vel fortsatt rydding? Vi fikk nemlig besøk av våre gode naboer og venner Veroncia og Andreas. Det er jo alltid hyggelig at huset ser ryddig ut når man får besøk. Jeg fikk til og med et glass rødvin! En veldig koselig kveld med hyggelig selskap er en deilig start på påskeferien!

nabotid med gode naboer!

nabotid med gode naboer!

L💙