Stikkordarkiv: legevakten

Klønete småbarnsmamma: Vinket hadet til guttene, brakk fingeren?! Hvordan er det mulig?!

Robert har alltid sagt til meg at jeg er en kløne. Han har veldig rett i det! Jeg har en tendens til å gå på dørkarmene i huset titt og ofte, gjerne fordi jeg ser en annen vei mens jeg går. Jeg tror jeg har flere blåmerker på bena enn alle fire guttene, tilsammen! Jeg har alltid vært sånn – har jeg fortalt at jeg en gang brakk stortåen, fordi jeg smalt igjen døren oppå den … Joda … Der har du meg.

Det var morgen, jeg hadde fulgt Daniel til skolen og de to mellomste i barnehagen. Som alltid tegnet jeg hjerter og mennesker på vinduet, til Sebastians store glede. Som alltid, blåste jeg kyss og vinket gjennom vinduet. Og det var da det skjedde! Jeg banket lillefingeren så inni h%#!,% hardt inn i den stålkanten under vinduet. (Du vet den som «rammer» vinduet inn) og følte med en gang at dette var ikke bra! Så plutselig begynte det å stråle i armen min. En kort tur på legevakten, både turnuslegen og den ordentlige legen mente jeg muligens hadde brukket noe og sendte jeg til sykehuset for røntgen.

Røntgen av hånden 📸

Etter at turnuslegen og legen på legevakten lo godt av meg og forberedte meg på gips og antydninger om at jeg kanskje burde finne på en tøffere historie å fortelle hvorfor jeg hadde gips på – og fem røntgen bilder senere, ble jeg sittende å vente på dommen. Ingen brudd! Bare en kraftig forstuelse! Heldigvis!!

Så til skrekk og advarsel: om du noen gang vurderer å vinke gjennom et vindu, tenk deg om to ganger før du gjør det! Og skulle du driste deg til å gjøre det, så sørg for å ha full konsentrasjon!

Ha en strålende dag – det er helg! Har du noen helgeplaner? Hva? 

⭐️PS, følger du FruBeversHverdag på Facebook, hvor du akkurat nå kan vinne antiaging sett fra Ame Pure ⭐️

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Annonser

På legevakten: Fikk «hemoroide-krem» til å bruke i munnen…

Jonathan har vært slækk siden søndag, altså snart en uke. Først trodde jeg det var fordi han fikk de beryktede jekslene. Faktisk popppet alle på en gang, (like greit å bli ferdig med det!) For 3 dager siden fikk han et munnsår, utenpå ved siden av underleppen. Jeg tenkte ikke noe mer over det heller. Inntil igår da jeg tittet inn i munnen hans og så det jeg syntes så ut som betennelse. Dessuten luktet det rart. Men hva vet vel jeg? Jeg er ingen lege. Derfor ringte jeg legevakten. De svarte ikke, så jeg kjørte bort med han. Stadig på vent på telefonen. Da jeg kom dit spurte jeg om det var noe galt med telefonen, siden ingen svarte. Fikk surt til svar at det sikkert var fordi det var mange som ringte. Jeg verken så eller hørte noen som snakket i telefonen da jeg stod der…( de har telefonvakt rett ved siden av skranken ) Opplevde det samme for en tid tilbake da var jeg på vent i over 45 minutter. Gjorde det samme som nå, kjørte opp, gikk inn og spurte om det var noe galt med telefonen. Da lo sykepleieren godt og sa at de hadde glemt å lade telefonen! Som om det i det hele tatt var morsomt….

WTF?!

WTF?!

Som alltid på legevakten, tok ddet tiiid! Bare 4 mennesker foran oss i kø og ventet to timer. Det er herlig med en grinete gutt. For all del, jeg skjønner at det kommer inn akutt pasienter, misforstå meg rett. Det var to turnusleger på vakt. Herlig… CRP var på 13. Han tittet så vidt på Jonathan. Ikke sjekket de temp, jeg sa han hadde hatt jevnt høy feber siden søndag 39-39,5 grader. Han mente det kunne være sopp og anbefalte soppbehabdling. Men jeg skulle ikke begynne behandling før om to dager. Han skrev ned to lapper til meg. Begge deler skulle påføres 4 ganger daglig til to dager etter det var borte. Begge kunne jeg få kjøpt i skranken, sa han. Den sure sykepleieren var der fortsatt og sa (om mulig) enda mer surt «at det måtte jeg kjøpe på apoteket». Jeg dro med meg febersyke og slække Jonathan til apoteket. Viste lappene fra legen. Så spurte hun bak disken etter resepten. Resepten? Hvilken resept?! Den ene gelen var reseptfri, men soppbehandlingrn var på resept. Farmasøyten spurte om jeg hadde brukt kremen før. Nei, svarte jeg, men legen hadde sagt jeg skulle påføre med en Q tips fire ganger daglig i munnen. Han sa at den ikke skulle brukes i munnen. Den brukes blandt annet til å lindre hemoroider og smertefulle rifter i endetarmen! WTF?! Ville du brukt den på ditt barn? (Ja, før noen arresterer meg. Jeg vet det finnes to typer Xylocain, hvorav en kan brukes i munnen. Til barn over 2 år.

Jada... Ville du puttet denne i munnen?!

Jada… Ville du puttet denne i munnen?!

For å si det sånn! Jeg brukt ikke denne gelen i munnen til Jonathan. Han har heller ikke fått noen soppbehandling! (Jeg måtte stå å vente ihvertfall 30 minutter på at E-resepten kom frem ifølge sykepleieren på telefonen.) Etter andre legers mening dreier det seg om noe helt annet enn sopp. De mente det dreier seg om førstegangs munnherpes infeksjon!

L💙

Annonser

Jonathan – rampen i barnehagen 0-1 – ! En tur til legevakten …

Fredag ettermiddag. Jeg kjenner hjertet slå litt ekstra, hver gang «barnehagen» lyser mot meg på telefonen. Hvem av guttene er blitt syke og må hentes? For første gang siden i min karriere som barnehage-mamma, fikk jeg telefonen «det går bra, men det har skjedd noe. Jonathan falt!» Jonathan, tenkte jeg?? Han?? Jeg har alltid tenkt at vil det komme en sånn telefon, er det Sebastian det gjelder. Han som er høyt og lavt hele tiden. Han som absolutt ikke er redd for noenting. Han som prøver og tester ut alt. Ikke Jonathan.

På vei til legevakten..

På vei til legevakten..

Jonathan hadde altså et uheldig møte med rampen opp til inngangen til avdelingen (av metall, så klart) idag. Det gikk hardt utover pannen hans og han fikk et kutt. Heldigvis gikk det fint med både nesen og tennene. Kun et lite kutt. Snille, søte Eileen i barnehagen hadde trøstet og stripset såret. Han satt på fanget hennes da jeg kom og var ganske stille. Men gråt ikke. Han er en liten tøffing! Han blødde litt og var mest opptatt av å tørke det bort selv da vi kom hjem.

..mens vi venter...

..mens vi venter…

Vi var en tur på legevakten, for å bare sjekke om det trengtes å sys sammen. Men det trengte han ikke. Istendfor ble han limt sammen, stripset på nytt og fikk stort plaster oppå. Legen mente han hadde fått en hjernerystelse også, så jeg fikk beskjed om å vekke han lett to ganger iløpet av natten. Det var ikke så stas med legen og sykepleieren som hjalp han. Han gråt og ville ikke ha premien han fikk etterpå heller. Da jeg sa han kunne få en is i premie da vi kom hjem, ble han strålende fornøyd og tok imot båten han fikk på legevakten også. Så idag ble det dessert på guttene før middag. En annerledes start på helgen. Nå krysser jeg fingre og tær for at det ikke blir flere turer til legevakten eller sykehuset med det første, 3 turer på en uke får holde. Nå skal helgen nytes med guttene mine! Hva skal du i helgen? Uansett planer, så håper jeg du får en strålende helg!

Dagens pasient!

Dagens pasient med premien sin!

Premien!

Premien!

 

L💙

Annonser

«Er dette ditt første barn»? Hva f%*! feiler det legevakten?! Moralen er, stol ALLTID på magefølelsen!

Jeg kom over dette innlegget på Facebook tidligere igår: HER ! Les blogg innlegget.

«Er dette ditt første barn?» – om så tilfelle, hvilken rolle spiller det om man har 1 eller 7 barn? Hva faen feiler det legevakten?! La et tydelig febersykt / slapt barn sitte i mange timer uten å få komme inn til legen? Uten at CRP blir målt? Selv har jeg aldri opplevd å måtte vente lenge. Om så hadde vært tilfelle, tror jeg at jeg hadde klikket! Det verste er, når magefølelsen sier ar noe ikke stemmer og ingen tar deg alvorlig. Jeg var på legevakten med Jonathan da han var baby og turnuslegen der var så fersk at jeg fikk vondt av henne. Jeg spurte henne omtrent med en gang om hun var turnuslege, ja det var hun – helt ny på legevakten også! ( heldige meg… ) Ikke undersøkte hun han godt heller, hun skulle se i halsen hans og alle med en baby, vet at babyen gaper ikke frivillig! Så da ba hun meg ringe fastlegen dagen etter for at hun kunne sjekke halsen. Ba henne pent om å gjøre det mens jeg var der og at jeg kunne holde han fast. Jeg spurte henne rett ut om hun hadde barn selv, nei det hadde hun ikke. Nå vet jeg at ikke alle turnusleger eller legevakter som oppleves som dårlige og ukvalifiserte – vi har de siste ukene møtt mange dyktige, omsorgsfulle og gode leger og sykepleiere. Et annet eksempel på dårlig legevakt hos oss: Jeg satt på vent i over 40 min, i mellomtiden kjørte jeg den korte veien på 4 min opp dit. Da det endelig var min tur til å komme frem til skranken spurte jeg om de hadde tenkt til å svare på telefonen. Noe overasket over kompetansen deres ble jeg da jeg fikk svaret: De hadde glemt å lade telefonen!! Så lo hun godt. Skikkelig morsomt..

heldigvis har jeg en JM som tar magefølelsen min på alvor!

heldigvis har jeg en JM som tar magefølelsen min på alvor!

RIkshospitalet har tatt veldig godt vare på lille M <3

RIkshospitalet har tatt veldig godt vare på lille M <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Magefølelsen. Det opplevde nemlig jeg nylig med lille Markus, da han var 5 dager. Han spydde (ikke gulpet), gult (selvlysende gult) og i stoooore mengder. Var inne på nyfødt/barsel på Ulevåll 3 ganger på 5 dager! De to første gangene bare tittet de så vidt på han. Undersøkelsen bestod av å lytte på hjertet hans. I tillegg hadde han gått ned over 15 % av fødselsvekten sin.To ganger ble jeg sendt hjem som hysterisk mamma, selv om jeg fortalte at det ikke var mitt første barn og min magefølelse sa at noe ikke stemte. Men ingen lyttet!  Blodprøver ble først tatt 3.gangen jeg var inne med han. Først da ble han også lagt inn for UL, røntgen og mer utredning. Kort fortalte han måtte opereres i magen og legene oppdaget en kreftsvulst på binyren hans.

Konklusjonen er: STOL ALLTID på magefølelsen & morsinnstinktet! Du har som regel rett!

Har du opplevd at magefølelsen ofte stemmer? Små eller store ting?

L 💙