Fredag ettermiddag. Jeg kjenner hjertet slå litt ekstra, hver gang «barnehagen» lyser mot meg på telefonen. Hvem av guttene er blitt syke og må hentes? For første gang siden i min karriere som barnehage-mamma, fikk jeg telefonen «det går bra, men det har skjedd noe. Jonathan falt!» Jonathan, tenkte jeg?? Han?? Jeg har alltid tenkt at vil det komme en sånn telefon, er det Sebastian det gjelder. Han som er høyt og lavt hele tiden. Han som absolutt ikke er redd for noenting. Han som prøver og tester ut alt. Ikke Jonathan.

På vei til legevakten..

Jonathan hadde altså et uheldig møte med rampen opp til inngangen til avdelingen (av metall, så klart) idag. Det gikk hardt utover pannen hans og han fikk et kutt. Heldigvis gikk det fint med både nesen og tennene. Kun et lite kutt. Snille, søte Eileen i barnehagen hadde trøstet og stripset såret. Han satt på fanget hennes da jeg kom og var ganske stille. Men gråt ikke. Han er en liten tøffing! Han blødde litt og var mest opptatt av å tørke det bort selv da vi kom hjem.

..mens vi venter…

Vi var en tur på legevakten, for å bare sjekke om det trengtes å sys sammen. Men det trengte han ikke. Istendfor ble han limt sammen, stripset på nytt og fikk stort plaster oppå. Legen mente han hadde fått en hjernerystelse også, så jeg fikk beskjed om å vekke han lett to ganger iløpet av natten. Det var ikke så stas med legen og sykepleieren som hjalp han. Han gråt og ville ikke ha premien han fikk etterpå heller. Da jeg sa han kunne få en is i premie da vi kom hjem, ble han strålende fornøyd og tok imot båten han fikk på legevakten også. Så idag ble det dessert på guttene før middag. En annerledes start på helgen. Nå krysser jeg fingre og tær for at det ikke blir flere turer til legevakten eller sykehuset med det første, 3 turer på en uke får holde. Nå skal helgen nytes med guttene mine! Hva skal du i helgen? Uansett planer, så håper jeg du får en strålende helg!

Dagens pasient med premien sin!

Premien!

L💙