Stikkordarkiv: Gullkorn fra barnemunn

Avsluttning i barnehagen / skolestarter @FruBeversHverdag

En vemodig avsluttning på en flott tid 💙

Tidligere denne uken var det avsluttning i barnehagen for skolestarterne.
Jeg syns det er på grensen til vemodig at 5 åringen snart slutter i barnehagen og skal begynne på skolen. Hvor ble de årene av? 

Ny hverdag i vente

Han er jo omtrent født i barnehagen! Han har vært med dit fra han var bare noen timer gammel, han har vært der i flere år sammen med 2 storebrødre og 2 småbrødre.
Han har lært så utrolig mye på de årene! Han har fått seg bestevenner for livet, han har blitt trøstet, kost med og oppmuntret av de voksne. Den trygge kjente hverdagen skal snart bli til en ny og spennende hverdag. På skolen.

Avsluttning i barnehagen / skolestarter @FruBeversHverdag

Avsluttning i barnehagen / skolestarter @FruBeversHverdag

Avsluttning i barnehagen / skolestarter @FruBeversHverdag

Avsluttning i barnehagen / skolestarter @FruBeversHverdag

Vi har snakket mye om det å starte på skolen og han gleder seg. Dessuten merker jeg at han er klar for en ny epoke og nye eventyr. Han gleder seg til å få være sammen med storebror på skolen. Det er en stor trygghet å vite at han har ihvertfall en storebror som er der, så det ikke er så skummelt.

Husker du hvordan du syntes det var å begynne på skolen?
Ha en fin dag!

Klem,

Linn 💙

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss ut på en og annen tur, følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍

 

 

 

 

 

Annonser

Du vet du er mamma når ...

Fullfør setningen: Du vet du er småbarnsmamma når … Du går igjennnom drive in Mc Donalds. Med TRILLINGVOGN 😂

For min egen del er nøkkelordet multitasking! Jeg vet jeg er mamma når jeg multitasker. Som for eksempel:

💁🏽‍♀️Jeg står å rugger på handlevognen i butikkøen. Selv om jeg er helt alene. Klassisk, ikke sant? Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste som har gjort det!

💁🏽‍♀️Jeg smugspiser barnas godteri og hjelper til å «lete» når barnet oppdager at det mangler noe.

💁🏽‍♀️Jeg bestikker dem med iPad og godteri på sengen på morgenen, for å slumre 15 minutter lenger.

💁🏽‍♀️Jeg vet absolutt alt. Og barna blir sååå imponert over alt jeg kan!

💁🏽‍♀️Jeg klarer å ha fire forskjellige samtaler på en gang! (Og faktisk følge med i samtalene)

💁🏽‍♀️Jeg kan amme mens jeg lager middag og rydder ut av oppvaskmaskinen. Samtidig!

💁🏽‍♀️Jeg er rå på å plukke opp ting fra gulvet, med tærne!

💁🏽‍♀️Jeg har fått et Brio tog kjørt fast i håret mitt.

💁🏽‍♀️Jeg kan alle sangene fra Barne-TV! Men ber du meg nevne en sang fra VG topp20 listen, har jeg ikke peiling…

💁🏽‍♀️Jeg serverer og spiser middag. Samtidig som jeg støvsuger under middagsbordet 😂 Bonus: når du kan gå igjennom drive in på Mc Donalds med trillingvognen ….

Du vet du er mamma når ...

Du vet du er mamma når …

Dette var mine 10 på topp. Hva med deg? Fullfør setningen du vet DU er mamma når ….

Klem,

Linn 💙

 

 

 

 

 

 

 

Annonser

Gullkorn fra barnemunnen om adopterte prinsesser!

Jeg ler ofte så tårene triller når guttene sier noe morsomt, eller når de sier noe som overhodet ikke passer inn i settingen. Jeg har skrevet et par innlegg med gullkorn fra barnemunnen tidligere også, men nå er det på tide med noen nye sitater.

Daniel:

«Mamma, du er oppgradert fra Sør Korea!» Han er veldig opptatt av telefoner og iPader om dagen og spør ofte om de må oppgraderes…

Sebastian:

«du er i familien selv om du er en jente, mamma!» Enda godt han ser på meg som familie til tross for at jeg er jente.

«du er en prinsesse, mamma! Men ikke si det til pappa!»

Jonathan:

Jeg hadde lånebil fra verkstedet og kom å hentet guttene i en splitter ny Mini. Jonathan ser på den og roper fornøyd ut » Miiiin bil!»

Markus:

Han sier ikke så mye annet enn «mamma» enda, men tipper det kommer en del morsomt herfra om ikke lenge.

Han sier også noen som ligner «hadet» og vinker når han går forbi oss. Det fascinerende er at når jeg ber han om å hente flasken sin, henter han den. Ber jeg han hente ballen, så gjør han det. Spør jeg om han kam kose meg (eller noen av de andre guttene) så gjør han det. Så selv om han er bare et år, så forstår han en del av det jeg sier.

 

Har du noen gullkorn fra barnemunnen du vil dele?

Ha en finfin dag – det skal jeg! Snart er jeg på vei til frisøren, faktisk.

Klem,

Linn 💙

 

 

Annonser

«Mamma, hvem skal sette på Barne-TV når pappa dør?»

Sebastian er i det spørrende hjørnet om dagen. Han spør og graver. Om alt mulig. Alt! Det store tema denne uken har vært døden. «Mamma, skal jeg dø?» Spurte han meg plutselig. Jeg skvatt litt til og ble litt satt ut. Tenke, tenke. Hva skal jeg svare? Et lite øyeblikk vurderte jeg å lyve litt, men ombestemte meg fort. Ærligheten varer lengst, ikke sant? Jo, alle mennesker dør, men som regel når man er gammel, svarte jeg. Så snakket vi litt om å dø. Hva som skjer. Jeg fortalte at Bestemor døde før han ble født og spurte om han husket å ha besøkt graven hennes. Det gjorde han.

En som er veldig glad i å ta bilder av seg selv 🙈

Noen dager senere snakket vi om at pappa snart hadde bursdag og han lurte på hvor mange fingre pappa ble. Han er også veldig opptatt av antall og alt må vises med antall fingre. Jeg sa at han ikke hadde nok fingre. Da spurte han plutselig «skal pappa dø da?» HÆ? Nei, sa jeg.

S: «Men du sa at pappa ble gammel?»

Jeg: «Ja, men han skal ikke dø nå likevel. Dessuten er han ikke sååå gammel»

S: «Hvem skal skru på Barne-TV når pappa dør, mamma?»

Jeg: «Når pappa dør, tror jeg ikke du ser på Barne-TV» prøvde jeg meg på.

S: «Men hvor skal vi finne en ny pappa da?»

Hm… Da sluttet han heldigvis å spørre mer. Daniel hadde også en periode hvor han lurte på om han skulke dø. Da kom spørsmålene etter at det hadde vært et dødsfall hos noen i barnehagen. Nå vet jeg ikke hvor det kommer fra med Sebastian. Han er bare nysgjerrig og lurer på mye rart.

Har din(e) barn også spurt? Hva har du svart?

⭐️Følg meg gjerne på Facebook! For flere dype samtaler ⭐️

Klem,

Linn ⭐️

 

FruBevershverdag: Har DU hatt en fin dag, Sebastian? Svaret overrasket meg veldig …

Sebastian og jeg lå å pratet på sengen rett før sovetid igår. Jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Ja, svarte han. Oppfølgingsspørsmålet mitt var selvsagt hva gjorde dagen idag så fin da. Han svarer med en gang: pølse, kake, fløte (vaniljesaus, men han insisterer på å kalle det fløte) seigmenn, chips, cola, solo og bottle flip med Daniel. Vi var nemlig i bursdagsselskap til tante Ekka på ettermiddagen. Om du trodde det var vanlig kosthold her, så kan jeg bare informe om så ille, er det ikke!

img_0742

Men så ser han plutselig på meg og sier «nei, det var ikke så bra likevel, mamma. Fordi jeg spiste ikke muffins!» Han ble faktisk ganske lei seg fordi han kom på at han ikke spiste muffins, så jeg lovet å sende en melding til tante Ekka å spørre om hun kun spare en til han til neste gang vi ses.

Noen ganger ser jeg på guttene og tenker at de er veldig heldige. De er lykkelige, uvitende og fri for bekymringer. Når den største bekymringen var muffinsene han ikke spiste, da har han det godt, tenker jeg. Likevel måtte jeg ta dette alvorlig, for det var viktig for han. Små barn – store gleder, eller hva?

Ha en strålende, kald dag!

Klem,

Linn ❄️

Pssst, om du vil lese mer om bekymringer om muffins og vår hverdag, følg bloggens Facebook side ved å trykke: HER!