Stikkordarkiv: familie

Markus BLIR OPERERT onsdag morgen @ Rikshospitalet! Jeg er REDD!!

Da er det endelig bekreftet: Markus blir operert imorgen (onsdag) tidlig! Jeg er glad for at vi har fått noe å forholde oss til. Det er ikke aktuelt å gå inn å ta vevsprøve av denne kulen før operasjonen. Det gjøres under operasjonen. Selve operasjonen tar 2 timer + ! Denne gangen får jeg ikke være med inn for å være der til narkosen er gitt. Visstnok fordi han er nyfødt, hadde han vært større hadde det vært lov. Vi kan følge han nesten helt inn på operasjonssalen, sa Dr.Christian. (Ser for meg sånn Grey’s Anatomy: Den lille sengen med enda mindre Markus oppi, trilles inn en hvit dobbelt dør. Før legene forsvinner med han og dørene smeller hardt igjen rett opp i ansiktet mitt!) Han slipper ny runde ned kontrastvæske og røntgen idag, det var bra. For sist gang brukte de over 3 timer på samme undersøkelse. Godt å slippe den påkjenningen for han. Her sparer vi alle krefter til imorgendagen!

image

Jeg innså en ting inatt, at jeg er redd! Skikkelig redd! Redd for at det skal være noe alvorlig med Markus. Redd for hva legene vil si til oss. Redd for operasjonen M skal igjennom. Redd for at det skal oppstå komplikasjoner. Akkurat nå føles det som om jeg er redd for ALT!

image

Nytt «hjem»?

sykehus mat frister ikke alltid...

sykehus mat frister ikke alltid…

Rikshospitalet er Markus og mitt nye hjem for en stund. Da er det godt å vite at alle her tar godt vare på lille M og er varme & omsorgsfulle. (Foruten de to fjolsene 😜) Det skal de ha for, de som jobber her er profesjonelle. Likevel er de flinke til å forklare så jeg faktisk skjønner hva de mener. De bryr seg virkelig om lille M. De spør om Daniel, Sebastian og Jonathan. De lytter mens jeg skravler i vei. Jeg blir jo godt kjent med de som er primærkontaktene til Markus – og de er helt supre!

En god nyhet idag: Markus har gått sakte, men sikkert opp i vekt! Nå gjenstår det kun 80 gram for å ta igjen fødselsvekten sin. Så nærme har han ikke vært før. Endelig går det riktige veien med vekten. Det er ikke lenge til han må faste til operasjonen imorgen, men enn så lenge så får han litt melk i sonden.

Markus har sovet store deler av dagen. Han er enda litt slapp etter narkosen igår og lader opp til ny narkose og operasjon imorgen. Robert har vært her sammen med oss på dagen. For første gang på nesten 5 dager, fikk jeg frisk luft! Vi var på Ullevål for å handle litt klær til meg. Deilig å komme ut og se andre enn hvite og grønnkledde mennesker! Vi kjøpte med Fastelavensris til de søte sykepleierne som passer på Markus.

Robert & jeg spiste lunsj da vi kom tilbake til sykehuset og koste oss med den gule obligatoriske sykehus-saften, kaffe & wienerbrød etterpå, (selvsagt i gangen, hvor vi har vår faste plass) For en kort stund, lot jeg sykehus være sykehus, og nøt litt tid med mannen min 💙

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter 😜

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter

image

Dette frister mer enn sykehus-maten 😜

image

Nå er det bare å manne seg opp til operasjonen, og tenke positiv! Akkurat kjenner jeg at jeg er rolig, men vet tankene kommer igjen så fort jeg er alene. I skrivende stund har jeg en sovende, snorkende gutt på magen min. I disse øyeblikkene, blir det meste glemt.

Linn & Markus 💙

Mens vi venter på operasjon @ Rikshospitalet!

… er det ikke mye fornuftig å finne på. Jeg bare sitter her i sengen og stirrer ut av vinduet når ikke Markus er her. For å få tiden til å gå var jeg i kiosken å kjøpte noen blader. De ligger stadig urørte og kommer vel til å forbli urørte også. Jeg forsøkte å finne noe å se på, på Netlfix eller HBO, men finner ikke noe jeg klarer å konsentrere meg om å se. Jeg bare tenker! Grubler på alt og ingenting. Funderer på hva det kan være i magen til M som ikke er som det skal. Frykter ting. Blir små-gal egentlig…

Jeg har nå «lånt» han fra vaktrommet litt, for jeg liker best å være alene med han. (låne min egen nyfødte sønn, faktisk) Ikke ha sykepleier, leger og andre barn/foreldre rundt meg, sånn som det er på vaktrommet. Det er godt å stirre på han. Jeg liker å stirre på guttene mine når de sover – det høres rart ut, men jeg liker det. Så stryker jeg litt på de, hvisker at jeg elsker de og koser litt mer på de. Hver kveld før jeg legger meg, er jeg inne hos alle 4 og stirrer, hvisker og koser. Det er tøft å være borte fra de tre store guttene også. Jeg savner de enormt, selv om jeg snakker med de alle, flere ganger om dagen.

imageimage

Det er ganske ensomt å være på sykehus. Spesielt på kvelden/natten, når det er helt stille i gangene og dempet belysning. Jeg må innrømme at jeg har fått et nytt kveldsrituale, det består verken av kos eller stryking. Men av tårer! Jeg gråter mine modige tårer! (begynner å lure på om jeg faktisk liker å gråte, for det føles litt ok ut etterpå…) Se for dette: jeg sitter med er glass med rødt/gult saft (veldig typisk sykehus), pumper melk og gråter mens jeg ser på en eller annen dårlig film på TV… Sånn er kveldene på sykehus når man er alene og kvelden nærmer seg. Klokken 02.00 inatt var jeg sulten og tok med meg M ut i sengen og med IV stativet på slep, for å jakte på litt mat. Der møtte jeg på en av legene fra UL undersøkelsen og ble sittende å prate med han. Han var veldig hyggelig og fortalte meg mer om hva som ventet imorgen. Jeg fikk forklart mer om narkosen – det er noe jeg gruer meg til. Men ble faktisk noe beroliget etter samtalen. Det er ikke uten grunn at Rikshospitalet er landets beste på barn! Jeg føler lille M er i de beste hender og er trygg!

Markus er vel tilbake på vaktrommet og jeg skal gjøre mitt beste for å få noen timer med søvn. Det blir en lang dag igjen imorgen, heldigvis for meg, kommer Robert hit så fort de 3 store guttene er kjørt på skole/brh. Det blir godt å ha han her også!

L 🍀

 

 

En helt (u)vanlig dag med 4 små gutter & TRYLLING for NYFDØTE Markus !

Hos oss er det stadig unntakstilstand om dagen! Vi er ikke inne i rutiner og hverdagen enda, så langt derifra vil jeg tørre påstå. Det er alltid uforutsette ting som dukker opp. Som for eksempel sykdom, en kjent gjenganger hos oss den siste tiden. Denne gangen er det Robert og jeg som får gjennomgå. Heldigvis er alle guttene friske og raske, vi derimot – ikke så friske. (Eller raske) Hodet verker, nesen renner, halsen er sår og det faktum at vi knapt har sovet på 8 dager, har satt sine spor. Verst er det for Robert, som faktisk denne gangen er blitt skikkelig influensa dårlig. Han er lagt i sengen men varmeflaske, ullpledd og halspastiller – så håper jeg at han snart er frisk igjen. Utrolig nok så er jeg bedre etter bare en dag slækk, det må være mamma-genet! Jeg er så heldig (?) å aldri bli syk når de andre er syke, jeg har som regel en dag og er tilbake til normalen igjen. Det jeg sliter mest med om dagen, er det enorme underskuddet på SØVN!

en sovende publikumer ...

en sovende publikumer …

Sykdom eller ikke sykdom, hverdagene kommer og går uansett! Igår var største storebror, Daniel hjemme fra skolen, da han var forkjølet. En gyllen mulighet til å øve seg enda mer på trylletriks & diverse korttriks. Med «hvordan-gjøre-det» på ipaden og mange tryllerekvisita i hele sofaen, var det klart for TRYLLESHOW ala Daniel! Publikum bestod av en (sovende) Bittelillebror, Markus og meg. Det går mest i korttriks, han har allerede spesialisert seg på et par og er blitt veldig flink!

trylling på høyt nivå!

trylling på høyt nivå!

image

 

Nå er de to mellomste guttene i barnehagen og Daniel er på skolen. Markus sover i bæresjalet på meg og min hverdag kan begynne. På agendaen idag står å rydde huset, vaske 100 maskiner med klær (føles ihvertfall sånn ut – sånn er det med en som kaster opp/gulper hele tiden og overalt. Han tar lite hensyn til om det er i vår seng, sin seng, babynestet sitt, på oss..) og etterpå må de brettes (det kjipeste jeg vet om..), jeg må ut å finne en bursdagsgave til Robert (som har bursdag imorgen.. og jeg er lovlig sent ute i år..) , lekerommet skal ryddes og omorganiseres – der er det et evig stort kaos og jeg skal handle mat. Innimellom der, skal det ammes / skiftes på Markus og meg selv, så skal guttene hentes hjem. Nå høres det ut som om jeg klager over hverdagen min, det er ikke meningen. Jeg liker virkelig hverdagen! Jeg må bare ta meg selv i nakken og begynne! Det merkes godt at det unntakstilstand her, for lite er gjort i huset siden vi kom hjem fra sykehuset med Markus. Kanskje jeg til og med rekker å kjøpe noen nye blomster. Disse har sikkert ikke fått vann på 2 uker! Kanskje jeg til og med rekker å ta bort det lille som gjenstår (og eneste vi hadde) av julepynt: en julestjerne som pæren har gått på – et sikkert tegn på at den har hengt ALT for lenge, et lite juletre som har begynt å gro spirer og en halvdød rød juleblomst… Julen varer helt til påsken sa du?

mine to venner idag!

mine to venner idag!

på tide å bytte blomstene?

på tide å bytte blomstene?

på tide å rydde bort julen ?

på tide å rydde bort julen ?

Lille Markus <3

Lille Markus <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan ser din torsdag ut? Uansett, ha en god dag! Det skal vi 🙂

L & M <3

Markus NYFØDT update: 100 gram til – sakte, men SIKKERT riktig vei & BURSDAG!

Dagens god nyhet: Jordmor har vært her i ettermiddag for kontrollveiing: Markus har gått opp ytterligere 100 gram bare siden igår! Det meget strenge regimet med ammingen og pumpingen igår og inatt var virkelig verdt det! Tenk at man kan bli glad for 100 små gram. Har du tenkt over hvor lite 100 gram egentlig er? Det er jo nesten ingenting!

Før Markus ble vekket for mat, pumpet  jeg ca 10 min. Han ammet ca 30 min som vanlig på puppen, før han ble «tvangsforet» med MME på flaske etterpå. 50 ml, men fikk i seg ca halvparten hver gang. Dette brukte vi mellom 45 min og 1t og 15 min på. (Jeg hadde nesten glemt hvor mye tid det faktisk tar å amme!) Etterpå var det ned på kjøkkenet for å sterilisere utstyr og flaske, få morsmelken inn i kjøleskapet og gjøre klart til neste måltid. Da var det som oftest bare en time igjen til vekkerklokken ringte … Med andre ord, en laaang natt for oss begge.

pumping på høyt nivå ..

pumping på høyt nivå ..

Jeg er så overasket over hvor lett det gikk å pumpe hjemme, i vante omgivelser! Der ser man tydelig hvordan kroppen ikke samarbeider når den er stresset. Som jeg skrev i forrige innlegg, STRESS er min verste fiende om dagen! Men jeg innser nå at jeg ikke har annet valg, enn å ROE NED! Ikke like lett, men pokker heller – dette skal jeg klare! Jordmoren som var der under fødselen tipset meg om å ha Markus i nærheten når jeg pumpet og det funker som bare det. Er det ikke rart hvordan kroppen fungerer?

En trøtt gjeng her idag, men ikke trøtt nok til at vi klarte å ha et lite familieselskap for tante Pluto som fylte 30 år idag! Hun og mannen kom fra Stavanger for å hilse på Markus og da passet det fint at det klaffet med bursdagen hennes. Enda bedre er det når bursdagsbarnet selv må medbringe kake! For øvrig slapp vi å ordne noen ting, Bestefar hadde med seg masse andre godsaker – utrolig deilig for oss! Guttene fikk rast fra seg litt energi med tanter, onkel, bestefar og Tata! – alltid like populært med besøk!

Markus møter tante Pluto for første gang <3

Markus møter tante Pluto for første gang <3

Markus fikk masse fine klær!

Markus fikk masse fine klær!

 

Nå er det natta her, lille Bittelillebror Markus sover søtt i babynestet sitt og lader opp til neste måltid 🙂 Ikke lenge til vekkeklokken igjen ringer og det er på`n igjen! Neste kontrollveiing er på fredag og da regner jordmor med at han vil ha tatt igjen fødselsvekten sin med dette mat-regimet. Så nå er det bare å krysse fingrene for at det går sakte, men sikkert rette veien!

L

Bittelillebror (5dager): NED 15% av fødselsvekten, amming, MME + feber & pjusk lillelillebror 1 år …

Markus (5 dager) virket mer fornøyd inatt. Etter å ha forsøkt å pumpe melk igår. – uten hell, fikk han litt MME. Jeg har aldri hatt problemer med at jeg ikke har nok melk til noen av de andre, har jo mer eller mindre ammet sammenhengende de siste 2,5 årene. Men nå ser det likevel ut til at nettopp det er årsaken til den drastiske vektnedgangen hans. 510 gram på 4 døgn, over 15 % av hele kroppsveksten! Det er MIN skyld at Markus ikke legger på seg … 

Etter jordmor var innom igår morges, ble jeg ganske stresset. Enda mer stresset ble jeg utover ettermiddagen da han i tillegg fikk feber, ikke så høy, men likevel feber. Akkurat i det jeg for alvor begynner å bli stresset og bekymret, ringte jordmor meg. (Er så takknemlig for gode JM min, som følger oss opp – selv etter arbeidstid! Helt fantastisk! ) Feberen mente hun kunne ha en sammenheng med at jeg selv hadde litt feber og at han konstant lå oppå/inntil meg. Hovedfokuset vårt gjennom natten var det samme som avtalt tidligere på dagen: amme, prøve å pumpe melk til «tvangsforing» etter han var ferdig med pupp og ha han tett inntil kroppen min. Dersom ham skulle bli slappere måtte vi kontakte fødeavdelingen på sykehuset med en gang.

Babykos 💙

Babykos 💙

image

Markus 5 døgn 🍼

 

STRESS er min verste fiende om dagen! Som kontrollfreaken jeg er, burde jeg virkelig klare å kontrollerere stressnivået mitt – men det er dessverre lettere sagt enn gjort. For meg fungerer det dårlig å si til meg selv «ikke stress, Linn» – kan love deg en ting, det er at jeg om mulig, blir enda mer stresset! Heldigvis har jeg en mann som er helt motsatt av meg og klarer som regel å få meg til å roe ned negative tanker.

Natten gikk som skrevet innledningsvis bedre. Markus virker roligere og det virker for meg som om han spiser bra. Han har godt sugetak, god ammestilling og jeg hører han svelger, han ville heller ikke ha mer MME da han ble tilbudt dette etter puppen. Hver 2.time natten igjennom ringte klokken og jeg vekket han for å amme. Så her i sengen ligger en trøtt, mett (forhåpentligvis) gutt og en noe trøtt mamma, som ikke har sovet siden natt til søndag- forrige uke- og venter på at vekkerklokken igjen skal ringe …

Da passer det jo godt at lillelillebror, Jonathan fortsatt har feber og er skikkelig pjusk! Det er UNNTAKSTILSTAND hos oss for øyeblikket og det kommer til å ta litt tid før vi virkelig er inne i hverdagen, rutiner og normalen igjen. Det har jeg for lengst innsett 😜

Jordmor kommer innom i løpet av dagen for å veie Markus på nytt, så nå krysser vi fingre og tær for at han har lagt på seg noen få gram i det minste xx ! Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hatt masse melk til et barn, men ikke til neste? Til tross for amming nesten frem til fødsel? Noen råd/tips? Jeg blir takknemlig for alt! Jeg føler det som et nederlag at det er min skyld at han ikke får i seg nok mat. For jeg ønsker virkelig å amme han fullt!

God lørd! Nå skal det ammes 🍼 -og tusen millioner takk for alle tips og råd jeg har fått på Mail og SMS – sorry, har bare ikke rukket å svare alle. Prøver å gjøre det innimellom ammingen 😂

L 💙