Stikkordarkiv: hverdagen min

All I ned is LOVE (ekte kjærlighet), eller hva? Og fremkalling av bilder!

Jeg har alltid vært veldig, veldig familiekjær. Etter at jeg fikk min egen lille (store) familie med Robert og guttene våre, har dette bare blitt enda mer forsterket. Jeg elsker guttene mine over alt på jord! Jeg er veldig glad i å se på bilder / videosnutter av guttene mine. Da blir jeg ofte rørt. Rørt av min egen kjærlighet til de. Rørt over søskenkjærligheten guttene viser hverandre. Tenk så heldig jeg er som er mamman deres!

imageimageimage

Det er ikke lett å ta bildet av de alle fire. Eller det vil si at det er lett å ta bilde, bare ikke like enkelt å få de alle til å se på meg samtidig! Det har jeg prøvd flere ganger …

image

Jeg prøver å forevige så mange øyeblikk jeg kan, for plutselig er guttene blitt så store. De syns også det er morosmf å se på bilder eller filmer av seg selv. En ting jeg syns er undervurdert er å fremkalle bilder. Jeg kan knapt huske sist jeg gjorde det selv, men skal jeg gjøre det. Det er så hyggelig å bla i fotoalbum sammen med guttene. Daniel har sikkert 8-10 album fra han var liten, ingen av 3 andre guttene har ett eneste album 😂 Så der har jeg virkelig en jobb å gjøre! Er du flink til å lage album? Familiealbum?

L💙

 

 

Golf på høyt nivå – det skal ikke stå på innsatsen ihvertfall – O.J. Open next!

Som du kanskje husker, har jeg fått meg ny hobby, nemlig golf! Jeg er langt fra den neste Tiger Woods, men jeg syns det er kult! Robert har dratt med Markus og meg med på golfbanen når de andre har vært i barnehagen. Nå som det er sommerferie, har det ikke blitt mye golf på golfbanen – men hvem sa man trenger golfbane for å spille golf? Vi har jo hagen!

⛳️

⛳️

image

Siden Robert drømmer om familien Jakobsen Open, så har selvsagt barna fått golfkøller for lenge siden! Sebastian har faktisk ordentlige golfsett, han arvet av sin fetter, Magnus. Jonathan har plastkøller. Nå har det ved flere anledninger vist seg at plastkøller er vel så farlig som et 7er jern. Nylig klubba Jonathan til og traff meg i hodet så det sang! (Det gjorde så innmari vondt at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre …) Han gjorde det ikke med vilje, men skulle bare svinge litt ordentlig. Som du kanskje skjønner er det enda en god stund til vi kan oppfylle Roberts drøm om familie turnering, ihvertfall med guttene i flighten. Vi må øve litt mer på å treffe ballen og ikke de som eventuelt står bak i det svingen tas. Men som alle vet: øvelse gjør mester! Det er ihvertfall ingenting å si på innsatsen til verken små eller store.

Familiens nye aktivitet 🏌

Familiens nye aktivitet 🏌

L💙

Bollebaking = husmorspoeng? Nope, for den «hemmelige» ingrediensen var glemt …

De siste dagene har jeg sovet utrolig lite og dårlig. Jeg begynte å bli forkjølet og samtidig prøver jeg å kutte ut / ned på nesespray. Om du enda ikke har lest innlegget mitt og min enorme kjærlighet til Otrivin med mentol, så kan du gjøre det: HER ! Energi nivået mitt nådde bunnen igår. Ut av det blå fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle bake boller! Lukten av nystekte boller, minner meg om mormor. Hun var en racer på boller, faktisk bakte hun de beste bollene jeg vet om! Markus satt i stolen sin, bablet litt med Ole Brum og tittet på meg mens jeg bakte.

Bakt boller ☕️

Bakt boller ☕️

Duten av nystekte boller spredde seg i huset, jeg gledet meg til å sette tennene i en bolle og nyte! I det jeg sett tennene merket jeg at noe manglet. Det smakte ikke helt som mormors deilige boller. Jeg hadde glemt mormors «hemmelige» ingrediens: Kardermomme! Heldigvis har jeg ikke de tøffeste kritikerne her hjemme, så både Sebatian og Jonathan ga meg tommel opp.

Kardemomme eller ikke (boller) , husmorspoeng  ble det likevel!

Ha en strålende dag!

L💙

Bittelillebror (5dager): NED 15% av fødselsvekten, amming, MME + feber & pjusk lillelillebror 1 år …

Markus (5 dager) virket mer fornøyd inatt. Etter å ha forsøkt å pumpe melk igår. – uten hell, fikk han litt MME. Jeg har aldri hatt problemer med at jeg ikke har nok melk til noen av de andre, har jo mer eller mindre ammet sammenhengende de siste 2,5 årene. Men nå ser det likevel ut til at nettopp det er årsaken til den drastiske vektnedgangen hans. 510 gram på 4 døgn, over 15 % av hele kroppsveksten! Det er MIN skyld at Markus ikke legger på seg … 

Etter jordmor var innom igår morges, ble jeg ganske stresset. Enda mer stresset ble jeg utover ettermiddagen da han i tillegg fikk feber, ikke så høy, men likevel feber. Akkurat i det jeg for alvor begynner å bli stresset og bekymret, ringte jordmor meg. (Er så takknemlig for gode JM min, som følger oss opp – selv etter arbeidstid! Helt fantastisk! ) Feberen mente hun kunne ha en sammenheng med at jeg selv hadde litt feber og at han konstant lå oppå/inntil meg. Hovedfokuset vårt gjennom natten var det samme som avtalt tidligere på dagen: amme, prøve å pumpe melk til «tvangsforing» etter han var ferdig med pupp og ha han tett inntil kroppen min. Dersom ham skulle bli slappere måtte vi kontakte fødeavdelingen på sykehuset med en gang.

Babykos 💙

Babykos 💙

image

Markus 5 døgn 🍼

 

STRESS er min verste fiende om dagen! Som kontrollfreaken jeg er, burde jeg virkelig klare å kontrollerere stressnivået mitt – men det er dessverre lettere sagt enn gjort. For meg fungerer det dårlig å si til meg selv «ikke stress, Linn» – kan love deg en ting, det er at jeg om mulig, blir enda mer stresset! Heldigvis har jeg en mann som er helt motsatt av meg og klarer som regel å få meg til å roe ned negative tanker.

Natten gikk som skrevet innledningsvis bedre. Markus virker roligere og det virker for meg som om han spiser bra. Han har godt sugetak, god ammestilling og jeg hører han svelger, han ville heller ikke ha mer MME da han ble tilbudt dette etter puppen. Hver 2.time natten igjennom ringte klokken og jeg vekket han for å amme. Så her i sengen ligger en trøtt, mett (forhåpentligvis) gutt og en noe trøtt mamma, som ikke har sovet siden natt til søndag- forrige uke- og venter på at vekkerklokken igjen skal ringe …

Da passer det jo godt at lillelillebror, Jonathan fortsatt har feber og er skikkelig pjusk! Det er UNNTAKSTILSTAND hos oss for øyeblikket og det kommer til å ta litt tid før vi virkelig er inne i hverdagen, rutiner og normalen igjen. Det har jeg for lengst innsett 😜

Jordmor kommer innom i løpet av dagen for å veie Markus på nytt, så nå krysser vi fingre og tær for at han har lagt på seg noen få gram i det minste xx ! Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hatt masse melk til et barn, men ikke til neste? Til tross for amming nesten frem til fødsel? Noen råd/tips? Jeg blir takknemlig for alt! Jeg føler det som et nederlag at det er min skyld at han ikke får i seg nok mat. For jeg ønsker virkelig å amme han fullt!

God lørd! Nå skal det ammes 🍼 -og tusen millioner takk for alle tips og råd jeg har fått på Mail og SMS – sorry, har bare ikke rukket å svare alle. Prøver å gjøre det innimellom ammingen 😂

L 💙