I mine snart 7 år som mamma så har jeg både sett mye Barne-TV og bør mange timer med barnesanger. Jeg har funnet frem mine gamle eventyr bøker. Asbjørnsen og Moe sin stor eventyrsamling. Guttene syns det er stas med bøker fra «gamle dager», da mamma var liten. Jeg leste Hans og Grete for guttene her en kveld og må si jeg ble overrasket. Eventyrene er ikke sånn som jeg husket de fra jeg var liten. De er jo direkte skremmende! Hans og Grete blir forlatt av sin egen pappa i skogen, fordi den nye stemoren ikke vil ha de. De blir fanget av en heks, som putter Hans i en kiste for å fete han opp, for så å kunne spise han. Mens Grete blir holdt som slave. Ikke rart barn er redde for å gå i skogen!

Hans & Grete, ikke rart barn er redd for gamle damer 😂

Ikke en gang Tornerose var slik jeg husket det. Det var en ond fe som sa til Dronningen og Kongen at Tornerose «skulle dø!» Bare fordi hun ikke var invitert i dåpen hennes. Så forhekset hun henne og sa hun kom til stikke seg på en teine og blø ihjel. (Rart noen barn får panikk så fort de blør pittelitt på fingeren?) Er det bare jeg som syntes det er drøyt?

Tornerose i » gamle dager», da jeg var ung..

Om du hører på de gamle barnesangene fra jeg var liten: «sladrehank, skal selv ha bank«, «bro, bro, brille… Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte«, hva sier det? Jeg ble sjokkert da jeg satt med alle 4 i bilen og alle sang av full hals – synger vi virkelig det jeg tror vi synger?! Har du noen gang tenkt over sangtekstene fra «gamle dager»? Det er haugevis av andre eksempler også! Det er jo bedre med selvgode Apa, fra Vennebyen «Jeg er tøff og rask og jeg er kul og smart. Jeg heter Apa og jeg kjører i full fart«!

Hva leser du for dine? Nye eller «gamle» eventyr?

L 💜