Igår var det morsdag og jeg fikk den beste gaven: permisjon og lov til å ta med meg lille Markus hjem til resten av gjengen!

Sånn ser bilen ut etter 16 dager på sykehuset..

Det var godt å være hjemme igjen og være sammen alle guttene mine. Huset bare noe preg av at jeg ikke hadde vært hjemme på en stund. Selv om Robert har klart seg meget bra som stedfortreder som daglig leder i familien Omre Jakobsen! Det gikk hardest utover blomstene mine, de sover visstnok fikk jeg høre. Jeg har ikke vært så takknemlig for hauger med klesvask, total kaos på lekerommet og hybelkaniner som igår! Følelsen av å være hjemme var fantastisk. Følelsen av hverdagen! (normal, unormal hverdag – men likevel hverdag!) Lykken over å legge alle guttene for kvelden, kysse, synge og klemme 💙

De bare sover, fikk jeg høre …

Minst like koselig var det imorges! Å være en del av det herlige kaoset på morgenen – Jonathan og Sebastian som leker og ikke skal kle på seg, Daniel som har hull på alle ullsokkene sine, matpakker som skal lages, skolebøker som er mystisk forsvunnet, skift til barnehagen som også er sporløst borte og en lille Markus som ligger å sover. Det var god stemning, ingen sure miner! Jeg kjørte i barnehagen og skolen og tror guttene syns det var fint at jeg leverte de. Jeg vet det er klisje og jeg har sagt det før- men det er virkelig sant: jeg digger hverdagene våre! 

L 💙

På vei hjem 💙