Daglige arkiver: 2. februar 2016

Markus BLIR OPERERT onsdag morgen @ Rikshospitalet! Jeg er REDD!!

Da er det endelig bekreftet: Markus blir operert imorgen (onsdag) tidlig! Jeg er glad for at vi har fått noe å forholde oss til. Det er ikke aktuelt å gå inn å ta vevsprøve av denne kulen før operasjonen. Det gjøres under operasjonen. Selve operasjonen tar 2 timer + ! Denne gangen får jeg ikke være med inn for å være der til narkosen er gitt. Visstnok fordi han er nyfødt, hadde han vært større hadde det vært lov. Vi kan følge han nesten helt inn på operasjonssalen, sa Dr.Christian. (Ser for meg sånn Grey’s Anatomy: Den lille sengen med enda mindre Markus oppi, trilles inn en hvit dobbelt dør. Før legene forsvinner med han og dørene smeller hardt igjen rett opp i ansiktet mitt!) Han slipper ny runde ned kontrastvæske og røntgen idag, det var bra. For sist gang brukte de over 3 timer på samme undersøkelse. Godt å slippe den påkjenningen for han. Her sparer vi alle krefter til imorgendagen!

image

Jeg innså en ting inatt, at jeg er redd! Skikkelig redd! Redd for at det skal være noe alvorlig med Markus. Redd for hva legene vil si til oss. Redd for operasjonen M skal igjennom. Redd for at det skal oppstå komplikasjoner. Akkurat nå føles det som om jeg er redd for ALT!

image

Nytt «hjem»?

sykehus mat frister ikke alltid...

sykehus mat frister ikke alltid…

Rikshospitalet er Markus og mitt nye hjem for en stund. Da er det godt å vite at alle her tar godt vare på lille M og er varme & omsorgsfulle. (Foruten de to fjolsene 😜) Det skal de ha for, de som jobber her er profesjonelle. Likevel er de flinke til å forklare så jeg faktisk skjønner hva de mener. De bryr seg virkelig om lille M. De spør om Daniel, Sebastian og Jonathan. De lytter mens jeg skravler i vei. Jeg blir jo godt kjent med de som er primærkontaktene til Markus – og de er helt supre!

En god nyhet idag: Markus har gått sakte, men sikkert opp i vekt! Nå gjenstår det kun 80 gram for å ta igjen fødselsvekten sin. Så nærme har han ikke vært før. Endelig går det riktige veien med vekten. Det er ikke lenge til han må faste til operasjonen imorgen, men enn så lenge så får han litt melk i sonden.

Markus har sovet store deler av dagen. Han er enda litt slapp etter narkosen igår og lader opp til ny narkose og operasjon imorgen. Robert har vært her sammen med oss på dagen. For første gang på nesten 5 dager, fikk jeg frisk luft! Vi var på Ullevål for å handle litt klær til meg. Deilig å komme ut og se andre enn hvite og grønnkledde mennesker! Vi kjøpte med Fastelavensris til de søte sykepleierne som passer på Markus.

Robert & jeg spiste lunsj da vi kom tilbake til sykehuset og koste oss med den gule obligatoriske sykehus-saften, kaffe & wienerbrød etterpå, (selvsagt i gangen, hvor vi har vår faste plass) For en kort stund, lot jeg sykehus være sykehus, og nøt litt tid med mannen min 💙

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter 😜

Wienerbrød & kaffe date med Robert mens vi venter

image

Dette frister mer enn sykehus-maten 😜

image

Nå er det bare å manne seg opp til operasjonen, og tenke positiv! Akkurat kjenner jeg at jeg er rolig, men vet tankene kommer igjen så fort jeg er alene. I skrivende stund har jeg en sovende, snorkende gutt på magen min. I disse øyeblikkene, blir det meste glemt.

Linn & Markus 💙

Markus (2uker) update: Rikshospitalet-Ullevål:2-0!

Jeg bråvåknet imorgens! Et lite øyeblikket glemte jeg hvor jeg var. (deilig!) Kom fort på det og løp ut på vaktrommet og «lånte» med meg lille M inn på rommet. Så var det pumpetid– igjen. Da er det godt å ha han i nærheten.

blid gutt tidlig på morgenen!

blid gutt tidlig på morgenen!

Idag har det vært nok en lang dag. Den startet hyggelig, for vi fikk besøk av Jonas. Alltid hyggelig å se noen kjente, trygge mennesker. Ut av det blå kom det to sykepleiere som sier: «da tar vi med oss Markus til MR». Jeg sa jeg ønsket å være med, men det fikk jeg ikke lov til av de. Jeg insisterte på å bli med og dro med meg Jonas. Iløpet av natten hadde jeg nemlig forhørt meg med legen om at jeg kunne bli med ned, å se han få narkose om jeg ønsket det. Legen som skulle utføre MR sa jeg fikk lov til å være der. (Sendte de to fjolsene et «der ser dere»-blikk og var meget fornøyd med at jeg fikk være der)- jeg har litt for mange følelser og tanker akkurat nå, så derfor overreagerte jeg kanskje litt..

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

Jeg hadde på forhånd trodd det skulle være mye mer skummelt å se han bli lagt i narkosen. Legen og anestesi legen forklarte meg grundig hva de gjorde og hva som kom til å skje. Så noe overrasket over min egen reaksjon, ble jeg. Derimot fikk jeg en liten knekk etter vi pratet med legen. De fant det samme som UL viste fra Ullevål: en delvis blokkering. Dette hadde et spesielt navn, men det husker jeg ikke. De hadde også funnet en kul rett «bak» blokkeringen. Han tegnet, pekte og forklarte oss. Jeg spurte om det kunne være kreft. «vi må ha det i bakhodet at det kan være kreft» Han la til at det er svært uvanlig at nyfødte har kreft. For de av dere som kjenner oss, vet dere vår historikk med kreft og hva jeg tenker umiddelbart når jeg høre order «kul».. Som han sa, det er mange andre ufarlige ting det også kan være. Det blir trolig ny kontrastvæske røntgen imorgen. (Tirsdag) Med andre ord, det er to ting som ikke er som det skal i den lille magen hans, to uavhengige ting. Jeg har en stor klump i magen og gruer meg veldig til å høre hva legene sier imorgen. kryss fingre og tær, send lille M alle gode tanker imorgen!

Jeg er utrolig glad for at Rikshospitalet gjør/gjorde grundige undersøkelser og ikke stolte blindt på Ullevål og bare opererte han søndag som planlagt. Det blir en operasjon på Markus i løpet av de nærmeste dagene, vi vet bare ikke når enda. Rikshospitalet – Ullevål:1-0! 

Etter drøye 2 timer kommer fjolsene tilbake, denne gangen med en tredje sykepleier og sier de skal hente opp Markus. Endelig skal jeg få se han igjen, tenkte jeg. Da de kommer tilbake, bare løper de forbi oss. Vi får knapt se han før han trilles forbi. Kroppstemperaturen hans var på 34.4 grader. Så han trengte varme fort. Han blir pakket inn i kuvøse-sengen sin, kledd i ull, tepper, lue og votter. Lille M brukte laaaang tid på å våkne fra narkosen, hele 5,5 timer! Han skulle ikke vekkes, men våkne av seg selv og vi ble fortalt at ofte sover nyfødte lenge etterpå. Da han kom til seg selv igjen, var han super blid. Han tittet på meg og vi koste i mange timer. Utrolig deilig å kjenne han inntil meg igjen. Veneflonen fra hodet hans var løs, så denne måtte byttes ut. Denne gangen brukte legen 1 forsøk i foten og traff! Ullevål brukte 1 time, to personer og måtte til slutt ta «siste utvei», i hodet.  Rikshospitalet – Ullevål: 2-0! 

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Nå er det sent på kvelden. Lysene på Rikshospitalet er dempet, det er folketomt i gangene og musestille. Jeg sitter med lille M i armene mine og har fått kose han, amme han og snuse på han lenge. Og det er så deilig! Jeg stirrer og blir aldri mett!

Jeg vil avslutte dette innlegget med å TAKKE familie, venner og dere som følger bloggen vår! Takk for alle lykke-til meldinger, mailer og kommentarer! Igjen har jeg vært dårlig på å svare, men vit at jeg leser alt og setter stor pris på det 💙

L 🍀