Stikkordarkiv: mamma

Hva er DITT største impulskjøp / bomkjøp? Mitt er en Audi A3 …

Mitt aller største bomkjøp om man tenker på størrelse og penger, må det være BIL! Jada … En Audi A3 faktisk. Da jeg var gravid med Daniel så var vognen kjøpt inn lenge før han kom til verden. En Urban Jungle MB vogn! Etter vognkjøpet skulle jeg bytte ut bilen min til en litt mer barnevennlig bil og jeg gikk for en Audi A3. Jeg var strålende fornøyd med min nye bil, helt til jeg kom hjem og skulle prøve å få inn vognen i bagasjerommet. Har du prøvd det før eller? Å trykke, stappe, vri! Uansett hvordan jeg prøvde å få vognen inn, så gikk det ikke. Den var typ 2 -3 cm for lang til å få plass. Her var det ikke snakk om å bytte vognen, så jeg endte med å byttebil! Igjen! Snakk om bomkjøp!

I mangel på bilde av bomkjøpet, legger jeg med t bilde av lånebilen min tidligere denne uken, Jonathan likte Mini'n veldig godt og lurte på "min bil, mamma?"

I mangel på bilde av bomkjøpet, legger jeg med t bilde av lånebilen min tidligere denne uken, Jonathan likte Mini’n veldig godt og lurte på «min bil, mamma?»

Jeg har selvsagt langt mindre bomkjøp også, som klær til barna eller en neglelakk til meg selv. Men de siste årene er jeg blitt bedre på bomkjøp altså. Hva er DITT største bomkjøp? 

⭐️Følg gjerne FruBeversHverdag på Facebook⭐️

🍀Bloggen er nominert til BLOG AWARD og jeg blir hoppende glad om DU vil gi meg en stemme 🍀

klem,

Linn ⭐️

Annonser


#sjekkdeg Konisering brystkreft FUCKCANCER

Jeg satt ved siden av deg da du pustet for aller siste gang og holdt minnetavlen til deg i kirken (fuck cancer!)

Kjære mamma.

Det er gått ti lange år siden du pustet for aller siste gang. Ti år! Du døde på Ullevål sykehus, samme sykehuset alle 4 guttene og dine barnebarn er født på. Dessverre fikk de aldri hilse på deg. På Ullevål var vi, den nærmeste familien og Anne, din bestevenninne i det du ikke orket mer og sovnet stille inn. Jeg husker dagen som om det var igår …

Skjermdump fra Kreftforeningens side - #sjekkdeg 🎀

Skjermdump fra Kreftforeningens side – #sjekkdeg 🎀

Få timer før du sovnet spiste jeg fiskeboller i hvit saus, amerikansk grønnsaksblanding og poteter i kantinen på sykehuset. Jeg ba om mer saus, men fikk strengt beskjed «det er bare en skje saus til hver porsjon!» Idiot husker jeg at jeg tenkte. Et kort måltid etterpå var jeg tilbake ved din side. Jeg holdt deg i hånden, strøk deg over håret og hvisket at jeg var glad i deg i øret ditt. Jeg fortalte deg om innsamlingen jeg hadde startet «alle trenger en klem» og at jeg allerede hadde fått i mange, mange penger.

Skjermdump fra Kreftforeningen - 🎀🎀

Skjermdump fra Kreftforeningen – 🎀🎀

Du fikk brystkreft noen år før du igjen fikk kreft. Med brystkreften ble begge brystene operert bort og du gjennomgikk beintøff behandling med cellegift etterpå. Jammen ble du ikke erklært kreftfri etter endt behandling! For en lykke! Noen år senere ble du igjen rammet av kreften. Denne gangen en meget eksplosiv og hissig kreft som stammet fra leveren. Du døde kun få uker etter det ble konstantert at det var kreft.

I begravelsen holdt jeg minnetalen din. Idag så fatter jeg ikke hvordan jeg klarte det. Jeg var 23 år, hadde nettopp mistet mammaen min og har aldri likt å holde taler. Kirken var fullsatt av familie, venner, naboer og dine kollegaer. Jeg husker enda deler av talen. Jeg takket deg for alt du hadde lært meg og det forbildet du alltid var for meg og Pluto (min lillesøster). Det var en tøff opplevelse, jeg ikke unner noen.

Innsamlingen «alle trenger en klem» fikk inn over 100.000-, etter begravelsen! Etter kun få dager toppet nettopp denne innsamlingen første plassen over alle privatpersoners innsamling på #krefotforeningen. Nå er det oktober og igjen forkus på brystkreft. Du vet aldri når den rammer deg selv eller en du er glad i – støtt Rosa Sløyfe aksjonen du også 🎀.

klem,

Linn🎀💙🎗

#fuckcancer mamma. Markus. Er DU enig – gi et lite bidrag du og!

Jeg ble intervjuet av VG i forbindelse med innsamlingen min til Kreftforeningen April 2006:

VG april 2006

VG april 2006

 

 

Annonser

Til du fremmede, gamle dame som stakk hodet inn i vognen min idag og …

.. tok på meg.

Jeg liker ikke at fremmede stikker hodene sine inn vognen min. I vognen min føler jeg meg trygg. Der har jeg min egen lille hule, med mine vante lukter. Jeg har også en liten løve med speil på, så ofte ligger jeg å titter på den morsomme gutten i speilet. Noen ganger ler jeg til han, andre ganger jeg babler jeg til han.

Jeg liker heller ikke at fremmede holder meg. Det er ikke fordi jeg ikke liker deg, men det fordi det er hos mamma jeg føler meg tryggest. Det er hennes lukt jeg kjenner igjen, hennes stemme. Selv om storebrødrene mine sier at mamma synger «rart», så syns jeg hun har den fineste stemmen i hele verden! Jeg elsker når hun synger til meg.

Her er jeg!

Her er jeg!

Nå har jeg rukket bli 5 måneder, jeg er en liten, men samtidig stor gutt. Hver eneste dag oppdager jeg nye ting. Jeg har nettopp funnet ut at jeg kan rulle rundt! Så nå ruller jeg rundt, rundt og rundt! Her om dagen lå jeg plutselig midt på stuegulvet! Det er kjempespennende! Jeg har også oppdaget at jeg kan lage skikkelig kule lyder! Noen ganger er de så høye at pappa tror jeg gråter, da spør han mamma om hun tror jeg er sulten – igjen. Men jeg er ikke sulten. Jeg er bare glad for at jeg klarer å lage så kule, høye lyder.

Skeptisk ...

Skeptisk …

Jeg liker også utforske ting med munnen min. Alt jeg kommer over, putter jeg i munnen min. For å smake, kjenne litt på det og jeg blir stadig overrasket! Her om dagen ga mamma meg grøt. Det var litt rart i starten, en merkelig konsistens og noe helt annet enn puppen til mamma. Likevel likte jeg det! Mamma sier at jeg skal få dette hver dag fremover – heldige meg!

Jeg er bare 5 måneder, men jeg forstår mye allerede! For at jeg skal lære meg forstå hvordan ting fungerer i denne verden, så trenger jeg tid. Tid til å utforske. Tid til å oppdage. Tid til å bli trygg på omgivelsene. Om jeg gråter neste gang du holder meg, så husk at det ikke er fordi jeg ikke liker deg. Det er bare fordi du ikke er som mamma’ n min.

Klem fra Markus 💜 – dagens gjesteblogger

 

Annonser

Fredagskos med familien & «Mamma-night» med bobler!

Fredag var som skrevet tidligere plandag i barnehagen. Guttene holdt høyt tempo, kranglet mye og det var skikkelig deilig stemning hjemme! På kvelden var vi invitert til tante Nina og tante Ekka. De disket opp med hjemmelaget lasagne! Utrolig deilig og noe helt annet enn de guttene mine er vant til når jeg serverer lasagne. Plutselig skal de ikke ha Toro-familielasagne men hjemmelaget lasagne … Sebastian hadde forhåndsbestilt «gogga», is og chips, og det fikk de jammen meg i bøtter og spann! Jeg er som nevnt flere ganger tidligere, veldig glad i familien min og er kjempetakknemlig for at guttene mine har et godt og nært forhold til alle i familien. Når de i tillegg bor kun få minutter unna er dette supert.

image

Klar for middagsbesøk

image

 

For to uker siden var det pappaene i nabolaget som møttes til garasje-fest, nå var det mammaene sin tur. Som mammaer flest (?) var vi litt for sofistikerte for garasjefest, så vi hadde boblefest istedenfor! 40 grader i vannet, vin, frukt & koselig selskap! Det kan ikke bli stort bedre? Etterhvert begynte det å regne mye, men likevel holdt vi ut. Først etter 3 timer, svømmehud både her og der og med en temperatur på 34 grader (i vannet) var det på tide å stå opp. Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg er så glad for at vi har så gode naboer. Guttene leker med alle barna i nabolaget og vi foreldrene er gode venner. Tenk så heldige vi er! Det er jo ingen selvfølge det?

Håper du hadde en fin fredagskveld og helg!

L💙

 

Mamma døde, på samme sykehus hennes 4 barnebarn er født …

20. Mars 2006, Ullevål sykehus. Jeg husker det som det var igår, likevel er det gått 10 år siden. Idag. Mamma og guttenes bestemor ligger for døden. Kreften har spredd seg fra leveren og til hele kroppen. Legene sa det var som kreften hadde eksplodert, den spredde seg mye fortere enn først antatt og den var hissig. Veldig hissig! Det er bare få dager siden vi alle innser hva som er i ferd med å skje. Pluto som er på andre siden av verden, rekker ikke hjem før mamma sovner stille inn med nærmeste familie og bestevenninne rundt seg. På samme sykehus som hennes 4 barnebarn er født. Hun rakk aldri å møte de. Dessverre. Guttene har vært med meg på graven hennes flere ganger. Daniel er så stort, så han skjønner at bestemor er død. Han har ofte hatt med ting har har laget til graven. Som tegninger og perler. Sebastian hadde meg seg noen gråsteiner (jeg har ikke hjertet til å fjerne de, så de ligger der enda) han ville legge på graven og han sang litt for bestemor sist vi var der. De to minste skjønner naturlig nok ikke så mye. Vi snakker mye om bestemor. Om at hun ville syns det hadde vært super kult å lek med guttene, at hun ville vært stolt over de og at hun ville passet godt på de. Jeg blir veldig trist når jeg tenker på at mamma aldri fikk oppleve at jeg ble mamma, møte guttene og bli kjent med de.

image image

10 år senere. Bare dager etter fødselen får jeg beskjed om at min nyfødte sønn har kreft. Å få den beskjeden, kan jeg ikke beskrive. Det var helt ubeskrivelig, utenkelig! Jeg hater kreft! Virkelig hater det! Bare ordet kreft gjør meg forbanna, lei meg og usikker. Jeg forbinder kreft med døden. Det er et negativt ord. Derfor var der viktig for oss å fortelle guttene, spesielt Daniel, om Markus selv. Vi ville være de som fortalte de de. Etter samtaler med teamet som hadde ansvaret for Markus, ble vi enige om prøve ufarliggjøre ordet kreft. Fortelle at ikke alle dør av kreft. Heldigvis, fikk legene operert ut kreftsvulsten og Markus er kreftfri! Det jeg syns er skummelt med kreft, er at den rammer uskyldige. Vi har ingen garantier for ikke selv å bli rammet. Mamma verken røykte eller drakk. Hun var sunn, trente og var i god form. Markus, hva «galt» har han gjordt? 

image

Jonathan har funnet et bilde av bestemor som han lekte med 💙

Tenk at det har gått ti år siden! 10 år! Det føles som igår, samtidig som om det føles som en evighet siden. Jeg tenker ofte på mamma. Spesielt etter at jeg ble mamma selv. Det høres kanskje rart ut, men mamma og pappa har alltid vært mine store forbilder. Jeg har alltid ønsket å bli mamma, som mamma var for meg. Hun var alltid så tålmodig, snill og omtenksom. Jeg snakket med henne om alt! Blir jeg bare en liten brøkdel så god mamma, som mamma var, da er jeg være fornøyd!

Hver 20.mars har jeg et spesielt rituale. Foruten å besøke graven. Jeg spiser fiskeboller ihver saus, poteter og sånn (kjip) amerikans grønnsaks blanding. Det spiste vi nemlig på sykehuset bare timer før mamma døde. Jeg husker jeg ba om mer hvit saus da fikk jeg streng beskjed » det er bare en skje hvit saus pr porsjon» av kokken. (jeg husker jeg ble skikkelig irritert på han!) Idag kan ta så mye saus jeg bare vil…

Kreftsaken har vært min hjertesak i 10 år og er det stadig. Jeg vil oppfordre alle til å støtte kreftsaken!

L💙