Mandag morgen. Igår kveld fortalte den kommende 1. klassingen meg i all fortrolighet at han ikke hadde planer om å dra til SFO dagen etter. Hvorfor ikke? Lurte jeg. Han sa han bare ikke ville.
Selvsagt vil han ikke. Det er nytt. Det er ikke den samme trygge, lille barnehagen. Det er ikke de samme kjente fjesene. Nye rutiner. Nye regler. Masse nytt å lære. Det meste er nytt. Klart jeg forstår at han ikke vil. Vi hadde en god samtale om begynne. At mamma også gruet seg til å begynne på skolen. Jeg fortalte at jeg også begynte på skole i Frankrike og kunne ikke en gang snakket fransk. Ikke kjente jeg noen heller. At vi var i samme situasjon. Det hjalp litt.
Fra gammelt til nytt
Jeg minnet han på at han er heldig som har en av storebrødrene sine der. Og at de vil leke sammen på SFO og har fast turdag sammen. At han skal få treffe sine små klassekompiser igjen. At han skal bruke skolesekken sin for aller første gang. Etterhvert begynte han å endre innstilling.
Imorges leverte jeg to stykk gutter. Begge spente. En som gledet seg veldig til å se vennene sine igjen. En annen som hadde store sommerfugler i magen. Jeg var sammen de en liten stund. Helt til jeg fikk lov til å gå. Da jeg hentet de var de glade, begge to. Den skumle førstedagen er vel overstått.
Har du ferie eller er du tilbake i hverdagen?
Ps, dersom du har en barnehagestarter, les 5 supre tips til barnehagestart!
Klem,
Linn 💙
Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss på oppturene, nedturene, fjellturene og bærturene – følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍