Markus (5 dager) virket mer fornøyd inatt. Etter å ha forsøkt å pumpe melk igår. – uten hell, fikk han litt MME. Jeg har aldri hatt problemer med at jeg ikke har nok melk til noen av de andre, har jo mer eller mindre ammet sammenhengende de siste 2,5 årene. Men nå ser det likevel ut til at nettopp det er årsaken til den drastiske vektnedgangen hans. 510 gram på 4 døgn, over 15 % av hele kroppsveksten! Det er MIN skyld at Markus ikke legger på seg …
Etter jordmor var innom igår morges, ble jeg ganske stresset. Enda mer stresset ble jeg utover ettermiddagen da han i tillegg fikk feber, ikke så høy, men likevel feber. Akkurat i det jeg for alvor begynner å bli stresset og bekymret, ringte jordmor meg. (Er så takknemlig for gode JM min, som følger oss opp – selv etter arbeidstid! Helt fantastisk! ) Feberen mente hun kunne ha en sammenheng med at jeg selv hadde litt feber og at han konstant lå oppå/inntil meg. Hovedfokuset vårt gjennom natten var det samme som avtalt tidligere på dagen: amme, prøve å pumpe melk til «tvangsforing» etter han var ferdig med pupp og ha han tett inntil kroppen min. Dersom ham skulle bli slappere måtte vi kontakte fødeavdelingen på sykehuset med en gang.
STRESS er min verste fiende om dagen! Som kontrollfreaken jeg er, burde jeg virkelig klare å kontrollerere stressnivået mitt – men det er dessverre lettere sagt enn gjort. For meg fungerer det dårlig å si til meg selv «ikke stress, Linn» – kan love deg en ting, det er at jeg om mulig, blir enda mer stresset! Heldigvis har jeg en mann som er helt motsatt av meg og klarer som regel å få meg til å roe ned negative tanker.
Natten gikk som skrevet innledningsvis bedre. Markus virker roligere og det virker for meg som om han spiser bra. Han har godt sugetak, god ammestilling og jeg hører han svelger, han ville heller ikke ha mer MME da han ble tilbudt dette etter puppen. Hver 2.time natten igjennom ringte klokken og jeg vekket han for å amme. Så her i sengen ligger en trøtt, mett (forhåpentligvis) gutt og en noe trøtt mamma, som ikke har sovet siden natt til søndag- forrige uke- og venter på at vekkerklokken igjen skal ringe …
Da passer det jo godt at lillelillebror, Jonathan fortsatt har feber og er skikkelig pjusk! Det er UNNTAKSTILSTAND hos oss for øyeblikket og det kommer til å ta litt tid før vi virkelig er inne i hverdagen, rutiner og normalen igjen. Det har jeg for lengst innsett 😜
Jordmor kommer innom i løpet av dagen for å veie Markus på nytt, så nå krysser vi fingre og tær for at han har lagt på seg noen få gram i det minste xx ! Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hatt masse melk til et barn, men ikke til neste? Til tross for amming nesten frem til fødsel? Noen råd/tips? Jeg blir takknemlig for alt! Jeg føler det som et nederlag at det er min skyld at han ikke får i seg nok mat. For jeg ønsker virkelig å amme han fullt!
God lørd! Nå skal det ammes 🍼 -og tusen millioner takk for alle tips og råd jeg har fått på Mail og SMS – sorry, har bare ikke rukket å svare alle. Prøver å gjøre det innimellom ammingen 😂
L 💙