Den klassiske » i året som kommer skal jeg begynne å trene» – jeg har hatt det som nyttårsforsett flere ganger enn jeg kan huske. Så kommer 1 uken i januar og jeg har glemt alt om trening. Derfor har jeg droppet nyttårsforsett de siste årene. Rett og slett fordi jeg vet at jeg ikke følger de opp.
Nyttårsløfter – vil jeg klare det eller misslykkes igjen?
Men i år har jeg bestemt meg for at jeg skal ha nyttårsløfte. Egoistiske nyttårsløfter.
Siden jeg mistet mamma og hadde mitt første møte med psykolog i 2006, har psykisk helse vært viktig for meg. I løpet av uendelige timer med psykolog de 6 siste årene har jeg blitt mye mer bevisst på egen mentale helse. For nå er tiden for å faktisk kjenne etter på følelser selv. Det høres kanskje rart ut, men jeg har mye jeg må sortere ut i hodet og sinn. Jeg tror jeg delvis har skrudd av følelser de siste 4 årene som en slags forsvarsmekanisme. Men for at livet skal kunne gå videre, så må jeg ta ett oppgjør.
Og nå føler jeg meg klar for å takle det.
Jeg har også satt meg som nyttårsløfte å gå en tur på minst 15 minutter hver dag. Det høres kanskje ikke mye ut, men jeg skal love deg – for meg så koster det mye akkurat nå.
Hva tenker du om nyttårsløfter/forsett?
Klem,
Linn 💙