Du har kanskje sett på Facebook at jeg vært borte noen dager? Jeg har nemlig vært en svipptur innom sykehuset.
Diagnosen eller ikke
Jeg ble kjørt fra legevakten til sykehuset, fordi legen mistenkte blindtarmsbetennelse. Jeg hadde visstnok alle symptomer på det og sprøyten med smertestillende hjalp ikke. På sykehuset fikk jeg beskjed om at det trolig var det, men måtte vente på nye blodprøver. Etter to runder med nye blodprøver var legene veldig overrasket. Fordi blodprøvene ble bare bedre og bedre. Med andre ord, ingen tegn til noe betennelse i denne kroppen. Det forandret ikke det faktum at jeg hadde så sykt vondt i magen. Til sammenligning hadde jeg født 5 ganger til, fremfor å ha det der igjen. Helt seriøst. Jeg ble sjekket opp, ned, rundt, bak og frem med ul. Alt så fint ut. Men det var noe som ikke stemte i kroppen likevel …
Gi meg mat, for f …!
Etter over 1, 5 døgn (som er veeeldig lang tid for meg) uten mat, var jeg i ferd med å miste forstandelsen. Sånn seriøst. Jeg var så svimmel og uvel. Hodet dunket. Sykepleieren tipset meg om å drikke litt av vannet og spytte det ut i koppen. (Dårlig tips BTW 😅) Jeg ble nemlig holdt fastende – i tilfelle jeg måtte opereres! Heldige meg fikk hele to poser med intravenøst – og det kunne jeg klare meg fint på, mente sykepleieren. Særlig! Jeg ville ha maaaat! Ordentlig mat.
Overlegen ble kontaktet, fordi ingen skjønte helt hva det kunne være. Han mente vi ikke skulle operere, på grunn av blodprøvene. Men trodde det kunne være nyresten. Likevel var han ikke sikker. Kanskje det verken det ene eller andre, kanskje det bare er dårlig samvittighet? Vi tuller nemlig ofte med i familien, at når man har vondt i magen så kanskje man rett og slett har dårlig samvittighet for noe. Men jeg lover – i dette tilfelle var det skikkelig vondt. Eller kanskje det var litt dårlig samvittighet på toppen der, for jeg var innlagt på bursdagen til Robert …
Lykken er å få en brødskive etter (alt for mange timer) faste!
Jeg fikk dra hjem med noen piller (og en resept på flere) med beskjed om å komme tilbake med en gang, om det ble verre. Nå er jeg vel hjemme, i sofaen med PetterKanin og «sykehusbåndet» på- i tilfelle jeg må en svipptur tilbake.
Tusen takk for alle gode tanker og meldinger 💙 Jeg har ikke svart alle, det er rett og slett fordi det går litt rundt her 🤪
God fredag videre til deg!
Klem,
Linn 💙