Stikkordarkiv: frubevers hverdag

Mens vi venter på operasjon @ Rikshospitalet!

… er det ikke mye fornuftig å finne på. Jeg bare sitter her i sengen og stirrer ut av vinduet når ikke Markus er her. For å få tiden til å gå var jeg i kiosken å kjøpte noen blader. De ligger stadig urørte og kommer vel til å forbli urørte også. Jeg forsøkte å finne noe å se på, på Netlfix eller HBO, men finner ikke noe jeg klarer å konsentrere meg om å se. Jeg bare tenker! Grubler på alt og ingenting. Funderer på hva det kan være i magen til M som ikke er som det skal. Frykter ting. Blir små-gal egentlig…

Jeg har nå «lånt» han fra vaktrommet litt, for jeg liker best å være alene med han. (låne min egen nyfødte sønn, faktisk) Ikke ha sykepleier, leger og andre barn/foreldre rundt meg, sånn som det er på vaktrommet. Det er godt å stirre på han. Jeg liker å stirre på guttene mine når de sover – det høres rart ut, men jeg liker det. Så stryker jeg litt på de, hvisker at jeg elsker de og koser litt mer på de. Hver kveld før jeg legger meg, er jeg inne hos alle 4 og stirrer, hvisker og koser. Det er tøft å være borte fra de tre store guttene også. Jeg savner de enormt, selv om jeg snakker med de alle, flere ganger om dagen.

imageimage

Det er ganske ensomt å være på sykehus. Spesielt på kvelden/natten, når det er helt stille i gangene og dempet belysning. Jeg må innrømme at jeg har fått et nytt kveldsrituale, det består verken av kos eller stryking. Men av tårer! Jeg gråter mine modige tårer! (begynner å lure på om jeg faktisk liker å gråte, for det føles litt ok ut etterpå…) Se for dette: jeg sitter med er glass med rødt/gult saft (veldig typisk sykehus), pumper melk og gråter mens jeg ser på en eller annen dårlig film på TV… Sånn er kveldene på sykehus når man er alene og kvelden nærmer seg. Klokken 02.00 inatt var jeg sulten og tok med meg M ut i sengen og med IV stativet på slep, for å jakte på litt mat. Der møtte jeg på en av legene fra UL undersøkelsen og ble sittende å prate med han. Han var veldig hyggelig og fortalte meg mer om hva som ventet imorgen. Jeg fikk forklart mer om narkosen – det er noe jeg gruer meg til. Men ble faktisk noe beroliget etter samtalen. Det er ikke uten grunn at Rikshospitalet er landets beste på barn! Jeg føler lille M er i de beste hender og er trygg!

Markus er vel tilbake på vaktrommet og jeg skal gjøre mitt beste for å få noen timer med søvn. Det blir en lang dag igjen imorgen, heldigvis for meg, kommer Robert hit så fort de 3 store guttene er kjørt på skole/brh. Det blir godt å ha han her også!

L 🍀

 

 

Rikshospitalet: Markus 13 dager, OPERASJONEN ble…

…Ble UTSATT! Legene her undersøkte Markus på nytt imorgen, ny UL. De mente det ikke var tolvfingertarmen, men noe annet, muligens en bi-milt. 3 leger stod lenge å undersøkte, diskuterte sammen og konkluderte med at de måtte vente med operasjon til de er helt sikre på hva det er som skal opereres. Videre ble jeg fortalt at imorgen (mandag) skal han ta MR, han må da legges i narkose før undersøkelsen.

Markus har vært skikkelig sint på meg inatt, kanskje ikke så rart. Han har ikke spist på nesten 1 helt døgn og lukter jo mat når han ligger inntil meg. (Jeg vet jo hvordan jeg selv blir om jeg ikke får mat… Så skjønner han veldig godt!) Så han ble lagt noen timer på vaktrommet med sykepleierne. Der sov han en liten stund, selv fikk jeg ikke sove noe. Ble liggende å tenke. Etter noen timer ble jeg passe gal og hentet han inn igjen til meg.

Min tøffing 💙

Min tøffing 💙

Dagen startet med at jeg igjen måtte pumpe. Det er viktig for Markus at han får min melk og ikke MME etter operasjonen (når enn det måtte bli) for at han skal komme seg fort.

min frokost og pumping..

min frokost og pumping

image

 

Kirurgisk barnelege var innom oss, han ønsket å gå over bildene igjen og snakke med Ullevål. Han var usikker på om de trengte flere, nye bilder – men det skal eventuelt tas imorgen. Så skulle de komme endelig tilbake til meg. Det er utrolig rart å sitte å vente, tiden føles som om den har stoppet opp, jeg tenker på guttene hjemme som jeg savner helt vilt, på det Markus skal igjennom. Det føles som om jeg er i ferd med å bli gal! Heldigvis fikk vi besøk av alle storebrødrene, Robert og bestefar idag! Det var utrolig godt å se alle guttene og klemme litt på de. De var ikke spesielt opptatt av Markus. Sebastian lurte mest på om jeg hadde en Markus til, inni magen og spurte meg «er du sikker, mamma?». Daniel syns det var litt rart å se bittelillebror med så masse slanger koblet til hodet, nesen og føtter. Jonathan var mest interessert i å leke med noen stoler 😜

Min 3 store gutter kom på besøk - et gledelig gjensyn 💙

Mine 3 store gutter kom på besøk – et gledelig gjensyn 💙

Guttene dro hjem, da ble det veldig stille. Jeg møtte mamma’n til to i barnehagen til guttene her. Hyggelig å se kjente fjes, til tross for at vi møtes under spesielle omstendigheter. Hennes eldste skal igjennom en stor og tøff operasjon imorgen. Som foreldre vil man jo gjøre ALT man kan, for at barna sine IkKE skal ha smerte. Men i en sånn situasjon er det ikke lett, jeg føler meg helt hjelpesløs. Heldigvis har vi et stort nettverk av familie og venner som stiller opp for oss – det setter vi stor pris på.

Nå krysser jeg alt som krysses kan, for at lille M får en god natts søvn. Han får ihvertfall det han trenger av næring, fett og væske intravenøst og fikk til og med lov å få litt pupp!

God natt – hilsen fra Rikshospitalet 🚑

3:plass på TOPPLISTEN Bloggnorge.com!

Tusen, tusen millioner TAKK for at DU leser om vår hverdag! Jeg startet å skrive som en digital dagbok for meg selv. For jeg har innsett at jeg glemmer mye av det barna sier eller det morsomme de gjør. I stedenfor å sitte med fire bøker «om meg», kan jeg skrive det her, på bloggen. Daniel og Sebastian ser ofte på bildene her og er superfornøyde med å se seg selv. Jeg bestemte meg tidlig for å være helt ærlig, åpen og alt er ekte – dette er vår hverdag! Nå syns jeg faktisk det er ganske moro å skrive og dele innblikk med dere.

3: plass 🎈

3: plass 🎈

 

Håper du vil fortsette å følge oss! PS, jeg er fortsatt interessert i blogger å følge som handler om familie, hverdag & barn. Så dersom du har noen tips eller du selv blogger –  legg gjerne igjen en kommentar med blogg adressen her.

Igjen, takk for at nettopp DU tar deg tid til å lese bloggen!

L 😘

Dette skal feires med bobler og enda mer (alkolfrie, jeg ammer jo) bobler!

Det skal feires!

Det skal feires!

En helt (u)vanlig dag med 4 små gutter & TRYLLING for NYFDØTE Markus !

Hos oss er det stadig unntakstilstand om dagen! Vi er ikke inne i rutiner og hverdagen enda, så langt derifra vil jeg tørre påstå. Det er alltid uforutsette ting som dukker opp. Som for eksempel sykdom, en kjent gjenganger hos oss den siste tiden. Denne gangen er det Robert og jeg som får gjennomgå. Heldigvis er alle guttene friske og raske, vi derimot – ikke så friske. (Eller raske) Hodet verker, nesen renner, halsen er sår og det faktum at vi knapt har sovet på 8 dager, har satt sine spor. Verst er det for Robert, som faktisk denne gangen er blitt skikkelig influensa dårlig. Han er lagt i sengen men varmeflaske, ullpledd og halspastiller – så håper jeg at han snart er frisk igjen. Utrolig nok så er jeg bedre etter bare en dag slækk, det må være mamma-genet! Jeg er så heldig (?) å aldri bli syk når de andre er syke, jeg har som regel en dag og er tilbake til normalen igjen. Det jeg sliter mest med om dagen, er det enorme underskuddet på SØVN!

en sovende publikumer ...

en sovende publikumer …

Sykdom eller ikke sykdom, hverdagene kommer og går uansett! Igår var største storebror, Daniel hjemme fra skolen, da han var forkjølet. En gyllen mulighet til å øve seg enda mer på trylletriks & diverse korttriks. Med «hvordan-gjøre-det» på ipaden og mange tryllerekvisita i hele sofaen, var det klart for TRYLLESHOW ala Daniel! Publikum bestod av en (sovende) Bittelillebror, Markus og meg. Det går mest i korttriks, han har allerede spesialisert seg på et par og er blitt veldig flink!

trylling på høyt nivå!

trylling på høyt nivå!

image

 

Nå er de to mellomste guttene i barnehagen og Daniel er på skolen. Markus sover i bæresjalet på meg og min hverdag kan begynne. På agendaen idag står å rydde huset, vaske 100 maskiner med klær (føles ihvertfall sånn ut – sånn er det med en som kaster opp/gulper hele tiden og overalt. Han tar lite hensyn til om det er i vår seng, sin seng, babynestet sitt, på oss..) og etterpå må de brettes (det kjipeste jeg vet om..), jeg må ut å finne en bursdagsgave til Robert (som har bursdag imorgen.. og jeg er lovlig sent ute i år..) , lekerommet skal ryddes og omorganiseres – der er det et evig stort kaos og jeg skal handle mat. Innimellom der, skal det ammes / skiftes på Markus og meg selv, så skal guttene hentes hjem. Nå høres det ut som om jeg klager over hverdagen min, det er ikke meningen. Jeg liker virkelig hverdagen! Jeg må bare ta meg selv i nakken og begynne! Det merkes godt at det unntakstilstand her, for lite er gjort i huset siden vi kom hjem fra sykehuset med Markus. Kanskje jeg til og med rekker å kjøpe noen nye blomster. Disse har sikkert ikke fått vann på 2 uker! Kanskje jeg til og med rekker å ta bort det lille som gjenstår (og eneste vi hadde) av julepynt: en julestjerne som pæren har gått på – et sikkert tegn på at den har hengt ALT for lenge, et lite juletre som har begynt å gro spirer og en halvdød rød juleblomst… Julen varer helt til påsken sa du?

mine to venner idag!

mine to venner idag!

på tide å bytte blomstene?

på tide å bytte blomstene?

på tide å rydde bort julen ?

på tide å rydde bort julen ?

Lille Markus <3

Lille Markus <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan ser din torsdag ut? Uansett, ha en god dag! Det skal vi 🙂

L & M <3

Markus (7dager) – tilbrakte natten på ULLEVÅL …igjen!

Her kommer en liten update på Markus sin vektøkning.. Da vi var på sykehuset lørdag, fikk vi et strengt amme/mate opplegg, dette skal vi følge til han tar igjen fødselsvekten sin. (Forhåpentligvis innen fredag da vi har ny kontrollveiing hos vår JM) Problemet er bare at Markus har gulpet/kastet opp store deler av måltidene sine. Vi begynt å bli bekymret for om han fikk i seg næring i det hele tatt. Det kommer rett etter han er ferdig å spise, det kommer uansett om han sitter, ligger, osv. Jeg rekker ikke en gang å ta ha opp for å rape før det kommer. Det kan komme som «sprut-oppakst» eller bare renne ut av munnen hans. Felles for alle gangene er at det som kommer opp, er signalgult/neongult! Og er en blanding av oppkast og slim, pluss at det konmer myyye! – hver gang! Ofte så mye at jeg må bruke 3-4 store gulpekluter til å tørke han. Det går konstant en vaskemaskin og tørketrommel i dette huset! Med 4 små gutter, en mann som jobber og når det da i tillegg gulpes i senger, på oss, på tepper … Alltid fullt i våre 3 skittentøyskurver …

image

Sånn ser man ut når man blir stukket ...

Sånn ser man ut når man blir stukket …

Derfor ble det nok en tur til Ullevål igår kveld. Vi ble tatt imot av en ny jordmor, han ble veiet. Tenke seg til, lille Markus har lagt på seg hele 250 gram siden lørdag! Det er jo helt strålende! Da ble vi beroliget med at han faktisk får i seg litt næring og, til tross for at mye kommer opp. Barnelegen kom å undersøkte han. Alt var fint og han ble «godkjent». Hun bestilte en del prøver for å utelukke andre ting. Vi måtte vente en en god stund på dette. Da hun som skulle ta prøvene endelig kom, var klokken nærmere 02.00 inatt. Etter 45 min kom hun tilbake til, fordi hun glemte å ta en prøve. Markus måtte igjen vekkes og kles av, før hun kunne ta den siste blodprøven. Vi fikk beskjed om vi ville få prøve resultatene i løpet av to timer! Da var det bare å legge seg til rette på den deilig (NOT) sofaen og håpe på noen minutter med søvn.

image

..mens vi venter ..

..mens vi venter ..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en lang natt. Nøyaktig to timer senere kom JM og barnelegen å vekket oss, for vi sovnet alle tre. Det var ikke funnet noe galt på noen av prøvene. En lettelse! Markusen vår er frisk, hvorfor han kaster opp er det ingen som kunne svare på. Det var heller ikke noe mistanke om problemer med lukkemuskelen. Beskjeden var bare å følge med dersom fargen eller konsistensen på det som kommer, endrer form eller farge. Da må vi tilbake. Vi var hjemme igjen 05,00 og snille tante Nina som passet de andre 3 guttene, kunne dra hjem. (eller rett på jobb) Vi fikk en knapp time på øyet, før guttene våknet og hverdagen igjen kunne begynne! Daniel er hjemme fra skolen idag, da han er super forkjølet. I skrivende stund sitter han å lærer seg nye, kule trylletriks! Markus ligger oppå meg (god & mett og ferdig med å gulpe) og jeg kjenner jeg er rimelig trøtt …

Er det noen av dere som har erfaring med barn som kaster opp/gulper – uten å få svar på hvorfor de gjør det? Del gjerne med meg!

L