Kategoriarkiv: Ullevål & Rikshospitalet

«Linn, jeg skjønner du har små barn hjemme. Jeg vil at du skal forberede de på at vi kommer nå»! 🚑🚨

6 svar

Torsdag før høstferie uken var jeg ikke helt i form.

Jeg var alene hjemme med 3 av guttene. Jeg var varm, (men uten feber) mistet følelsen i armen og hadde et press på brystet. Jeg sa til en av guttene at jeg skulle legge med ned på badet og ringe til legen. «Ok» sa han og fortsatte med sitt.

Den milde stemmen sa » Linn, jeg skjønner du har små barn hjemme. Jeg vil at du skal forberede de på at vi kommer nå» ! Det var så vidt jeg rakk å si det til dem, for jeg hadde nesten ikke energi til å snakke, før de stod der.

Jeg ble hentet i ambulansen fordi legevakten mistenkte et lite hjerteinfarkt. Ettersom jeg hadde på den tiden hadde nedsatt luktesans ( ikke forkjølet! ) fikk jeg også beskjed om at jeg ble behandlet som om jeg hadde covid 19 og lagt på isolasjon til negativ test forelå. Jeg ble tatt imot av en i gul smittevernsdrakt, visir og munnbind, trillet inn på akuttmottaket/isolasjonen og koblet til EKG. Jeg ble også sendt til røntgen av lungene for å utelukke blodpropp.

Ny erfaring 🚑 [FruBeversHverdag]

Ny erfaring 🚑 [FruBeversHverdag]

Lang historie kort: det var ikke et hjerteinfarkt og legen mente jeg burde ta en gastroskopi! Men det har jeg gjort før. For nesten 3 år siden hadde jeg en sånn «slange ned i halsen» (gastroskopi) og legen mente det kan være en sammenheng med spiserøret,  de medisinene jeg fikk utskrevet da og dette «anfallet» eller hva man skal kalle det. Jeg fikk nye medisiner og prøver ut de nå.

Nå venter jeg på svar om nye medisiner funker som de skal og om jeg må ta en ny «slange-ned-i-halsen» eller ikke. Jeg ble også beordret til «mest mulig ro og ikke stress» – det er alltid så mye lettere sagt enn gjort..

Hva er ditt beste tips til å roe ned? 
Klem,

Linn 💙

 

 

 

 

 

Fra bursdag til kreftkontroll! [barnekreft 🎗]

Legg igjen en kommentar

For få dager siden fylte han 5 år. Idag var det tid for en ny kreftkontroll. En dag med mange følelser hos oss begge. Vi har vært vant til at både Pappa’n og jeg kan følge (rett og slett fordi det føles litt tryggere om vi begge er der. Ikke som da jeg fikk beskjeden om at han kreft og var helt alene …) Men due to corona, er de naturlig nok strenge og de siste kontrollene, har det bare vært han og meg.

Rikshospitalet - kreftkontroll #Nevroblastom [FruBeversHverdag]

Rikshospitalet – kreftkontroll #Nevroblastom [FruBeversHverdag]

I bilen til , snakket vi om alle undersøkelse og hva som ventet. Han vet jo hva han skal igjennom, men det er likevel viktig at vi snakker om det. Vi var ute i god tid. Gikk opp til dagens første undersøkelse, ultralyd. Den lengste, men også den letteste delen. Han lå å tittet litt på skjermen, holdt meg i hånden og sa egentlig ikke så mye. Selve undersøkelsen tar ca 30 minutter.

Fra bursdag til kreftkontroll 🎗 #nevroblastom [FruBeversHverdag]

Fra bursdag til kreftkontroll 🎗 #nevroblastom [FruBeversHverdag]

Derfra gikk det ned til den minste (?) avdelingen på hele Rikshospitalet, avdelingen for barn med kreft. Innerst i selve barneavdelingen, ligger det en avdeling som ingen barn burde tilhøre. Den er så liten at det bare er to små kontorer der.
Det var tid for diverse målinger, blodprøver og samtale med onkologen. Jeg må bare skryte litt, for idag var han utrolig rolig, samarbeidsvillig og tok alle prøvene.

Tradisjon tro, feiret vi

med Mc Donalds. Denne gangen hos Tante Pluto og co. Det var stas, tror jeg.  Selv om han var ganske sliten. Tante Pluto hadde faktisk stelt i stand en liten minibursdagsfeiring for han!

På vei hjem i bilen, duppet han av. At det tar på, er sikkert og visst. Det var godt å komme hjem til Pappa’n og resten av gjengen. Stolt viste han frem premiene sine.

God kveld til deg !

Klem

fra en sliten og litt sentimental mamma ikveld 💙

 

 

 

 

 

September – den internasjonale barnekreftmåneden 🎗

Legg igjen en kommentar

September er den Internasjonale barnekreft måneden!

En måned som de siste 4,5 årene har betydd mer enn bare den første høstmåneden. På akkurat denne tiden de siste årene, har jeg arrangert #Løp for meg for Barnekretforeningen. Men i år blir det ikke noe fysisk løp, grunnet corona. Mange av medlemmene i barnekreftforeningen er jo nettopp barn med under kreftbehandling og dermed i risikogruppen. Årets løp for meg er dermed et online løp og ikke noe jeg arrangerer på mitt hjemsted.

Gullsløyfen 🎗

September - den internasjonale barnekreft måneden 🎗 [FruBeversHverdag]

September – den internasjonale barnekreft måneden 🎗 [FruBeversHverdag]

Jeg ønsker jeg å rette litt fokus på nettopp barnekreft. For voksenkreft og barnekreft kan ikke sammenlignes. Årlig rammes ca 200 barn av barnekreft. Det vil si at ca annhver dag får et barn kreftdiagnosen. I følge Barnekreftforeningens hjemmeside, er overlevelsesprosenten 85 % for barnekreft.

De aller fleste orker ikke en gang å tenke tanken på at barnekreft finnes. Men for oss som er nærmeste pårørende til barn med kreft, ble det brått en realitet å måtte forholde seg til. I løpet av denne måneden kommer jeg til å dele innlegg noen innlegg fra tiden rett etter min nyfødte sønn fikk kreftdiagnosen. Visste du at han var bare 13 dager da han ble kreftoperert?

Vi bærer alle gullsløyfen på hånden i september.
Gjør du?

Klem,

Linn 💙

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss på oppturene, nedturene, fjellturene og bærturene – følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍

 

 

 

 

 

Du må tørre å bry deg; tørre å stille de vanskelige spørsmålene! 💙

Legg igjen en kommentar

For litt siden fikk jeg en Mail som fikk meg til å tenke. Med et veldig viktig spørsmål og en oppfordring til å skrive om dette på bloggen. Spørsmålet var: hva vedkommende kunne skrive i en Mail til en kollega, som nettopp hadde fått kreftdiagnosen. Utfordringen var at hun ikke kjente kollegaen sin så godt, da hun nettopp startet i ny jobb. Likevel ville hun vise at hun brydde seg. Men visste altså ikke helt hvordan hun skulle formulere seg.
En fantastisk fin måte å vise omtanke for en kollega, spør du meg.

Bakgrunnen for at hun kontaktet meg

er at hun vet jeg har vært kreftpårørende da jeg brått og noe uventet mistet mamma (kreft) i 2006. Og selvsagt da jeg fødte Markus med kreft i januar 2016 (intervju hentet fra KK) Dette har åpenbart vært noe av det tøffeste jeg noen gang har opplevd og jeg har vært følelsemessige ut av meg selv. En ting jeg har vært veldig heldig med, er at jeg har et stabilt, godt og omsorgsfull nettverk rundt meg. Som tør å spørre meg hvordan jeg har (hatt) det. Som virkelig stiller opp og har tydelig vist sin støtte.

Tørr å vise at du bryr deg 💙 FruBevershverdag

Tørr å vise at du bryr deg 💙 FruBevershverdag

Vær et medmenneske – tør å bry deg!

En ting jeg ser tilbake på nå og tenker at gjorde det litt lettere for meg, var at de rundt meg turte å være medmennesker. Selv om jeg ikke tok mye kontakt eller var den som dro på besøk til de – så viste de rundt meg at de var der for meg. De fortsatte å ringe meg, spurte hvordan jeg hadde det, lyttet og kom på besøk.
For meg handlet det om å vite at jeg hadde disse fantastiske menneskene rundt meg. At de støttet meg. Ikke minst at de visste hva jeg gikk igjennom. At jeg alltid hadde de å ringe til.

Jeg syns det er både modig og flott gjort, å tørre å være et medmenneske! Selv nå, i disse 2,5 årene vi har vært (og stadig er) i en stor livskrise – har jeg de samme menneskene rundt meg. Som jeg vet er her ubetinget for guttene og meg.

Dagens oppfordring: kjenner du noe som har det litt vanskelig, eller som er syk eller kanskje bare naboen som ser sliten ut? Tør å spørre hvordan de har det! Ikke minst, lytt og tør å stille oppfølgingsspørsmål. Vis at du bryr deg!

Klem,

Linn 💙

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss på oppturene, nedturene og bærturen – følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍

 

 

 

Bli med på Markus (4 år) på barnekreftkontroll 🎗

Legg igjen en kommentar

Idag var det tid for ny kreftkontroll. Dette er første gangen det har gått 6 måneder siden den lille kroppen sist ble undersøkt. Som alltid før en kontroll, kom nervene allerede i går kveld. Det kjipe denne gangen var at Markus og jeg måtte dra alene. Robert kunne ikke være grunnet strenge corona restriksjoner.

Kreftkontroll Markus 4 år / barnekreft FruBeversHverdag 🎗

Kreftkontroll Markus 4 år / barnekreft FruBeversHverdag 🎗

Første del av undersøkelsen

– er nå den lette delen. Den delen han bare kan ligge å se på en film på TV eller se på mobilen min. Ultralyd av mageregionen. Da han var mindre, var dette den verste delen. For han ville ikke ligge stille den halvtimen det tok. Nå går dette veldig fint, så lenge han har noe å se på.

Kreftkontroll Markus 4 år / barnekreft FruBeversHverdag 🎗

Kreftkontroll Markus 4 år / barnekreft FruBeversHverdag 🎗

Etterpå var det ned på avdelingen for barn med blodsykdommer og kreft. Der er det blodtrykk, høyde og vekt og uringprøve. Dette gikk fint og uten noen store utfordringer. Utfordringen idag var blodprøvene. Naturlig nok er han litt redd for disse og jeg brukte litt tid på å forklare han at dette var høyst nødvendig for å være sikker på at kroppen hans er frisk. Han hadde ingen planer om dette, men onkologen ville at det skulle tas prøver. Vi forsøkte 3 ganger. Uten hell. Det ble foreslått lystgass med trylleluft! Med lukt av enten vanilje, sjokolade eller jordbær. Han fikk tegne på masken med jordbærlukt, men da han skulle puste inn i den, nektet han helt. Deg endte med at en sykepleier og jeg holdt han og de fikk stukket han i fingeren.

Innkallelse til kreftkontroll [frubevershverdag]

Kreftkontroll Markus 4 år / barnekreft FruBeversHverdag 🎗

Ikke akkurat enhyggelig avslutning på undersøkelsene, men høyst nødvendig. Og vi snakket mye om det etterpå. Til de fantastiske sykepleierne og legene på avdelingen: tusen takk! Dere er helt fantastiske! I tillegg til hele 3 premier, fikk han også is av sykepleieren! Gjett om det falt i smak.

Som avsluttning på dagens kreftkontroll, var møte med onkologen hans. Hun undersøkte han og snakket med oss. Da var Markus egentlig mest klar for å komme seg uke, og spise. Og vi hadde tross alt vært på sykehuset i nesten 4 timer allerede …

Han hadde tross alt ikke spist siden kvelden før. Vi feiret som vanlig med Mc Donalds i bilen på vei hjem.

Tusen takk for alle gode lykkeønskninger idag!

Klem,

Markus og Linn 💙

 

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss ut på en og annen tur, følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍