Daglige arkiver: 9. juli 2017

Himmelen har idag fått en ny, liten stjerne (BARNEKREFT)

Jeg har skrevet og delt mye når det kommer til Markus og at han ble født med den utrolig sjeldne kreftformen, Nevroblastom. Som nevnt før, rammer den kun 0,01 % av 60.000 barn årlig. Vi snakker omvendt Lotto-«gevinst»!

Kontroller er viktig og Markus går jevnlig til kontroller, faktisk er det så ofte som hver 3.måned på ordinær kreftkontroll og mellomkontroller på lokal sykehuset vårt innimellom der. Markus er erklært kreftfri og det er jeg uendelig glad for!

Idag fikk jeg en ufattelig trist beskjed, sønnen til en jeg ble kjent med som også har hatt Nevroblastom, døde idag morges. Denne gutten var eldre enn Markus, han hadde en lang, smertefull og tøff kamp med behandling. Idag orket altså ikke den lille kroppen lenger. Jeg kjenner tårene presser på, det knyter seg i magen og jeg blir uvel. BARNEKREFT er så jævlig urettferdig! Alle mine tanker og klemmer går Ikveld til den tøffeste mamma’n jeg vet om. Ord blir fattige, jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg tenker på deg. Du vet hvem du er og jeg håper det er OK at jeg skriver dette innlegget – selvsagt uten å dele navnene deres.

Barnekreftforeningen samler nå inn barnetegninger #mitthåp – se under for hvordan du kan sende inn! Fordi alle som kjenner meg også kjenner Markus som er rammet av BARNEKREFT, vil jeg oppfordre dere til å sende inn barnetegninger!

Ikveld tenner jeg et lys for en gutt, som dessverre fikk alt for kort tid sammen med mamma’n sin.

Hvil i fred, lille venn 💙

Klem,

Linn 🎗

#fuckcancer #barnekreft #barnekreftforeningen 

 

 

 

 

Tøffe valg. Lørdagsgodt. Trøtt mamma. Og en 10 pack (!!) med nesespray !

Fredag var det duket for den årlige gatefesten vår. Alle små og store naboer samlet. Langbord i gaten. Griller. God mat. Super stemning. Det var ikke bare barna som la seg (alt for) sent denne dagen. Også jeg. Alt for sent faktisk.

Det var så hyggelig, sitte ute innpakket i ullteppe (det er tross alt norsk sommerkveld/natt vi snakker om, ikke noe tropenatt i sikte med det første) med gode venner. Velvitende om at det var min morgen å stå opp med miniklanen dagen derpå. Likevel ble jeg sittende alt for lenge. Hadde det ikke vært pøsregnet som plutselig kom, hadde vi sikkert blitt sittende enda lenger. Men da ble det brått slutt gitt. Kanskje like greit siden jeg om kun få timer kunne forvente førstemann til å våkne…

Mirakel! Lørdag morgen våknet jeg av at Robert kommer inn, han ville bare si ifra at han tok med seg miniklanen til Sverige. Lørdagsgodt, snus, mat og min største addiction: Nesespray med menthol. I den rekkefølgen. Jeg kunne bare bli i sengen og fortsette å sove. Hørte jeg virkelig rett? Ville han dra til Sverige, en lørdag, alene med de tre minste? Eller spilte han på samvittigheten min, for å få meg til å stå opp? Vel, det vet jeg ikke – men fem min etter at han vekket meg, satt vi alle i bilen på vei mot det store utland. Ti minutter senere angret jeg..

SUKKERFRITT godteri – men guttene brydde seg fint lite om det. Godteri er godteri 🍭🍿

Da vi kom hjem igjen forhandlet jeg meg frem til å gå å legge meg igjen. Og gjett når jeg stod opp? Rett etter fantorangen dukket opp på TV skjermen! For dere som ikke følger med på Barne-TV, vi snakker klokken 17.35!!! «Noen timer» ble 3,5 timer.

Søvn gjør virkelig underverker!

Klem,

Linn 💙