Månedlige arkiver: mars 2017

Hvorfor GÅ når man kan SYKLE? – samme om man IKKE rekker ned til pedalene, vel? Barn)

Vi bor ca 250 meter fra guttenes barnehage og går som regel dit. I vinter har vi brukt vår super dobbelt-kjelke de dagene det har vært nok snø, men den er nå parkert for våren. Noen dager har jeg med vognen, ofte når jeg har med alt av dresser, votter, luer etc, for å slippe å bære det. Idag ville de altså sykle! Det til tross for is på rutene på bilene … og da ble det sykling til barnehagen da. Utfordringen for Jonathan er at han har akkurat litt for korte ben til å rekke ned på pedalene på sykkelen sin. Likevel har han funnet en taktikk som fungerer, han går med bena sine og «sykler» på den måten.

15 minutter (!!) senere ankom vi barnehagen. En tur som normalt tar 2 minutter med vogn, 5 minutter når de får selv, tok idag altså litt over 15 minutter. Like blid og fornøyd var han da vi endelig kom til barnehagen. Jeg har jo ikke dårlig tid om morgenen, annet enn at jeg følger Daniel deler av skoleveien. Jeg tenker at det er jo en fin måte å lære barna mer om trafikkregler, det å holde seg inntil veien og følge med på biler. Sebastian fikk noen små puff i oppoverbakken av Daniel, ellers syklet han selv hele veien.

Sykelene ble parkert utenfor barnehagen med hjelmene hengende på styret. For det var viktig at de stod der hele dagen. Til de skal sykle hjem igjen i ettermiddag.

Ha en strålende ettermiddag! Her skinner solen, den varmer til og med bittelite grann. Daniel skal ha forestilling med klassen sin idag, jeg har laget muffins som skal med og guttene skal hentes om noen timer.

Er du flink til å velge bena eller sykkelen fremfor bilen? Offentlig kommunikasjon fremfor bilen? Jeg liker å gå, men offentlig kommunikasjon – der går grensen min!

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Superkul måte å servere epler, poteter eller andre frukter på!

Det er kjent at vi «spiser» med øynene! Ting må se delikat ut for at vi skal få lyst til å spise det. Her i huset er miniklanen veldig glad i frukt og smoothies. Ofte skjærer vi opp ferskt frukt eller grønnsaker som kveldssnacks eller mellommåltid. Av Tata fikk jeg en kul dings! Jeg er litt usikker på hva den heter, men den er super kul! Den skreller epler, poteter etc og lager spiraler! Epleskivene kan enten spises med en gang eller stekes med kanel og sukker på i ovnen og voila – så har du digg eplesnacks!

Et annet tips er å lage potetspiraler!  Superkult sammen med for eksempel kjedelig pølser! Har du prøvd sånn før? Har du noen gode tips til hva vi kan prøve oss på?

Selv så enkelt at små barnehender kan gjøre det!

Ha en superfin dag! ⭐️For flere ukulinariske tips – følg FruBeversHverdag på Facebook!⭐️

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Mamma VS TFK TRIO TWIST og Touran: 0-1!! (Hvem sa at størrelsen IKKE teller?! De kan ta seg en bolle!)

Jeg innrømmer det, har vogndilla! Til Roberts fortvilelse. De tar jo så mye plass. Jeg hadde på et tidspunkt to Bugaboo Donkeyer, en Bugaboo Cameleon (sove-vogn i barnehagen), en BRIO double waween Recaro EasyLife og en Recaro CityLife. Samtidig! Nå har jeg kvittet meg med en av Donkeyene og byttet den ut med mitt siste tilskudd til vognparken, vår nye TFK TRIO TWIST fra Mimmis.no som jeg var så heldig å vinne i utfordringen deres.

Søndag skulle jeg til Alby med de 3 minste og ville ha med vognen. Det gikk så vidt! 2 cm bredere vogn og jeg hadde ikke hatt sjangs å få den inn. Touranen har relativt stort bagasjerom. Men så er TFK TRIO TWIST relativt stor også. Mamma – TFK trio og Touran: 1-0! Det er flere som har lurt på hvor jeg lagrer denne. Da den er alt for bred for standard dører. Så den står faktisk lagret rett utenfor inngangspartiet, med regntrekket over seg hele tiden. Alltid klar for en tur med miniklanen!

I did it!

Hvordan vogn og bil har du/har du hatt? Jeg har tidligere hatt dårlig erfaring med å få vognen inn i bilen på grunn av størrelsen. Man kan trygt si at å velge vogn, før man velger bil, ikke er en lur ide…

Ha en strålende dag!

⭐️⭐️Følg FruBeversHverdag og vogngalskapen på Facebook!⭐️⭐️

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Jeg ble forlatt og stod plutselig alene med fire gutter …

… OK, det er ikke sååå ille som det høres ut. Eller jo, faktisk så var det potensielt så ille. Robert pakket golfkøllene (nydusjet golfkøller) sine og forlot oss for å spille golfturnering. Og jeg ble ensom og overlatt alene med miniklanen. I 6 dager.

En som har savnet Pappa’n sin. Han har sagt «pappa» sikkert en million ganger i løpet av disse 6 dagene.

Det rare var at til tross for at jeg var alene, så hadde jeg ikke tid til å savne han. Dagene fløy avgårde som vanlig med rutiner som skolen, barnehage, middag, treninger etc. Da kveldene kom, var jeg så trøtt at jeg omtrent stupte i seng når sistemann hadde sovnet. Nettene var verst, for Markus har vært like mye våken som han har sovet og de to mellomste spaserte bare inn i sengen vår og overtok den fullstendig. Armer, ben og varme gutter som ikke skulle ha på dyne… Så det var utrolig deilig å få han hjem igjen, om ikke annet for å ha noen å dele nattevakten med…

Hele miniklanen danser for at pappa er hjemme imorgen tidlig når de våkner. Og de våkner tiiiidlig …

Dagene alene hjemme gikk overaskende fort, men jeg er veldig glad for at jeg ikke er alene til vanlig. All ære til supermammaer som er alene med barn! Jeg tar av meg hatten for dere! Jeg tror ikke jeg hadde klart det i lengden, gitt.

Har du blitt forlatt? Altså ikke forlatt for alltid 🙂 Jeg er så glad for at vi er to til å drive familien O.J. AS til vanlig … God kveld i stuen! Nå skal jeg drikke et glass vin og spise middag med mannen min som veldig straks kommer hjem!

⭐️Følg FruBeversHverdag på Facebook!⭐️

Klem,

Linn 💙

 

 

 

På menyen idag: fiskeboller fordi mamma døde …

Idag er det nøyaktig 11 år siden mamma døde av kreft på Ullevål, samme sykehus alle hennes fire barnebarn er født. Dessverre rakk hun aldri å møte de. Pappa, Markus og jeg har vært på graven med blomster og lys.

Idag står det fiskeboller i hvit saus, amerikansk grønsaksblanding og poteter. En rett alle fire guttene liker og. Ikke det beste jeg vet, likevel spiser jeg det hver 20.mars, hvert eneste år. Noe jeg har gjort de siste 11 årene. Hvorfor? Fordi det var det jeg spiste på sykehuset få timer før mamma pustet for aller siste gang. Og jammen skal jeg ikke pøse på med hvit saus idag og.

Har du noen rare «ritualer» når det kommer til minner eller spesielle dager? Jeg er litt rar akkurat der (også) men det har vært sånn i alle år og fa vil jeg ikke bare slutte nå. #fuckcancer!

Ha en fin kveld!

Klem,

Linn 💙