Sebastian er i det spørrende hjørnet om dagen. Han spør og graver. Om alt mulig. Alt! Det store tema denne uken har vært døden. «Mamma, skal jeg dø?» Spurte han meg plutselig. Jeg skvatt litt til og ble litt satt ut. Tenke, tenke. Hva skal jeg svare? Et lite øyeblikk vurderte jeg å lyve litt, men ombestemte meg fort. Ærligheten varer lengst, ikke sant? Jo, alle mennesker dør, men som regel når man er gammel, svarte jeg. Så snakket vi litt om å dø. Hva som skjer. Jeg fortalte at Bestemor døde før han ble født og spurte om han husket å ha besøkt graven hennes. Det gjorde han.
En som er veldig glad i å ta bilder av seg selv 🙈
Noen dager senere snakket vi om at pappa snart hadde bursdag og han lurte på hvor mange fingre pappa ble. Han er også veldig opptatt av antall og alt må vises med antall fingre. Jeg sa at han ikke hadde nok fingre. Da spurte han plutselig «skal pappa dø da?» HÆ? Nei, sa jeg.
S: «Men du sa at pappa ble gammel?»
Jeg: «Ja, men han skal ikke dø nå likevel. Dessuten er han ikke sååå gammel»
S: «Hvem skal skru på Barne-TV når pappa dør, mamma?»
Jeg: «Når pappa dør, tror jeg ikke du ser på Barne-TV» prøvde jeg meg på.
S: «Men hvor skal vi finne en ny pappa da?»
Hm… Da sluttet han heldigvis å spørre mer. Daniel hadde også en periode hvor han lurte på om han skulke dø. Da kom spørsmålene etter at det hadde vært et dødsfall hos noen i barnehagen. Nå vet jeg ikke hvor det kommer fra med Sebastian. Han er bare nysgjerrig og lurer på mye rart.
Har din(e) barn også spurt? Hva har du svart?
⭐️Følg meg gjerne på Facebook! For flere dype samtaler ⭐️
Klem,
Linn ⭐️
