Jeg kom over dette innlegget på Facebook tidligere igår: HER ! Les blogg innlegget.

«Er dette ditt første barn?» – om så tilfelle, hvilken rolle spiller det om man har 1 eller 7 barn? Hva faen feiler det legevakten?! La et tydelig febersykt / slapt barn sitte i mange timer uten å få komme inn til legen? Uten at CRP blir målt? Selv har jeg aldri opplevd å måtte vente så lenge. Om så hadde vært tilfelle, tror jeg at jeg hadde klikket! Det verste er, når magefølelsen sier ar noe ikke stemmer og ingen tar deg alvorlig. Jeg var på legevakten med Jonathan da han var baby og turnuslegen der var så fersk at jeg fikk vondt av henne. Jeg spurte henne omtrent med en gang om hun var turnuslege, ja det var hun – helt ny på legevakten også! ( heldige meg… ) Ikke undersøkte hun han godt heller, hun skulle se i halsen hans og alle med en baby, vet at babyen gaper ikke frivillig! Så da ba hun meg ringe fastlegen dagen etter for at hun kunne sjekke halsen. Ba henne pent om å gjøre det mens jeg var der og at jeg kunne holde han fast. Jeg spurte henne rett ut om hun hadde barn selv, nei det hadde hun ikke. Nå vet jeg at ikke alle turnusleger eller legevakter som oppleves som dårlige og ukvalifiserte – vi har de siste ukene møtt mange dyktige, omsorgsfulle og gode leger og sykepleiere. Et annet eksempel på dårlig legevakt hos oss: Jeg satt på vent i over 40 min, i mellomtiden kjørte jeg den korte veien på 4 min opp dit. Da det endelig var min tur til å komme frem til skranken spurte jeg om de hadde tenkt til å svare på telefonen. Noe overasket over kompetansen deres ble jeg da jeg fikk svaret: De hadde glemt å lade telefonen!! Så lo hun godt. Skikkelig morsomt..

heldigvis har jeg en JM som tar magefølelsen min på alvor!

RIkshospitalet har tatt veldig godt vare på lille M <3

Magefølelsen. Det opplevde nemlig jeg nylig med lille Markus, da han var 5 dager. Han spydde (ikke gulpet), gult (selvlysende gult) og i stoooore mengder. Var inne på nyfødt/barsel på Ulevåll 3 ganger på 5 dager! De to første gangene bare tittet de så vidt på han. Undersøkelsen bestod av å lytte på hjertet hans. I tillegg hadde han gått ned over 15 % av fødselsvekten sin.To ganger ble jeg sendt hjem som hysterisk mamma, selv om jeg fortalte at det ikke var mitt første barn og min magefølelse sa at noe ikke stemte. Men ingen lyttet!  Blodprøver ble først tatt 3.gangen jeg var inne med han. Først da ble han også lagt inn for UL, røntgen og mer utredning. Kort fortalte han måtte opereres i magen og legene oppdaget en kreftsvulst på binyren hans.

Konklusjonen er: STOL ALLTID på magefølelsen & morsinnstinktet! Du har som regel rett!

Har du opplevd at magefølelsen ofte stemmer? Små eller store ting?

L 💙