Stikkordarkiv: Gullkorn fra barnemunn

Gullkorn fra barnemunnen om adopterte prinsesser!

Jeg ler ofte så tårene triller når guttene sier noe morsomt, eller når de sier noe som overhodet ikke passer inn i settingen. Jeg har skrevet et par innlegg med gullkorn fra barnemunnen tidligere også, men nå er det på tide med noen nye sitater.

Daniel:

«Mamma, du er oppgradert fra Sør Korea!» Han er veldig opptatt av telefoner og iPader om dagen og spør ofte om de må oppgraderes…

Sebastian:

«du er i familien selv om du er en jente, mamma!» Enda godt han ser på meg som familie til tross for at jeg er jente.

«du er en prinsesse, mamma! Men ikke si det til pappa!»

Jonathan:

Jeg hadde lånebil fra verkstedet og kom å hentet guttene i en splitter ny Mini. Jonathan ser på den og roper fornøyd ut » Miiiin bil!»

Markus:

Han sier ikke så mye annet enn «mamma» enda, men tipper det kommer en del morsomt herfra om ikke lenge.

Han sier også noen som ligner «hadet» og vinker når han går forbi oss. Det fascinerende er at når jeg ber han om å hente flasken sin, henter han den. Ber jeg han hente ballen, så gjør han det. Spør jeg om han kam kose meg (eller noen av de andre guttene) så gjør han det. Så selv om han er bare et år, så forstår han en del av det jeg sier.

 

Har du noen gullkorn fra barnemunnen du vil dele?

Ha en finfin dag – det skal jeg! Snart er jeg på vei til frisøren, faktisk.

Klem,

Linn 💙

 

 

Annonser

«Mamma, hvem skal sette på Barne-TV når pappa dør?»

Sebastian er i det spørrende hjørnet om dagen. Han spør og graver. Om alt mulig. Alt! Det store tema denne uken har vært døden. «Mamma, skal jeg dø?» Spurte han meg plutselig. Jeg skvatt litt til og ble litt satt ut. Tenke, tenke. Hva skal jeg svare? Et lite øyeblikk vurderte jeg å lyve litt, men ombestemte meg fort. Ærligheten varer lengst, ikke sant? Jo, alle mennesker dør, men som regel når man er gammel, svarte jeg. Så snakket vi litt om å dø. Hva som skjer. Jeg fortalte at Bestemor døde før han ble født og spurte om han husket å ha besøkt graven hennes. Det gjorde han.

En som er veldig glad i å ta bilder av seg selv 🙈

Noen dager senere snakket vi om at pappa snart hadde bursdag og han lurte på hvor mange fingre pappa ble. Han er også veldig opptatt av antall og alt må vises med antall fingre. Jeg sa at han ikke hadde nok fingre. Da spurte han plutselig «skal pappa dø da?» HÆ? Nei, sa jeg.

S: «Men du sa at pappa ble gammel?»

Jeg: «Ja, men han skal ikke dø nå likevel. Dessuten er han ikke sååå gammel»

S: «Hvem skal skru på Barne-TV når pappa dør, mamma?»

Jeg: «Når pappa dør, tror jeg ikke du ser på Barne-TV» prøvde jeg meg på.

S: «Men hvor skal vi finne en ny pappa da?»

Hm… Da sluttet han heldigvis å spørre mer. Daniel hadde også en periode hvor han lurte på om han skulke dø. Da kom spørsmålene etter at det hadde vært et dødsfall hos noen i barnehagen. Nå vet jeg ikke hvor det kommer fra med Sebastian. Han er bare nysgjerrig og lurer på mye rart.

Har din(e) barn også spurt? Hva har du svart?

⭐️Følg meg gjerne på Facebook! For flere dype samtaler ⭐️

Klem,

Linn ⭐️

 

Annonser

FruBevershverdag: Har DU hatt en fin dag, Sebastian? Svaret overrasket meg veldig …

Sebastian og jeg lå å pratet på sengen rett før sovetid igår. Jeg spurte om han hadde hatt en fin dag. Ja, svarte han. Oppfølgingsspørsmålet mitt var selvsagt hva gjorde dagen idag så fin da. Han svarer med en gang: pølse, kake, fløte (vaniljesaus, men han insisterer på å kalle det fløte) seigmenn, chips, cola, solo og bottle flip med Daniel. Vi var nemlig i bursdagsselskap til tante Ekka på ettermiddagen. Om du trodde det var vanlig kosthold her, så kan jeg bare informe om så ille, er det ikke!

img_0742

Men så ser han plutselig på meg og sier «nei, det var ikke så bra likevel, mamma. Fordi jeg spiste ikke muffins!» Han ble faktisk ganske lei seg fordi han kom på at han ikke spiste muffins, så jeg lovet å sende en melding til tante Ekka å spørre om hun kun spare en til han til neste gang vi ses.

Noen ganger ser jeg på guttene og tenker at de er veldig heldige. De er lykkelige, uvitende og fri for bekymringer. Når den største bekymringen var muffinsene han ikke spiste, da har han det godt, tenker jeg. Likevel måtte jeg ta dette alvorlig, for det var viktig for han. Små barn – store gleder, eller hva?

Ha en strålende, kald dag!

Klem,

Linn ❄️

Pssst, om du vil lese mer om bekymringer om muffins og vår hverdag, følg bloggens Facebook side ved å trykke: HER!

 

Annonser

Sebastian (2,5år) har mange spørsmål & tanker! Og er ikke redd for å dele dem med meg!

Sebastian er 2,5 år. En meget selvstendig, omsorgsfull og pratsom gutt. Det er som om putte på han en femmer! Skravla går i ett! Han har utrolig mange ansiktsuttrykk og snakker med hele kroppen når han snakker. Vi ler ofte av ham og han syns selv han er veeeldig morsom!

«Mamma! Jeg har ikke sånne som du har» 2 åringen peker på øyenbrynene mine og seg selv. Jeg ber han gå å titte på seg selv i speilet. Han blir noe overrasket da han oppdager at han faktisk har øyenbryn han og.

Han ser på Daniel som har mistet sin aller første tann og utbryter fortvilet «stakkars Daniel! Mamma kjøpe ny til Daniel» ! Enda mer fortvilet da jeg svarer at man kan ikke kjøpe nye tenner og at han også vil miste mange tenner når han blir like stor. «Jeg vil ikke miste tenner!!» (nå pusser han tennene som bare det, uten å krangle)

Kjøpe ny tann?

Kjøpe ny tann?

«Uff a meg, mamma«! Sebastian peker under armen min og rister på oppgitt hodet. Kanskje på tide å shave under armen? 😂

Sebastian ser på bittelillebror og spør meg: «er det Emil, mamma?» mens han peker på Markus. Jeg svarer at det er jo lille M. Tidligere på dagen hadde vi nemlig vært sammen med en annen baby som heter Hans Emil. Kjekt å dobbeltsjekke at mamma faktisk har tatt ned riktig baby hjem 😂

I likhet med storebror, Daniel, så er Sebastian ekstremt oppmerksom. Han la raskt merke til at jeg hadde neglelakk på og spør: «nye negler, mamma«? Jeg svarer at jeg har ny neglelakk, ikke negler. «Er det duer, mamma«? Jeg skjønner ikke helt hva han mener og spør om han kan forklare mer. «Duer, mamma»! Denne gangen litt irritert fordi jeg ikke forstår. Så kommer jeg plutselig på at han ikke er så god på R-bokstaven og spør om han mener druer. Svaret får jeg raskt: «ja, DUER, mamma»! 

Ny neglelakk=druer?!

Ny neglelakk=druer?!

Han tar ofte på seg «skolesekken» sin og skal bli med Daniel på skolen. Han er plutselig blitt veldig selvstendig og skal gjør det meste selv. Enda kjenner han ikke sine egne begrensninger og skjønner ikke helt hva han faktisk klarer og ikke klarer. Når han dusjer eller bader, skal han tørke seg selv. Når jeg spør han hvor han harmløst å tørke håret selv: «på skolen, mamma. Som Daniel!» Han tror nemlig at man lærer alt på skolen!

Skolesekk & "skolesekk"!

Skolesekk & «skolesekk»!

Hver kveld når jeg legger guttene og sier god natt, koser jeg de og gir de et suss. Noen kvelder får jeg streng beskjed av Sebastian «ikke ikveld, imorgen, mamma!» Når imorgen kommer, hender det han sier «samme som forrige gangen, mamma»! Det vil da si at det heller ikke blir noe klem eller suss. Likevel avslutter han alltid med å si «elsker deg mamma. Nattinatt. Søte drømmer. Sov godt»! (Da er det plutselig helt OK at han rett før ikke vil klemme og susse meg)

Hver morgen spør han meg «er barnehagen stengt og er det fri idag»? Ikke fordi han ikke vil i barnehagen, for der stortrives han. 5 av 7 dager (naturlig nok) svarer jeg nei, at han og Jonathan må i barnehagen og Daniel på skolen. Så later han ofte som om han blir litt skuffet. Men de to dagene jeg svarer JA, da blir han fornøyd og roper «yes!

For en stund siden var han og jeg i butikken. Da vi gikk forbi lekebutikken vil han gjerne gå inn å se. Jeg forklarer fort at han kan gå inn, men at vi ikke skal kjøpe noe. Han ser dette store, flotte BRIO tog bordet og spør pent om han ikke kan få de det. Nei, sier jeg. Vi hadde jo allerede en avtale om ikke å kjøpe noe, bare se. Han se på meg og spør igjen og legger til vær så snil, mamma. Igjen sier jeg nei. «Men mamma, jeg sa vær så snill! (Han tror tydeligvis at så lenge man sier vær så snill, så får man det man spør om 😂. Etter dette gikk jeg hjem å lagde togbordet til han og han ble happy 🚂)

Hjemmelaget tog bord 🚂

Hjemmelaget tog bord 🚂

Han ser på meg mens vi sitter i sofaen. «Vi er kjærester,mamma!» Jeg sier til han at han ikke kan ha to kjærester, for han er kjæreste med Olivia, ovia min som han kaller henne. Joda, det kunne man ifølge han selv. Senere samme kveld da han skulle legge seg, har han tydeligvis tenkt på dette, for da sier «mamma! Du er ikke kjæresten min eller vennen min lenger. Ovia er!» ❤️ OK, svarte jeg og måtte smile for meg selv.

L💙