… Det er ikke mange dager siden jeg skrev at jeg oppdaget en kul, under den venstre armen til Markus. Det er som et slags blåmerke, et par cm langt og det buler litt ut. Når jeg beveger på det, kjenner jeg at et er noe der. Dette er på samme side hvor kreftsvulsten var på binyren. Han har hatt den godt over 3 uker nå. Den siste uken har vi hatt den under observasjon og selvsagt vært i kontakt med Rikshospitalet.
Natt til søndag, våknet han og gråt. Jeg satt med ned ved siden av sengen hans og strøk han over hodet. Dette har jeg gjort med han siden han var nyfødt og det virker alltid. Han blir rolig og sovner igjen. Da kjenner jeg det. En liten kul. På størrelse med en ert, rett bak skallebenet, på høyre side. Det gikk grøsninger nedover ryggen min og jeg vurderte et lite øyeblikk om jeg skulle vekke Robert for å få han til å kjenne på den. Midt på natten! Snakk om rasjonell tankegang … Jeg lot selvsagt være å vekke han.
Jeg har snakket med Rikshospitalet flere ganger og de har valgt å ta han inn til UL, BT målinger, blodprøver og samtale med onkologen torsdag denne uken. Kulen i nakken virket ikke onkologen veldig bekymret for, da det trolig er en lymfekjertel. Men den under armen … Igjen, kan jeg ikke annet enn å krysse fingrene og håpe på det aller beste. Det virket sist gang, så satser på at det virker igjen xxx
Klem,
for øyeblikket en bekymret mamma 💙
Psssst, vil du lese mer om Markus og vår hverdag m.m. trykk: HER!
Åååh .. sender masse masse positive tanker! Han er heldig som har en løvinne som deg til mamma, Linn! 💙💙💙
Tusen takk, jenter mitt 💙
Kjære, gode dere!
Jeg sender gode tanker, varmende klemmer og healende energier, om det er mulig. Jeg krysser fingre
Puss og kram
Takk, NanN Karin 💙 Alle positive tanker tas imot med stor takknemlighet! Klem 💙
Kuler skremmer livskiten ut av en! Gabriel hadde en sånn på samme sted som du beskriver ved skallebenet. Det er visst helt normalt at man kjenner de så godt på babyer. Den under armen er nok mere skummel selvom det finnes et hav av lymfekjertler der også. Stor klem til en tapper mamma❤️
Jeg vet Louise! Kul er kul og det er ikke kult! Jeg hater kuler!! Klem tilbake 💙💙
Vi ber for Markus 💙 hold oss oppdatert! Lykke til vennen!
Tusen takk søte Andrea 💙 du er god! Klem til deg 💙
Ååh som vi krysser fingre og tær for lille, tapre M!! <3 Klem!
Takk, Tamara 💙 kjenner jeg gruer meg så sinnsykt altså … klem til E og dere 💙
God klem til dere <3 Storebror hadde også en kul i hodet som liten, som jeg var redd for. Men var heldigvis bare lymfer. Krysser fingrne for at det kun er forstørrede lymfer hos Markus også <3
Den i hodet bekymrer meg ikke veldig, men den under armen. Som har vært der i flere uker og kan visstnok være tegn på tilbakefall på kreften. Hadde noen av de tre andre hatt en liten kul på kroppen ville jeg nok ikke vært så stresset, men med tanke på hans sykdomshistorie er det en helt annen sak med han. Shit! Jeg gruer meg … 🙄 krysser fingrene og håper definitivt på det beste!! Ha en fin dag, Trine Lise 💙
Sender både klemmer og varme tanker! Krysser fingrene med dere denne gangen også! <3
Tusen takk Liv Judit 💙 Det trenger vi! Markus ihvertfall 💙
Sender deg mange klemmer! Kan ikke engang forestille meg hvordan mammahjertet har det i en sånn situasjon, men krysser fingre og tær for dere 💙
Tusen takk Marita 💙 Vi og! Krysser alt som krysses kan …
Skjønner deg så godt!!! Krysser alt jeg har!
Må bare si at kuler ved skallebenet, bak ørene, har begge mine hatt – særlig merkbare når de er små, men det har ikke vært noe galt her.
Sender mange klemmer i din, og deres, retning. Måtte det bare være kjertler på utur!
Jeg krysser alt jeg har, armer og bein, blitt glad i den lille kroppen der, jeg….
Å! Søte deg, Anja! Takk skal du ha 💙