Nå har jeg ikke tenkt på dette på leeenge! Jeg har faktisk ikke tenkt på den siden rett etter vi fikk dårlige nyheter da Markus var 9 dager gammel. Men nå som vi fikk halvdårlige nyheter på siste kreftkontroll, så dukket spørsmålet opp igjen.

Skal vi teste de andre guttene for dette? Den gangen, svarte vi at vi ikke ønsket det, fordi det er så utrolig sjeldent krefttype. Onkologene sa også at at sjansene var veldig små. Men at det var opp til oss å avgjøre. Å teste de er en smal sak, det er en blodprøve og urinprøve. Dette er kreftmarkørene som vil vil brukt. Dersom det skulle være noe på disse prøvene, vil ytterligere prøver bli tatt. Sjansen for å ha Nevroblastom er 0,01 %! Av 60.000 barn er det 5 barn som er født med denne kreftformen.

@Norsk Ukeblad 1.utgave 2017

I løpet av de siste ukene har dette spørsmålet kvernet i hodet. Når jeg vet hvor lett  det er. Da har jeg et svar. Noe å forholde meg til. Jeg blir aldri helt enig med meg selv. Vi har snakket litt sammen om det og har konkludert med at det er godt å ha et svar å forholde seg til. Så vi kommer til å be om testing av de. Mer for å utelukke og for at jeg skal slippe å tenke på dette.

Hva ville du gjort? Teste søsken for kreft? Eller latt være?

Klem,

Linn 💙