Stikkordarkiv: sykehus

Nytt sykehus – ny røntgen! 2.gang på 3 uker … –> kløne-mamma!

De fleste ulykker skjer i / nær hjemmet. …og dette hjemmet er ikke noe unntak. Jeg selv har en stor tendens til å gå på ting. Kallenavnet mitt er kløne ! Det går hardest utover bena mine, som ofte sparker borti leker som ligger slengt på gulvet, men også kutter jeg hjørner og feilberegner når jeg går og går dermed på dørkarmer etc. Ja, det hørtes helt teit ut, men det er sant. Og så har jeg den dumme hånden min…

Daniel falt av sykkelen sin her om dagen og slo seg litt på albuen. Nok et skrubbsår.

Sebasitan har øyekatarr. Heldigvis er han stor nok til å skjønne st han ikke skal poke noen av brødrene sine i øyet, for å unngå smitte. Likevel har han klart å smitte meg.

Jonathan har munnsår. Jeg tipper at det ikke er lenge før flere i miniklanen blir smittet (eller meg selv) fordi han drikker av alle flasker og glass han kommer over. Han er heller ikke særlig villig til å ta på krem. Så det må jeg gjøre når han har sovnet …

I helgen kakket Markus haken sin ned i trappen på terrassen. Hvilket resulterte i det lite skrubbsår under haken mens Jonathan konstanterte at det kom booo! (Blod)

For flere uker siden endte jeg på røntgen etter å ha vinket til guttene i barnehagen med det jeg trodde var en brukket hånd. Heldigvis var den ikke brukket, men den er fortsatt ikke bra. Idag var jeg en tur hos legen for å se hva jeg kan gjøre for å få den fin igjen. På nytt ble jeg sendt på røntgen, nytt sykehus denne gangen. Tross alt bare 2.gangen på 3 uker… Resultatet får jeg imorgen.

For en kløne jeg er! Vinker hadet og ødelegger hånden … Flere kløner? Hva er det mest klønete du har gjort? 

Ha en strålende kveld!

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Jeg ber dere RESPEKTERE meg i denne uvirkelige situasjonen! @ Rikshospitalet

Jeg takker ydmykt for alle meldinger, beskjeder og sms’ er vi begge har fått det siste døgnet. Det var helt overveldende å åpne Facebook og bloggen idag! Dessverre har jeg ikke lest noe enda, men jeg lover at det vil bli lest senere. Både R og jeg setter utrolig stort pris på all omtanke – lille M trenger virkelig det nå!

Når det gjelder de andre guttene og spesielt Daniel da, ønsker vi å skjerme de. De vet  at bittelillebror er på sykehuset og har operert i magen sin. Vi ber dere om å respektere dette, ved å ikke nevne ordet «kreft » og lignende til de. Dessuten så ønsker vi å være de som informerer de, når tiden er inne! I samråd med kirurgene velger vi å vente til onsdag da vi vet mere.

Linn & Robert 💙

💚

💚

Lille M er koblet fra RESPIRATOREN @ Rikshospitalet!

For aller første gang på 17 dager, har jeg sovet godt! Jeg fikk en hel natt med sammenhengende søvn! Både Robert og jeg var helt utslitte i hodet igår og klarte så vidt å en episode av «Billions» før vi sovnet. Som vanlig bråvåknet jeg og første tanke i hodet er Markus!  Sjekket mobilen, ingen tapte anrop fra barneintensiven, godt var det. Utålmodig som jeg er, syns jeg Robert var supertreg med å komme seg ut av sengen. (til vanlig står jeg opp og er borte hos M nøyaktig 3 min etter jeg våknet. Det tar normalt 4 minutter å gå fra der jeg sover og han ligger…)

Markus var i ferd med å våkne opp da vi kom bort til han. Legen holdt på å fjerne slangen i halsen og koble han fra respiratoren. Han fikk fjernet to venefloner i foten sin, arteriekran og kateter. Vi fikk se arret   hans, det går på tvers av hele den lille magen. Heldigvis vil arret trolig bli lite synlig når han blir eldre. Etterpå fikk jeg til og med lov til å ha han på fanget mitt. Kosetid med lille M – endelig! Det føltes så deilig snuse litt igjen! Han var lysvåken og tittet på meg hele tiden.

Uendelig mye slanger overalt ...

Uendelig mye slanger overalt …

Endelig: kosetid igjen 💙

Endelig: kosetid igjen 💙

 

Han ble liggende et par timer til, til overvåking på intensiven. Flere slanger med diverse ble koblet fra, før han ble trillet «hjem» til vaktrommet og kjente sykepleiere. Robert fikk luftet meg litt, jeg fikk meg en tur ut i frisk luft. Vi var en liten tur på Ullevål, så jeg fikk kjøpt en lue til M for han er litt kald. Gikk for en lyseblå, så den matcher de fine tøflene Kathrine strikket til han igår. Fikk til og med noen nye topper selv. Har jo knapt med klær her, så da er det godt med noen nye 😜

Made by Kathrine 💙

Made by Kathrine 💙

Formiddagen kom, Robert måtte dra hjem for å hente de andre guttene i barnehagen og lille M ligger igjen oppå meg. Han sovnet fort og vil nok sove store deler av dagen. Sikkert god blanding sv «bakrus» fra narkosen og morfin i natt!

L 💙

 

Markus (2uker) update: Rikshospitalet-Ullevål:2-0!

Jeg bråvåknet imorgens! Et lite øyeblikket glemte jeg hvor jeg var. (deilig!) Kom fort på det og løp ut på vaktrommet og «lånte» med meg lille M inn på rommet. Så var det pumpetid– igjen. Da er det godt å ha han i nærheten.

blid gutt tidlig på morgenen!

blid gutt tidlig på morgenen!

Idag har det vært nok en lang dag. Den startet hyggelig, for vi fikk besøk av Jonas. Alltid hyggelig å se noen kjente, trygge mennesker. Ut av det blå kom det to sykepleiere som sier: «da tar vi med oss Markus til MR». Jeg sa jeg ønsket å være med, men det fikk jeg ikke lov til av de. Jeg insisterte på å bli med og dro med meg Jonas. Iløpet av natten hadde jeg nemlig forhørt meg med legen om at jeg kunne bli med ned, å se han få narkose om jeg ønsket det. Legen som skulle utføre MR sa jeg fikk lov til å være der. (Sendte de to fjolsene et «der ser dere»-blikk og var meget fornøyd med at jeg fikk være der)- jeg har litt for mange følelser og tanker akkurat nå, så derfor overreagerte jeg kanskje litt..

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

her har jeg tilbragt mange timer idag ⏱

Jeg hadde på forhånd trodd det skulle være mye mer skummelt å se han bli lagt i narkosen. Legen og anestesi legen forklarte meg grundig hva de gjorde og hva som kom til å skje. Så noe overrasket over min egen reaksjon, ble jeg. Derimot fikk jeg en liten knekk etter vi pratet med legen. De fant det samme som UL viste fra Ullevål: en delvis blokkering. Dette hadde et spesielt navn, men det husker jeg ikke. De hadde også funnet en kul rett «bak» blokkeringen. Han tegnet, pekte og forklarte oss. Jeg spurte om det kunne være kreft. «vi må ha det i bakhodet at det kan være kreft» Han la til at det er svært uvanlig at nyfødte har kreft. For de av dere som kjenner oss, vet dere vår historikk med kreft og hva jeg tenker umiddelbart når jeg høre order «kul».. Som han sa, det er mange andre ufarlige ting det også kan være. Det blir trolig ny kontrastvæske røntgen imorgen. (Tirsdag) Med andre ord, det er to ting som ikke er som det skal i den lille magen hans, to uavhengige ting. Jeg har en stor klump i magen og gruer meg veldig til å høre hva legene sier imorgen. kryss fingre og tær, send lille M alle gode tanker imorgen!

Jeg er utrolig glad for at Rikshospitalet gjør/gjorde grundige undersøkelser og ikke stolte blindt på Ullevål og bare opererte han søndag som planlagt. Det blir en operasjon på Markus i løpet av de nærmeste dagene, vi vet bare ikke når enda. Rikshospitalet – Ullevål:1-0! 

Etter drøye 2 timer kommer fjolsene tilbake, denne gangen med en tredje sykepleier og sier de skal hente opp Markus. Endelig skal jeg få se han igjen, tenkte jeg. Da de kommer tilbake, bare løper de forbi oss. Vi får knapt se han før han trilles forbi. Kroppstemperaturen hans var på 34.4 grader. Så han trengte varme fort. Han blir pakket inn i kuvøse-sengen sin, kledd i ull, tepper, lue og votter. Lille M brukte laaaang tid på å våkne fra narkosen, hele 5,5 timer! Han skulle ikke vekkes, men våkne av seg selv og vi ble fortalt at ofte sover nyfødte lenge etterpå. Da han kom til seg selv igjen, var han super blid. Han tittet på meg og vi koste i mange timer. Utrolig deilig å kjenne han inntil meg igjen. Veneflonen fra hodet hans var løs, så denne måtte byttes ut. Denne gangen brukte legen 1 forsøk i foten og traff! Ullevål brukte 1 time, to personer og måtte til slutt ta «siste utvei», i hodet.  Rikshospitalet – Ullevål: 2-0! 

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Godt pakket inn for å få igjen varmen!

Nå er det sent på kvelden. Lysene på Rikshospitalet er dempet, det er folketomt i gangene og musestille. Jeg sitter med lille M i armene mine og har fått kose han, amme han og snuse på han lenge. Og det er så deilig! Jeg stirrer og blir aldri mett!

Jeg vil avslutte dette innlegget med å TAKKE familie, venner og dere som følger bloggen vår! Takk for alle lykke-til meldinger, mailer og kommentarer! Igjen har jeg vært dårlig på å svare, men vit at jeg leser alt og setter stor pris på det 💙

L 🍀

 

Rikshospitalet: Markus 13 dager, OPERASJONEN ble…

…Ble UTSATT! Legene her undersøkte Markus på nytt imorgen, ny UL. De mente det ikke var tolvfingertarmen, men noe annet, muligens en bi-milt. 3 leger stod lenge å undersøkte, diskuterte sammen og konkluderte med at de måtte vente med operasjon til de er helt sikre på hva det er som skal opereres. Videre ble jeg fortalt at imorgen (mandag) skal han ta MR, han må da legges i narkose før undersøkelsen.

Markus har vært skikkelig sint på meg inatt, kanskje ikke så rart. Han har ikke spist på nesten 1 helt døgn og lukter jo mat når han ligger inntil meg. (Jeg vet jo hvordan jeg selv blir om jeg ikke får mat… Så skjønner han veldig godt!) Så han ble lagt noen timer på vaktrommet med sykepleierne. Der sov han en liten stund, selv fikk jeg ikke sove noe. Ble liggende å tenke. Etter noen timer ble jeg passe gal og hentet han inn igjen til meg.

Min tøffing 💙

Min tøffing 💙

Dagen startet med at jeg igjen måtte pumpe. Det er viktig for Markus at han får min melk og ikke MME etter operasjonen (når enn det måtte bli) for at han skal komme seg fort.

min frokost og pumping..

min frokost og pumping

image

 

Kirurgisk barnelege var innom oss, han ønsket å gå over bildene igjen og snakke med Ullevål. Han var usikker på om de trengte flere, nye bilder – men det skal eventuelt tas imorgen. Så skulle de komme endelig tilbake til meg. Det er utrolig rart å sitte å vente, tiden føles som om den har stoppet opp, jeg tenker på guttene hjemme som jeg savner helt vilt, på det Markus skal igjennom. Det føles som om jeg er i ferd med å bli gal! Heldigvis fikk vi besøk av alle storebrødrene, Robert og bestefar idag! Det var utrolig godt å se alle guttene og klemme litt på de. De var ikke spesielt opptatt av Markus. Sebastian lurte mest på om jeg hadde en Markus til, inni magen og spurte meg «er du sikker, mamma?». Daniel syns det var litt rart å se bittelillebror med så masse slanger koblet til hodet, nesen og føtter. Jonathan var mest interessert i å leke med noen stoler 😜

Min 3 store gutter kom på besøk - et gledelig gjensyn 💙

Mine 3 store gutter kom på besøk – et gledelig gjensyn 💙

Guttene dro hjem, da ble det veldig stille. Jeg møtte mamma’n til to i barnehagen til guttene her. Hyggelig å se kjente fjes, til tross for at vi møtes under spesielle omstendigheter. Hennes eldste skal igjennom en stor og tøff operasjon imorgen. Som foreldre vil man jo gjøre ALT man kan, for at barna sine IkKE skal ha smerte. Men i en sånn situasjon er det ikke lett, jeg føler meg helt hjelpesløs. Heldigvis har vi et stort nettverk av familie og venner som stiller opp for oss – det setter vi stor pris på.

Nå krysser jeg alt som krysses kan, for at lille M får en god natts søvn. Han får ihvertfall det han trenger av næring, fett og væske intravenøst og fikk til og med lov å få litt pupp!

God natt – hilsen fra Rikshospitalet 🚑