Stikkordarkiv: Rikshospitalet

Den internasjonale barnekreftdagen 15.02.2017 nærmer seg! Her er innlegget som aldri ble publisert: Markus 16 dager, 1døgn PERMISJON fra Rikshospitalet = HJEM! (BARNEKREFT)

2 svar

Dette innlegget ble påbegynt 10.02.2016 da Markus og jeg lå innlagt på Rikshospitalet. Før vi fikk vite at han hadde kreft. 

«God morgen @ Rikshospitalet! Igår kveld gikk jeg tidlig fra lille M, alt er relativt, men gikk fra han 22.30, da nattevaktene kom. Han var i ferd med å sovne og da er det greit å gå fra han. Han var mye våken og lå bare å tittet rundt seg og smilte fornøyd. (sikkert fordi han fikk 3 x 5 ml med melk) Vi hadde også besøk av tante Nina på iettermiddagen igår veldig hyggelig. I formiddag hadde vi besøk av Karina, en gammel venninne som fødte samtidig som meg da Sebastian ble født. Vi har ikke sett hverandre på en liten evighet, så det var veldig koselig med et break fra sykehus-boblen.

God formiddag på vei HJEM! Ettersom savnet etter de 3 storebrødrene vokser for hver dag, var det deilig å få innvilget 1 døgn permisjon fra Rikshospitalet, for å reise hjem! Det var nå jeg hadde muligheten til å gjøre det, for når M skal komme i gang med ammingen igjen, blir det umulig! Jeg hadde gledet meg til bilturen hjemover, kjente jeg hadde sommerfugler i magen og gledet meg mer enn et barn på julaften! Robert skulle hente alle guttene tidlig på skolen og barnehagen, så de skulle være hjemme da jeg kom…»

Endelig: kosetid igjen 💙

… men så langt kom jeg aldri! Istedenfor ble jeg kalt inn til visitt med Markus sin lege, en onkolog og Markus sin sykepleier. Det som skulle være den beste dagen på lenge, ble istendfor en av de tyngste dagene i mitt liv.

Det er rart hvordan alt snus opp ned på bare et lite øyeblikk! Tusen spørsmål dukker opp i hodet! Vil han dø? Må han ha mer behandling? Cellegift? Stråling? Har de fjerner hele kulen? Har han spredning? Heldigvis var Markus heldig! Det ble oppdaget veldig tidlig og han ble raskt operert.

Barnekreftforeningen 🎗

Nå er der snart den internasjonale barnekreftdagen, 15.februar 2017. I den anledning ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at du kan støtte Barnekreftforeningen her! Dette er en utrolig viktig sak, barna er vår fremtid! Der kan du også kjøpe gullsløyfen. 

Klem,

Linn 🎗

Vi støtter BARNEKREFTFORENINGEN – gjør du?

 

 

 

Markus (10 mnd) update! (Nevroblastom / barnekreft)

6 svar

Min lille Markus er ikke så liten lenger. Han er passert 10 måneder, kan både vinke, vise hvor stor han er og si mamma. Hans favoritt «triks» er å spille på slurva og drikke vann fra flasken sin for så å sprute det utover, som en liten fontene. Det digger han å gjøre, til min store fortvilelse. Jeg må skifte på han mange ganger daglig, fordi han blir helt våt. Jeg kan ikke nekte han drikkeflasken, for han drikker faktisk innimellom.

Blidfisen 😊

Blidfisen 😊

Vi hadde ingen 9 måneders kontroll på helsestasjonen da vi hadde en time på Rikshospitalet grunnet de kulene vi oppdaget på den lille kroppen. Mer om det kan du lese ved å trykke: HER!

I skrivende stund veier han 8900 gram og er 71 cm lang. Han legger fint på seg og i sitt eget tempo. Han spiser stort sett det han får i munnen, enten av meg eller en av storebrødrene sine. Jonathan putter stadig det han spiser i munnen hans. Daniel og Sebastian syns det er veldig stas å mate bittelillebror enten det er grøt eller potetgull. Man kan trygt si at Markus er den som har fått smake forskjellige smaker tidligst av alle guttene.

Han skal ha en kontroll på HS i desember og neste kreftkontroll er i januar, to dager etter han fyller 1 år. Den venstre nyren som ikke virker (målt til 2 % funksjon og er det samme som ikke-fungerende) , blir bare værende. Heldigvis! BT er nå stabilisert seg og dermed slipper han å operere den ut. Livet er deilig og vi nyter tiden med alle guttene, som vokser bittebittelitt for hver dag som går!

Ha en strålende dag – det skal vi!

Klem,

Linn 💙

 

Pssst, om du vil lese mer om Markus, Barnekreftforeningen og vår deilig kaotiske hverdag, følg bloggens Facebook side ved å trykke liker på denne siden: HER! Da blir jeg veldig glad! For hver dag i Desember har #inspira en super kul kalender til våre lesere! Følg med! 

 

 

Julian (snart 1 år) den tøffeste gutten jeg vet om! (Et møte utenfor Rikshospitalet!)

4 svar

Nylig var vi i Stavanger. Der bor også en liten gutt jeg ble godt kjent med på Rikshospitalet i januar/februar da Markus var innlagt. Julian, lille gutten og hans foreldre er veldig spesielle for meg og var med på å gjøre at oppholdet vårt der ble litt hyggeligere i form av at de ble mine venner. Julian har også fått en stor plass i hjertet mitt.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Forrige helg var jeg så heldig å få møte de, for aller første gang utenfor Rikshospitalet. For aller første gang fikk jeg holde han, uten uendelig mange ledninger, slanger og apparater rundt han. Det var utrolig koselig! Han smilte, bablet og lo. Det var godt å se at den lille tøffe gutten hadde vokst seg stor og sterk. Dette er desidert den tøffeste gutten jeg noen sinne har møtt. Alt det han har vært igjennom på så kort tid, er langt mer enn en hel familie opplever på et helt liv. Han fyller snart 1 år og det skal feires med hele familien. Markus har selvsagt sendt en liten pakke i posten.

Lille Julian nå 💙

Lille Julian nå 💙

Har du noen ukjente som likevel har fått en stor plass i hjertet ditt? For det er det han egentlig var for meg, en ukjent. Heldigvis er vi blitt godt kjent nå. Jeg gleder meg allerede til neste møte med han, forhåpentligvis i Mars.

Klem,

Linn 💙

ps, bildene er lånt fra Julian sin mamma sin Facebook side, med hennes tillatelse.

 

 

Markus (9mnd) update: Nok en ny kul er oppdaget på han … #fuckcancer!! Kryss fingrene og tenk gode tanker!

19 svar

… Det er ikke mange dager siden jeg skrev at jeg oppdaget en kul, under den venstre armen til Markus. Det er som et slags blåmerke, et par cm langt og det buler litt ut. Når jeg beveger på det, kjenner jeg at et er noe der. Dette er på samme side hvor kreftsvulsten var på binyren. Han har hatt den godt over 3 uker nå. Den siste uken har vi hatt den under observasjon og selvsagt vært i kontakt med Rikshospitalet.

Natt til søndag, våknet han og gråt. Jeg satt med ned ved siden av sengen hans og strøk han over hodet. Dette har jeg gjort med han siden han var nyfødt og det virker alltid. Han blir rolig og sovner igjen. Da kjenner jeg det. En liten kul. På størrelse med en ert, rett bak skallebenet, på høyre side. Det gikk grøsninger nedover ryggen min og jeg vurderte et lite øyeblikk om jeg skulle vekke Robert for å få han til å kjenne på den. Midt på natten! Snakk om rasjonell tankegang … Jeg lot selvsagt være å vekke han.

Heldigvis vil han ikke huske noe fra denne tiden ...

Heldigvis vil han ikke huske noe fra denne tiden …

Jeg har snakket med Rikshospitalet flere ganger og de har valgt å ta han inn til UL, BT målinger, blodprøver og samtale med onkologen torsdag denne uken. Kulen i nakken virket ikke onkologen veldig bekymret for, da det trolig er en lymfekjertel. Men den under armen … Igjen, kan jeg ikke annet enn å krysse fingrene og håpe på det aller beste. Det virket sist gang, så satser på at det virker igjen xxx

Klem,

for øyeblikket en bekymret mamma 💙

Psssst, vil du lese mer om Markus og vår hverdag m.m. trykk: HER!

 

 

Jeg har en jævla stor klump i magen … Markus (9mnd) har en kul under armen der den forrige kreftsvulsten lå!

9 svar

På fredag satt jeg koste på markus. Jeg kledde av han alle klærne og strøk over den lille, deilige kroppen hans. Strøk over arret hans etter operasjonen. Jeg husker jeg tenkte «så lite det er nå«. Han var helt nyfødt, kun 13 dager gammel da han ble kreftoperert og da var arret hans over hele den lille magen. Arret er fortsatt litt hardt og kantete å ta på. Det er som et minne om en vond tid jeg ikke vil tenke på til hverdags. Jeg har ikke tenkt på det en stund og enda lengre er det siden jeg har sett på arret som nå.

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

Mens han lå naken på fanget mitt, fortsatte jeg å kose med han og kom til den armene hans. Der. Hva var det for noe? Under den venstre armen hans hadde han et «blåmerke». Jeg skvatt til, spurte Robert om han hadde sett det før og mente han hadde hatt det i 14 dager. What? 14 dager og jeg hadde ikke sett det før? Dette er ikke noe vanlig blåmerke. Og ingen blåmerker har en liten kul og varer i to uker? Gjør de vel? Og blåmerke under armen – hvordan fikk han det? Kan det være en blodåre? Men hvorfor er den da så rar?

For et par uker siden da jeg ble intervjuet av Norsk Ukeblad spurte journalisten meg om jeg ville bekymre meg ekstra for Markus med tanke på kreften og det han har vært igjennom. Da svarte jeg at det var jeg ikke sikker på, kanskje. Kanskje ikke. At det var noe jeg trodde tiden ville vise. Nå kan jeg si med trygghet at jeg ble ganske stresset. Mye mulig at jeg bekymrer meg unødvendig for denne kulen, men kreft og kul er for meg synonymt med dårlige nyheter. Robert og jeg ble enige om at vi avventer til mandag. Dersom den fortsatt er der og er lik som nå, så ringer vi Rikshospitalet og får fremskyndet kreftkontrollen han skal ha i slutten av november. Det er best å være på den sikre siden.

…jeg vet ikke helt hva meningen med dette innlegget var, annet enn at jeg får ut litt tanker og bekymringer..

Klem,

Linn 💙