Igår fylte Markus 2 år ! Vår lille tøffe, sterke sjarmør, som fikk en tøff start på livet da han kun dager gammel fikk den sjeldne kreftdiagnosen Nevroblastom.
Fredag. Vi bråvåknet alle sammen, kun 15 min før vi måtte dra avgårde. Superstress! Barn som skal kles på. Leveres i barnehagen. Noe mat i magen til gutten som skal undersøkes. Kaffe til mamma og pappa. 15 minutter er knapt med tid skal jeg si deg …
Vi er heldige som bor i Norge. Her følges han tett og godt opp, hver 4.måned, helt til han fyller 10 år. Idag var det ikke like lett å ligge stille på ultralyd. Han begynte å gråte fra øyeblikket han så damene i hvite frakker og gråt seg igjennom undersøkelsen. (Kan ha noe med å gjøre at han husker han var på legevakten nylig, og ble stukket for en CRP). En ballong som premie. Enda mer tårer ble det gjennom blodprøvetaking. En bil i premie denne gangen. En sykepleier som skulle måle, veie og ta urinprøve. Dette gjorde vi selv på han. Langt enklere og tryggere for Markus. Møte med onkologen. Heldigvis hadde vi med Dr. Mc Stuffins stettoskop og BT måler, som gjorde det litt enklere å undersøke han. Mens han var opptatt av å lytte på en bamse, fikk onkologen undersøkt han. Tilbake til sykepleier for å måle BT. Nok en premie, en bittebitteliten bamse med fotball.
Rikshospitalet skal ha for at de gjør det lett for oss. Fremfor å tilbringe hele dagen der, var vi supereffektive idag og brukte liten tid. Alt går slag i slag. Undersøkelsene er lagt opp rett etter hverandre. Vi var hjemme tidlig, så Markus fikk noen timer i barnehagen sammen med sine små venner og storebrødre. Det tror jeg var en fin avsluttning på en lang dag, for en liten 2 åring.
Hvordan var din fredag? Ha en fantastisk lørdag! Hva er dagens plan?
Ps, har du sett at jeg har en liten BURSDAGS give away på bloggen NÅ?
Klem,
Linn 💙