Torsdag før høstferie uken var jeg ikke helt i form.

Jeg var alene hjemme med 3 av guttene. Jeg var varm, (men uten feber) mistet følelsen i armen og hadde et press på brystet. Jeg sa til en av guttene at jeg skulle legge med ned på badet og ringe til legen. «Ok» sa han og fortsatte med sitt.

Den milde stemmen sa » Linn, jeg skjønner du har små barn hjemme. Jeg vil at du skal forberede de på at vi kommer nå» ! Det var så vidt jeg rakk å si det til dem, for jeg hadde nesten ikke energi til å snakke, før de stod der.

Jeg ble hentet i ambulansen fordi legevakten mistenkte et lite hjerteinfarkt. Ettersom jeg hadde på den tiden hadde nedsatt luktesans ( ikke forkjølet! ) fikk jeg også beskjed om at jeg ble behandlet som om jeg hadde covid 19 og lagt på isolasjon til negativ test forelå. Jeg ble tatt imot av en i gul smittevernsdrakt, visir og munnbind, trillet inn på akuttmottaket/isolasjonen og koblet til EKG. Jeg ble også sendt til røntgen av lungene for å utelukke blodpropp.

Lang historie kort: det var ikke et hjerteinfarkt og legen mente jeg burde ta en gastroskopi! Men det har jeg gjort før. For nesten 3 år siden hadde jeg en sånn «slange ned i halsen» (gastroskopi) og legen mente det kan være en sammenheng med spiserøret,  de medisinene jeg fikk utskrevet da og dette «anfallet» eller hva man skal kalle det. Jeg fikk nye medisiner og prøver ut de nå.

Nå venter jeg på svar om nye medisiner funker som de skal og om jeg må ta en ny «slange-ned-i-halsen» eller ikke. Jeg ble også beordret til «mest mulig ro og ikke stress» – det er alltid så mye lettere sagt enn gjort..

Hva er ditt beste tips til å roe ned? 
Klem,

Linn 💙