Stikkordarkiv: nevroblastom

Når Bettan ønsker lykke til på kreftkontrollen … 🎗

Legg igjen en kommentar

SuperM har hatt nok en kontroll. Kvelden før er alltid litt rar, fordi vi begge begynner å tenke på hva som skal skje dagen etterpå. Denne gangen var jeg ikke helt forberedt, for vi skulle ikke til gode, gamle Rikshospitalet – men til lokal sykehuset, for en mellomkontroll. Alt vi visste var at vi skulle møte en overlege, med samme navn som M. Det syns han var morsomt.

Mens vi venter

Når Bettan ønsker lykke til på kreftokontrollen 🎗 FruBeversHverdag

Mens vi venter …

Vi ble henvist til en ventesone. Der ble vi sittende å se på Sykehusklovnene som rigget opp til en minikonsert rett utenfor. Plutselig kom Bettan gående forbi. Det rare var at M kjente henne igjen fra vi på Allsang på grensen. Fordi vi snakket om at hun hadde så fin kjole på seg. (Og han har sett den episoden x antall ganger 😅) Hyggelig og varm dame, som satte seg ned med Markus. 

Når Bettan ønsker lykke til på kreftokontrollen 🎗 FruBeversHverdag

Når Bettan ønsker lykke til på kreftokontrollen 🎗

Jeg er så stolt!

Jeg sa det til han flere ganger  veien ut av sykehuset, at jeg var så himla stolt over han! For han svarte legen selv, lot seg undersøke, han var tålmodig som bare det da vi måtte vente en evighet på å ta blodprøver. Han gjorde alt han skulle 💙

Vi feirer alltid

Jeg er noe overtroisk av meg. Har jeg gjort en ting før og fått gode resultater av det, så gjentar jeg det 🤭 En av tingene vi alltid gjør etter en kontroll, er å feire på Mc Donalds. For husk, da har han fastet siden kvelden før og er rimelig sulten!

Nå gjenstår det å vente en ukes tid på svarene 🤞🏼
God helg til deg!
Klem,

Linn 💙

 

 

 

I September blir det nytt #Løpformeg med Barnekreftforeningen & meg!

Legg igjen en kommentar

To av 3 tidligere år har jeg vært med som frivillig arranger av Barnekreftforeningens Løpformeg. Et løp hvor man løper for barn. Man løper så kort ( eller langt ) man vil for en god sak, Barnekreftforeningen.

Usikker planlegging

Jeg bruker å tenke at å planlegge Løpformeg, er som å planlegge en stor brusdagsfest med løpet som tema. Det er ikke lett å planlegge noe i disse dager, due to corona. Men i utgangspunktet, så håper jeg å ha et løp hvor mange kan samles og lage en greie ut av det. Det hadde vært det aller beste. Om ikke det lar seg gjøre med tanke på smittevern  – så blir det digitalt. Løp blir det uansett.

Lokale helter sammen for min hjertesak

Tidligere år har jeg fått med meg lokale helter, som kjøpemannen i lokalbutikken min, markedsføring i lokalmiljøet, utleier av alt til festligheter og ellers familie og gode venner. Som gjør dette mulig for meg å gjennomføre. Jeg håper selvsagt å få med meg samme engasjerte gjengen i år 😍 Og enda flere!

#Løpformeg // Moss 2019

#Løpformeg // Moss 2019

Dersom du sitter med noen gode ideer til hvordan jeg kan gjøre det, kom gjerne med innspill! Det blir jeg hoppende glad for! For det er som sagt ganske vanskelig å planlegge i disse dager, når man ikke vet om ting er gjennomførbart før rett før.

#Løpformeg // Moss 2019

#Løpformeg // Moss 2019

Jeg gleder meg og om du vil løpe med oss, følg med her og på Barnekreftforeningen sine sider ⭐️

God klem fra Linn 💙

 

 

 

Mamma, hvorfor er det bare JEG som har hatt kreft? (Barnekreft) 🎗

Legg igjen en kommentar

Få dager etter 5 årsdagen sin var han på ny kreftkontroll. På veien inn til Rikshospitalet spurte han meg «Mamma, hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft? Hvorfor ikke Daniel, Sebastian, Jonathan og Oskar?» Jeg kjente jeg ble litt kvalm. Hvordan forklare en 5 åring at han bare var skikkelig uheldig? At hans sjeldne kreftdiagnose rammer 0-5 barn årlig? Så jeg sa det rett ut, at det er rett og slett skikkelig, skikkelig uflaks som gjorde at nettopp han ble ble födt med kreft. (barnekreft)

Hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft, mamma? [FruBeversHverdag]

Hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft, mamma? [FruBeversHverdag – fra Moss avis]

Stol alltid på morsinnstinktet

03. Februar 2018. Knappe 2 uker gammel, ble han operert for kreft.

Egentlig var det en rekke tilfeldigheter som første til at kreften ble oppdaget. Blant annet mammainnstinktet mitt som fortalte meg at noe var galt med min nyfödte sönn. Etter å ha mast på Ullevål, 3 ganger på 5 dager ble han undersökt og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Ikke rart han ikke fikk i seg melken da. Han ble sendt til Rikshospitalet for operasjon. Da han skulle opereres for det, ble han undersökt igjen og de oppdaget svulsten! Det var starten på det desidert tøffeste jeg har vært igjennom som mamma.

Jeg blir alltid så emosjonell i dagene etter bursdagen hans. For da går jeg igjennom  alle tanker, følelser og minner igjen. Jeg tror det er ubevisst og jeg kan liksom ikke styre tankekjöret.  Og jeg husker alt som om det var igår.

Innkalling til kreftkontroll [frubevershverdag]

Barnekreft – Nevroblastom [FruBevershverdag]

Idag er han i fin form. Han er kanskje den mest aktive av hele gjengen. Den som er mest uredd, han er den som hopper höyest, sykler fortest og tror nok til tider at han er större enn han er. Det er nesten absurd å tenke på at han var så syk da han ble födt…

Idag er er det på dagen 5 år siden. Siden jeg satt å ventet på at telefonen skulle ringe og legen skulle fortelle meg at operasjonen var vellykket. De timene der, er de lengste jeg noen gang har opplevd.

Det er mange av dere som spör meg om Markus. Som viser at dere bryr dere og heier på han! TAKK for omtanken. For meg personlig betyr det mye.

Stor klem,

Linn

 

 

Fra bursdag til kreftkontroll! [barnekreft 🎗]

Legg igjen en kommentar

For få dager siden fylte han 5 år. Idag var det tid for en ny kreftkontroll. En dag med mange følelser hos oss begge. Vi har vært vant til at både Pappa’n og jeg kan følge (rett og slett fordi det føles litt tryggere om vi begge er der. Ikke som da jeg fikk beskjeden om at han kreft og var helt alene …) Men due to corona, er de naturlig nok strenge og de siste kontrollene, har det bare vært han og meg.

Rikshospitalet - kreftkontroll #Nevroblastom [FruBeversHverdag]

Rikshospitalet – kreftkontroll #Nevroblastom [FruBeversHverdag]

I bilen til , snakket vi om alle undersøkelse og hva som ventet. Han vet jo hva han skal igjennom, men det er likevel viktig at vi snakker om det. Vi var ute i god tid. Gikk opp til dagens første undersøkelse, ultralyd. Den lengste, men også den letteste delen. Han lå å tittet litt på skjermen, holdt meg i hånden og sa egentlig ikke så mye. Selve undersøkelsen tar ca 30 minutter.

Fra bursdag til kreftkontroll 🎗 #nevroblastom [FruBeversHverdag]

Fra bursdag til kreftkontroll 🎗 #nevroblastom [FruBeversHverdag]

Derfra gikk det ned til den minste (?) avdelingen på hele Rikshospitalet, avdelingen for barn med kreft. Innerst i selve barneavdelingen, ligger det en avdeling som ingen barn burde tilhøre. Den er så liten at det bare er to små kontorer der.
Det var tid for diverse målinger, blodprøver og samtale med onkologen. Jeg må bare skryte litt, for idag var han utrolig rolig, samarbeidsvillig og tok alle prøvene.

Tradisjon tro, feiret vi

med Mc Donalds. Denne gangen hos Tante Pluto og co. Det var stas, tror jeg.  Selv om han var ganske sliten. Tante Pluto hadde faktisk stelt i stand en liten minibursdagsfeiring for han!

På vei hjem i bilen, duppet han av. At det tar på, er sikkert og visst. Det var godt å komme hjem til Pappa’n og resten av gjengen. Stolt viste han frem premiene sine.

God kveld til deg !

Klem

fra en sliten og litt sentimental mamma ikveld 💙

 

 

 

 

 

Du må tørre å bry deg; tørre å stille de vanskelige spørsmålene! 💙

Legg igjen en kommentar

For litt siden fikk jeg en Mail som fikk meg til å tenke. Med et veldig viktig spørsmål og en oppfordring til å skrive om dette på bloggen. Spørsmålet var: hva vedkommende kunne skrive i en Mail til en kollega, som nettopp hadde fått kreftdiagnosen. Utfordringen var at hun ikke kjente kollegaen sin så godt, da hun nettopp startet i ny jobb. Likevel ville hun vise at hun brydde seg. Men visste altså ikke helt hvordan hun skulle formulere seg.
En fantastisk fin måte å vise omtanke for en kollega, spør du meg.

Bakgrunnen for at hun kontaktet meg

er at hun vet jeg har vært kreftpårørende da jeg brått og noe uventet mistet mamma (kreft) i 2006. Og selvsagt da jeg fødte Markus med kreft i januar 2016 (intervju hentet fra KK) Dette har åpenbart vært noe av det tøffeste jeg noen gang har opplevd og jeg har vært følelsemessige ut av meg selv. En ting jeg har vært veldig heldig med, er at jeg har et stabilt, godt og omsorgsfull nettverk rundt meg. Som tør å spørre meg hvordan jeg har (hatt) det. Som virkelig stiller opp og har tydelig vist sin støtte.

Tørr å vise at du bryr deg 💙 FruBevershverdag

Tørr å vise at du bryr deg 💙 FruBevershverdag

Vær et medmenneske – tør å bry deg!

En ting jeg ser tilbake på nå og tenker at gjorde det litt lettere for meg, var at de rundt meg turte å være medmennesker. Selv om jeg ikke tok mye kontakt eller var den som dro på besøk til de – så viste de rundt meg at de var der for meg. De fortsatte å ringe meg, spurte hvordan jeg hadde det, lyttet og kom på besøk.
For meg handlet det om å vite at jeg hadde disse fantastiske menneskene rundt meg. At de støttet meg. Ikke minst at de visste hva jeg gikk igjennom. At jeg alltid hadde de å ringe til.

Jeg syns det er både modig og flott gjort, å tørre å være et medmenneske! Selv nå, i disse 2,5 årene vi har vært (og stadig er) i en stor livskrise – har jeg de samme menneskene rundt meg. Som jeg vet er her ubetinget for guttene og meg.

Dagens oppfordring: kjenner du noe som har det litt vanskelig, eller som er syk eller kanskje bare naboen som ser sliten ut? Tør å spørre hvordan de har det! Ikke minst, lytt og tør å stille oppfølgingsspørsmål. Vis at du bryr deg!

Klem,

Linn 💙

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss på oppturene, nedturene og bærturen – følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍