Stikkordarkiv: 5 år

Hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft, mamma? [FruBeversHverdag]

Mamma, hvorfor er det bare JEG som har hatt kreft? (Barnekreft) 🎗

Få dager etter 5 årsdagen sin var han på ny kreftkontroll. På veien inn til Rikshospitalet spurte han meg «Mamma, hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft? Hvorfor ikke Daniel, Sebastian, Jonathan og Oskar?» Jeg kjente jeg ble litt kvalm. Hvordan forklare en 5 åring at han bare var skikkelig uheldig? At hans sjeldne kreftdiagnose rammer 0-5 barn årlig? Så jeg sa det rett ut, at det er rett og slett skikkelig, skikkelig uflaks som gjorde at nettopp han ble ble födt med kreft. (barnekreft)

Hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft, mamma? [FruBeversHverdag]

Hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft, mamma? [FruBeversHverdag – fra Moss avis]

Stol alltid på morsinnstinktet

03. Februar 2018. Knappe 2 uker gammel, ble han operert for kreft.

Egentlig var det en rekke tilfeldigheter som første til at kreften ble oppdaget. Blant annet mammainnstinktet mitt som fortalte meg at noe var galt med min nyfödte sönn. Etter å ha mast på Ullevål, 3 ganger på 5 dager ble han undersökt og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Ikke rart han ikke fikk i seg melken da. Han ble sendt til Rikshospitalet for operasjon. Da han skulle opereres for det, ble han undersökt igjen og de oppdaget svulsten! Det var starten på det desidert tøffeste jeg har vært igjennom som mamma.

Jeg blir alltid så emosjonell i dagene etter bursdagen hans. For da går jeg igjennom  alle tanker, følelser og minner igjen. Jeg tror det er ubevisst og jeg kan liksom ikke styre tankekjöret.  Og jeg husker alt som om det var igår.

Innkalling til kreftkontroll [frubevershverdag]

Barnekreft – Nevroblastom [FruBevershverdag]

Idag er han i fin form. Han er kanskje den mest aktive av hele gjengen. Den som er mest uredd, han er den som hopper höyest, sykler fortest og tror nok til tider at han er större enn han er. Det er nesten absurd å tenke på at han var så syk da han ble födt…

Idag er er det på dagen 5 år siden. Siden jeg satt å ventet på at telefonen skulle ringe og legen skulle fortelle meg at operasjonen var vellykket. De timene der, er de lengste jeg noen gang har opplevd.

Det er mange av dere som spör meg om Markus. Som viser at dere bryr dere og heier på han! TAKK for omtanken. For meg personlig betyr det mye.

Stor klem,

Linn

 

 

Annonser

Sebastian (2,5år) har mange spørsmål & tanker! Og er ikke redd for å dele dem med meg!

Sebastian er 2,5 år. En meget selvstendig, omsorgsfull og pratsom gutt. Det er som om putte på han en femmer! Skravla går i ett! Han har utrolig mange ansiktsuttrykk og snakker med hele kroppen når han snakker. Vi ler ofte av ham og han syns selv han er veeeldig morsom!

«Mamma! Jeg har ikke sånne som du har» 2 åringen peker på øyenbrynene mine og seg selv. Jeg ber han gå å titte på seg selv i speilet. Han blir noe overrasket da han oppdager at han faktisk har øyenbryn han og.

Han ser på Daniel som har mistet sin aller første tann og utbryter fortvilet «stakkars Daniel! Mamma kjøpe ny til Daniel» ! Enda mer fortvilet da jeg svarer at man kan ikke kjøpe nye tenner og at han også vil miste mange tenner når han blir like stor. «Jeg vil ikke miste tenner!!» (nå pusser han tennene som bare det, uten å krangle)

Kjøpe ny tann?

Kjøpe ny tann?

«Uff a meg, mamma«! Sebastian peker under armen min og rister på oppgitt hodet. Kanskje på tide å shave under armen? 😂

Sebastian ser på bittelillebror og spør meg: «er det Emil, mamma?» mens han peker på Markus. Jeg svarer at det er jo lille M. Tidligere på dagen hadde vi nemlig vært sammen med en annen baby som heter Hans Emil. Kjekt å dobbeltsjekke at mamma faktisk har tatt ned riktig baby hjem 😂

I likhet med storebror, Daniel, så er Sebastian ekstremt oppmerksom. Han la raskt merke til at jeg hadde neglelakk på og spør: «nye negler, mamma«? Jeg svarer at jeg har ny neglelakk, ikke negler. «Er det duer, mamma«? Jeg skjønner ikke helt hva han mener og spør om han kan forklare mer. «Duer, mamma»! Denne gangen litt irritert fordi jeg ikke forstår. Så kommer jeg plutselig på at han ikke er så god på R-bokstaven og spør om han mener druer. Svaret får jeg raskt: «ja, DUER, mamma»! 

Ny neglelakk=druer?!

Ny neglelakk=druer?!

Han tar ofte på seg «skolesekken» sin og skal bli med Daniel på skolen. Han er plutselig blitt veldig selvstendig og skal gjør det meste selv. Enda kjenner han ikke sine egne begrensninger og skjønner ikke helt hva han faktisk klarer og ikke klarer. Når han dusjer eller bader, skal han tørke seg selv. Når jeg spør han hvor han harmløst å tørke håret selv: «på skolen, mamma. Som Daniel!» Han tror nemlig at man lærer alt på skolen!

Skolesekk & "skolesekk"!

Skolesekk & «skolesekk»!

Hver kveld når jeg legger guttene og sier god natt, koser jeg de og gir de et suss. Noen kvelder får jeg streng beskjed av Sebastian «ikke ikveld, imorgen, mamma!» Når imorgen kommer, hender det han sier «samme som forrige gangen, mamma»! Det vil da si at det heller ikke blir noe klem eller suss. Likevel avslutter han alltid med å si «elsker deg mamma. Nattinatt. Søte drømmer. Sov godt»! (Da er det plutselig helt OK at han rett før ikke vil klemme og susse meg)

Hver morgen spør han meg «er barnehagen stengt og er det fri idag»? Ikke fordi han ikke vil i barnehagen, for der stortrives han. 5 av 7 dager (naturlig nok) svarer jeg nei, at han og Jonathan må i barnehagen og Daniel på skolen. Så later han ofte som om han blir litt skuffet. Men de to dagene jeg svarer JA, da blir han fornøyd og roper «yes!

For en stund siden var han og jeg i butikken. Da vi gikk forbi lekebutikken vil han gjerne gå inn å se. Jeg forklarer fort at han kan gå inn, men at vi ikke skal kjøpe noe. Han ser dette store, flotte BRIO tog bordet og spør pent om han ikke kan få de det. Nei, sier jeg. Vi hadde jo allerede en avtale om ikke å kjøpe noe, bare se. Han se på meg og spør igjen og legger til vær så snil, mamma. Igjen sier jeg nei. «Men mamma, jeg sa vær så snill! (Han tror tydeligvis at så lenge man sier vær så snill, så får man det man spør om 😂. Etter dette gikk jeg hjem å lagde togbordet til han og han ble happy 🚂)

Hjemmelaget tog bord 🚂

Hjemmelaget tog bord 🚂

Han ser på meg mens vi sitter i sofaen. «Vi er kjærester,mamma!» Jeg sier til han at han ikke kan ha to kjærester, for han er kjæreste med Olivia, ovia min som han kaller henne. Joda, det kunne man ifølge han selv. Senere samme kveld da han skulle legge seg, har han tydeligvis tenkt på dette, for da sier «mamma! Du er ikke kjæresten min eller vennen min lenger. Ovia er!» ❤️ OK, svarte jeg og måtte smile for meg selv.

L💙

 

 

 

 

 

Annonser