Stikkordarkiv: Markus

14 dager på sykehus, endelig en GLA’ nyhet @ Rikshospitalet !

Idag er det hele 14 dager siden Markus & jeg ble lagt inn på Ullevål og så flyttet til Rikshospitalet. 14 dager! Det er lenge, skal jeg si deg…

Idag ble Markus koblet av alle monitorer, cvk’ en ble tatt ut av halsen, sonden ble fjernet fra nesen og det er slutt på intravenøst, fett og vitaminer! Det er en lykke følelse å kunne løfte han opp, uten å tenke på/passe på alle ledninger! Han har fått flytte fra kuvøse-sengen sin og over i «baljen», vi kan ta han med oss hvor vi vil og han får flytte ut av vaktrommet! Han kommer til å ha sin siste natt der inatt, da de to mellomste kommer og skal overnatte med oss inatt. (Han får ikke lov å sove på foreldre overnattingen hvor jeg bor, derfor blir han på vaktrommet en natt til) Imorgen blir vi flyttet ut på avdelingen på vanlig rom. Er ikke dette gla’ nyheter?

Jeg fikk til og med lov å amme han idag! Han følges nøye opp, så han skal veies før og etter ammingen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle legge ut et bilde helt offentlig av puppen min, men idag feirer vi – så det får bare være. Lille M har tatt igjen fødselsvekten sin og veier nå 3700 gram etter amming!

Endelig amming, etter 12 dager pause 🍼

Endelig amming, etter 12 dager pause 🍼

Om en liten time, så kommer Sebastian & Jonathan, imorgen kommer Daniel, han blir til søndag. Jeg gleder meg enormt! Det blir kjempekoselig! Nå får jeg endelig noe som er tilnærmet likt hverdagen med alle guttene mine 💙 Denne helgen skal virkelig nytes!

L 💙

For hver nye følger, donerer jeg 10-, til … @ Rikshospitalet!

Jeg har et ønske om å gjøre noe – selv om det er lite i den store sammenheng. Derfor fikk jeg en god ide (syns jeg selv ihvertfall..) For hver nye person som liker Facebook siden til bloggen, vil jeg donere 10-, til premier som sykepleierne kan dele ut til flinke barn når de tar blodprøver osv.! Tenk om 10 personer klikker, det vil si 100-,! Tenk om 100 personer klikker, det vil si 1000-,! For 1000-, kan man kjøpe mange kule små premier! Har allerede fått med meg at såpebobler er en stor hit her, men også blyanter, små bøker, viskelær, hårstrikker osv er kult!

Her Markus ligger er det barn fra nyfødt og helt opp til 18 år. Barn i alle aldre, barn som dessverre er innlagt her av en grunn. Det er mange tøffe, ensomme stunder her. Noen barn har begge foreldede sine her, mens andre bare den ene og noen er faktisk her helt alene. Dersom det er en bitteliten ting som kan gjøre at oppholdet blir bra, så ønsker jeg å bidra til det.

Takk for alle som er med å bidrar! 

image

L 💙

Jeg ber dere RESPEKTERE meg i denne uvirkelige situasjonen! @ Rikshospitalet

Jeg takker ydmykt for alle meldinger, beskjeder og sms’ er vi begge har fått det siste døgnet. Det var helt overveldende å åpne Facebook og bloggen idag! Dessverre har jeg ikke lest noe enda, men jeg lover at det vil bli lest senere. Både R og jeg setter utrolig stort pris på all omtanke – lille M trenger virkelig det nå!

Når det gjelder de andre guttene og spesielt Daniel da, ønsker vi å skjerme de. De vet  at bittelillebror er på sykehuset og har operert i magen sin. Vi ber dere om å respektere dette, ved å ikke nevne ordet «kreft » og lignende til de. Dessuten så ønsker vi å være de som informerer de, når tiden er inne! I samråd med kirurgene velger vi å vente til onsdag da vi vet mere.

Linn & Robert 💙

💚

💚

Markus update! Vi fikk DÅRLIGE NYHETER … @ Rikshospitalet

Dagen startet så fint, jeg hadde fått innvilget 1 døgn permisjon fra sykehuset og skulle hjem på overaskelsesbesøk til 3 storebrødre! Innen jeg hadde rukket å spise lunsj var de planene endret og dagen ble en av de aller tyngste dagene i mitt liv…

En av kirurgene som var med på operasjonen til Markus forrige onsdag ville snakke med meg. Isteden for den vanlige legevisitten på vaktrommet, ville de snakke med meg på et møterom. Sykepleieren til M var også med. Vi gikk inn på møterommet og han presenterer meg for den andre legen. En onkolog. I det han presenterer henne, så rekker jeg å tenke » dette lover ikke godt «! Dessverre fikk vi beskjeden jeg fryktet aller mest. Markus har noe som kalles for nevroblastom, en ondartet svulst. I Norge fødes det 60.000 barn årlig, 6 av disse blir diagnosert med nevroblastom.  Det vil si 0,01 % sjanse for å få denne sykdommen. Markus har den.

Jeg sitter der inne i det som føles som en evighet! Kanskje 20 minutter. Jeg stiller et eneste spørsmål: «er det kreft?» Ja svarte de. Etter dette får jeg ikke med meg noen ting. Jeg bare ser at munnene deres beveger seg. Alle tre ser på meg. Alt faller i grus, jeg klarer ikke å tenke. Ikke puste. Jeg ble kvalm. Kirurgen spør meg om jeg har forstått det han sier. Jeg nikker på hodet og sier ikke noe. Stirrer bare på han. Jeg løp ned på rommet mitt, prøvde å ringe Robert som ikke svarte. Ringte igjen og igjen. Ringte pappa og Pluto. Ringte Robert igjen og endelig svarer han. Det var ikke så mye jeg kunne fortelle han, jeg hadde jo tross alt ikke fått med meg annet enn at det var en kreftsvulst!

Kirurgene er rimelig sikre på at de har fått med seg hele svulsten under operasjonen, men ingen garantier kan gis. Derfor skal han undersøkes ytterligere. Idag har vår tapre lille nyfødte gutt fått en type kontrastvæske i kroppen, denne skal han ha til imorgen da han skal ta røntgen bilder på nytt. Dersom det viser seg at væsken fester seg til andre steder i kroppen kan det være spredning. Vi vil ikke få noe svar før onsdag. Altså 1 uke skal vi gå å vente!

Jeg vil bare advare dere alle mot å google dette, for å fortelle meg om sjanser og prognoser. Jeg har på forhånd bestemt meg for at jeg ønsket å skrive dette innlegget, men jeg orker ikke å høre om det ene eller det andre – jeg forholder meg KUN til det legene i Markus sitt team forteller oss.

Linn

4 dager etter operasjonen!

4 dager etter operasjonen!

 

 

 

Nok melk? Bli MELKEGIVER du også!

… Jeg spurte etter tips til hva jeg kan gjøre mens jeg likevel sitter her. Det fikk jeg, bli melkegiver! Tenkte faktisk på det for en stund tilbake, da jeg så en etterlysning i avisen at melkebanken på sykehuset i Østfold trengte morsmelk. Men det ble med tanken den gangen.

melkegiver!

melkegiver!

Mange rare spørsmål ...

Mange rare spørsmål …

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke bare bare å bli melkegiver! Først måtte jeg fylle ut 4 A4 skjemaer, hvor jeg måtte svare på mange rare spørsmål. Blandt annet: har du/mistenker du å ha hiv/aids? Bruker du narkotiske stoff? Er du prostituert? Har du alkoholproblemer? Jeg skjønner at det skal stilles en del spørsmål, men det var da veldig til mange RARE spørsmål… Etter at papirene er levert inn, må jeg ta diverse blodprøver. Når det er gjort, skal melken min testes. Først da vil jeg bli godkjent som melkegiver! Det er flere grunner til at jeg syns det var en god ide, å bli melkegiver. En av de, er at lille M ikke har spist på snart 1 uke og det går nok ytterligere en uke før han kan ammes igjen. Jeg har fryseren full  av melk nå. Han kommer aldri til å spise opp lageret der 🍼 Og for små nyfødte er morsmelk ofte bedre enn MME. Så dette var dagens gode gjerning fra meg.

Oppfordrer alle som ammer (og har mer enn nok melk så klart) til å bli melkegiver! Ta kontakt med nærmeste sykehus for å registrere deg.

L 🍼

image