Stikkordarkiv: Kreftfri

Markus update etter kreftkontroll (Barnekreft/Nevroblastom)

10 svar

Idag gikk det slag i slag på Rikshospitalet! Ultralyden gikk kjempefint! Forrige gang brukte vi 45 min på undersøkelsen, da han ikke ville ligge rolig. Idag brukte vi kun 15 minutter. Litt Kaptein Sabeltann musikk og såpebobler gjorde susen! Derfra var det veiing og målinger. Han veier nå 9460 gram og er 73,5 cm lang. Så målingene på HS rett før jul stemmer nok ikke, da det viste seg at han hadde gått ned i vekt igjen. Det er jeg veldig glad for!

UL

UL og litt venting 🙏🏻

Onkologen stod å venter på oss da vi var ferdige der. Svarene fra UL var ikke kommet enda, men det var ikke funnet noe tegn till tilbakefall/spredning! Lykke!

7b756046-4c56-4d95-80d0-027446dab437

BT måling er spennende!

Tid for BT målinger. Som alltid er dette en utfordring. Å få korrekt BT måling av en liten gutt. Til tross for at han satt helt rolig på fanget mitt, fikk de ikke en eneste måling. Årsaken til at de overvåker BT hans er den venstre nyren som ikke fungerer. Går BT hans opp igjen, må han operere den bort. Det ble forsøkt målt på begge armer og ben. Uten hell. Men til slutt fikk vi en god måling: 107/71. Fortsatt litt høyt, men mye bedre enn hva det var! Jeg fikk også målt mitt da jeg er mye svimmel om dagen og har lurt på om jeg har lavt blodtrykk igjen. (Jeg har slitt med lavt BT gjennom svangerskapene) Det var fint 116/73!

Under blodprøvene satt han helt stille på fanget og ga knapt en lyd fra seg. Forrige gang var vi flere som måtte holde han fast og han skrek så jeg tror hele Oslo kunne høre han. Idag gikk det strålende! Jeg puster lettet ut og er lykkelig for at Markus fortsatt er kreftfri og i super form!

Hvordan har din dag vært?

Klem,

Linn 💙

ps, tusen takk for alle gode tanker, SMS og kommentarer på bloggen og Facebook – Det varmer 💙 Følg oss gjerne på Facebook, da blir jeg glad 💙

 

 

 

 

Forsinket feiring av kreftfri Markus & bestefars bursdag og Ole Brum får gjennomgå!

Legg igjen en kommentar

Torsdag fløy Pluto (min lillesøster) til Oslo, fredag morgen kom mannen hennes, Øystein. De skal i bryllup lørdag. Men først var det duket forlitt forsinket bursdagsfeiring av bestefar og feire at lille M er helt kreftfri! Markus var innlagt da bestefar fylte år, så det var ikke mye til feiring av verken det ene eller det andre. Idag var vi på Hansken å spiste deilig lunsj. Dette var noe helt annet enn min vanlige lunsj som hovedsakelig består av 2 brødskiver med nugatti (sukkerkicket har meldt seg for leeenge siden)!

imageimage

Fredag var det også «ha med dag» i barnehagen til guttene. Sebastian ønsket å ta med seg et tog. (Ikke overraskende i det hele tatt 🚂) Ikke hvilket som helst tog heller, idag var selveste Thomas toget som fikk være med! Jeg spurte hva Jonathan ville ha med seg. «Bom»! Fikk jeg til svar. Da bom kan bety flere ting, ble jeg litt usikker. Prøvde meg først på bil. (Brom!) Han ristet på hodet. Prøvde med ballong. (Båååm!) Han ristet stadig på hodet, noe mer oppgitt over at jeg fortsatt ikke forstod han. Så kom jeg på at Ole Brum! Da lyste han opp og tenkte sikkert «endelig skjønte hun hva jeg mente»! Han har nemlig blitt veldig glad i Daniels store Ole Brum. Han drasser denne stakkars bamsen med seg overalt hjemme, sitter litt på fanget hans, kaster seg oppå han,  drar han litt i øret og prater til han. Det morsomme er at de er nesten like store 😂

Har dere ha med dag på skolen eller i barnehagen? Guttene går på liten avdeling og i og med at det er så mange små barn, de fleste er vel bare 1,5 år, så har det ikke vært ha med dag før nå. Det morsomme var at Sebasrian husket  hva nesten alle barna hadde hatt med seg. Og at han hadde lånt bort toget sitt til andre. Jeg tror barna har godt av å ha en sånn dag innimellom. For de lærer av det. Lærer å låne bort til andre og få låne noe av andre. Stolt viser de frem hva de har med seg i samling så de andre kan se. Hva er din erfaring?

image–image

image–image

L 💙

Mange grunner til feiring: fødsel, operasjon og kreftfri baby & HAPPY søndag!

Legg igjen en kommentar

Igår kveld fikk jeg et etterlengtet glass rødvin! (Før noen arresterer meg: så har jeg avklart med legen at det går fint å drikke et lite glass vin, så lenge jeg nettopp har ammet og det går et par tiner til neste amming) Etter hver fødsel har vi hatt som tradisjon å feire med et glass champagne. Markus sin fødsel ble aldri feiret, grunnet et langt sykehusopphold. Igår feiret vi derfor både fødselen, vellykket operasjon og at han er kreftfri! Er ikke det grunn til å feire med et lite glass, så vet ikke jeg!

image

For første gang på en liten evighet satt Robert & jeg og hadde en hyggelig samtale med mening. Ikke det at samtalene våre ikke bruker å være hyggelige eller meningsfulle, men ofte når guttene er i seng, er tv’n på, jeg sitter med iPaden å blogger og Robert prater i telefonen. Vi pratet om alt og ingenting og det var veldig koselig å snakke med noen som faktisk svarer når jeg snakker til de, i motsetning til Markus. Lille M er blitt en skikkelig mamma-gutt, han skal aller helst ligge inntil/oppå meg 24 timer i døgnet. Jeg er usikker på om han liker Pappa’n sin, for hver gang Robert holder han, begynner han å gråte 😂

Søndag morgen og go’ stemning hos familien Omre Jakobsen! Vi unngikk det store kaviarsølet i håret idag. Gikk for sjokoladepålegg i stedenfor 😂 ! Ballonger har vært det store idag. Ekstra stas når pappa fester de i taket og de ramler ned. Det blir ikke mer moro enn man gjør det til selv!

Ballong konkurranse 🎈

Ballong konkurranse 🎈

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I ettermiddag kommer verdens best tata & bestefar på besøk! Da er det noen som skal få kjørt seg med leking, ballonger, biler og tog 😜 Guttene (og vi) er heldige som ser bestefar en gang i uken, da kommer han for å hente de på skolen og i barnehagen og er med hjem. Det er alltid like stas! Han har vært mye sammen de mens vi begge har vært på sykehuset med Markus. Sebastian ville kun ha bestefar da han våknet på natten, verken mamma eller pappa var gode nok etter bestefar hadde vært her noen netter.

Nå skal resten av søndagen nytes med familien! God søndag til deg!

L 💙

 

 

 

 

 

Tilbake på Rikshospitalet & møte med kreftlegen …

4 svar

Tilbake til Rikshospitalet for å møte onkologen og kirurgen. Det er spesielt å reise tilbake. Til stedet Markus ble operert og svulsten ble oppdaget. Stedet som var «hjemmet vårt» i flere uker. Det ligger mange følelser igjen der. Denne gangen er det takknemlighet som preger meg mest. Takknemligheten over at legene der faktisk oppdaget svulsten! Det var nemlig en ren tilfeldighet som gjorde at den ble oppdaget.

image

Det hele startet da lille M var bare noen timer gammel. Han kastet opp (altså ordentlige oppkast, ikke gulp) og det var grønt i starten. Såkalt aspirat. Etterhvert som melkeproduksjonen min kom ordentlig i gang og han spiste mer, endret dette seg til å være helt signalgult! 4 dager gammel kom JM på hjemmebesøk for å veie han, da hadde han gått ned over 16 % av fødselsvekten sin. Noe tydet på at han IKKE fikk i seg nok næring. 5 dager gammel var vi inne på Ullevål. Han ble undersøkt av barnelegen og sendt hjem igjen. 8 dager gammel var vi tilbake på ullevål, stadig bare en rask undersøkelse av barnelegen og noen blodprøver. Jeg ble stemplet som hysterisk mamma og sendt hjem. Til tross for at de begge gangene så fargen og mengden på oppkastet. Jeg begynte å føle at det virkelig var noe som ikke stemte, ingen av de andre guttene hadde noen gang kastet opp sånn. 11 dager gammel var vi på helsestasjonen for å veie han igjen, han hadde gått mer ned  i vekt. JM, Hilde ringte da til Ullevål og forklarte situasjonen og vi ble lagt inn kun timer etterpå. Lille Markus var da ganske dehydrert. Han fikk UL undersøkelse og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Han tok røntgen. Han tok kontrastvæske røntgen. Fortsatt ingen som oppdager svulsten på 2 x 2 cm! Vi får beskjed om at vi blir flyttet til Rikshospitalet samme kveld og at han skal opereres dagen etterpå.

Heldigvis undersøkes han av ikke mindre enn 3 leger med UL morgenen han egentlig skulle opereres. De ser svulsten og vil undersøke denne mer, før de legger han på operasjonsbordet. Han legges i narkose for å ta MR bilder. Det besluttes at de ikke ville ta vevsprøve før under operasjonen. Markus legges igjen i narkose for å operere. 3, 5 time bruker de. Det er laaange timer, å vente på at de skal bli ferdige.

Her tilbragte vi mange netter...

Her tilbragte vi mange netter…

6 dager etter den vellykkede operasjonen endrer onkologen navn fra «kul» til «svulst» og min verden raste sammen! Jeg var i en slags sjokktilstand det første døgnet. Husker ingenting, annet enn alle følelsene jeg kjente på. Redselen. Kom min nyfødte sønn til å dø? Sinne. 60.000 barn fødes årlig i Norge, 6 barn får denne kreftdiagnosen, hvorfor akkurat Markus? Kjærligheten. Den enorme kjærligheten til han, han jeg knapt hadde begynt å kjenne. Ensomheten. Til tross for at Robert var der med meg disse 3 dagene/nettene. Frustrasjonen. Over å ikke være nok tilstedet hjemme hos de tre største guttene. Irritasjonen. Over at legene på Ullevål ikke oppdaget denne svulsten. Lettelsen. Over at legene på Rikshospitalet oppdaget den. Takknemligheten. Over vellykket operasjon og at de fikk fjernet hele svulsten.

Denne tiden har vært en skikkelig «ut av meg selv»-opplevelse!

Møtet med onkologen går fint. Vi får stilt de spørsmålene vi har og får svarene vi blir glade for å høre. Markus har ikke større sjanse for å få annen type kreft senere i livet! Den han hadde, er medfødt og ikke arvelig. Han kommer til å følges opp med første MR i mars, deretter trolig UL hver 3. måned i et par år.

Takknemlig. Jeg er takknemlig som bare det! For Rikshospitalet. For familie, venner og alle dere som leser bloggen. For støtte og omtanke i bøtter & spann. Mest takknemlig er jeg for at sønnen min er kreftfri!

en sovende liten pjokk 💙

en sovende liten pjokk 💙

God helg!

L 💙

 

 

 

 

 

Markus (4 uker) er KREFTFRI !! 🎗

12 svar

Lille M og jeg var på kjøpesenteret for å handle noen små ting. Plutselig ringer telefonen, Rikshospitalet ser jeg blinker på telefonen. Skulle ikke kirurgen ringe imorgen, ikke idag? Tumor-møtet er ferdig. Kirurgene, onkologene, patologene og radiografene er ferdig med å diskutere lille Markus. Hundre tanker raser igjennom hodet, et lite øyeblikk vurderer jeg å la være å svare. Jeg ser for scenarioet at jeg får dårlig nyheter, ute blandt masse folk. Med kjelvende stemme svarer jeg…

 

Kirurgen, Andreas forteller meg at det er «mye positivt med Markus…» Jeg avbryter han, uten å tenke meg om og roper jeg ut «er det noe negativt?» Hjertet mitt slår så fort og jeg holder pusten mens jeg venter på at han skal svare. «Nei!» De er helt sikre på at de fikk med seg hele svulsten og undersøkelsene viser at det IKKE er spredning av kreften og han trenger ikke videre behandling!! Uten å legge merke til det, har bena mine begynt å gå. Vi snakker (jeg får egentlig ikke med meg så mye… Som vanlig når jeg snakker legene…) Han forteller at Markus kommer til å få tett og god oppfølging i mange år fremover. Vi skal inn igjen imorgen, fredag for å møte han og onkologen. Da vil vi få vite hva de tenker videre. Tårene mine renner, denne gangen av lykke! Min lille Markus er KREFTFRI! Vi avslutter samtalen, jeg får summet meg og oppdager at jeg har parkert bilen hjemme. Uten at jeg har fått med meg at jeg gått igjennom hele kjøpesenteret og kjørt hjem. Uten å gjøre de tingene jeg skulle. Men hva gjør vel det? Markus har IKKE spredning!

Et av ordene jeg har brukt mest de siste 3 ukene, et surrealistisk!  Hele erfaringen med en nyfødt baby,  omstendighetene, bekymringer, operasjon, tilfeldigheten som gjorde at svulsten ble oppdaget, den tøffe beskjeden og nå den gledelige beskjeden… Alt har vært så utrolig surrealistisk! Det er som om luften har gått ut av meg, hodet er tomt – men likevel fullt (om det gir mening?!) Nå skal jeg lande igjen og vinke farvel til den normale unormale hverdagen. Nå kan endelig den normale hverdagen vår begynne! 

L💙