Ved midnatt fikk jeg beskjed om at CRP var normal (1) så det var ingen tegn til infeksjon. Hvilket er bra! Væskebalansen var derimot veldig skjev. Jeg ble overrasket, for han har ingen tegn til dehydrering. Han fikk sonde i nesen kl 00.30 med væske. Han sov bra på natten, til tross for at han lå med ledning både her og der! Det fikk meg til å tenke på alle ukene han lå på Rikshospitalet med langt flere ledninger… På formiddagen ble det målt nytt BT: 98 / 47. I ammende og liggende tilstand. Det var en fin måling og et veldig bra trykk, til han være. Han tok nye blodprøver. Utifra blodprøvene å dømme, gikk ting rette veien. Så de stoppet væsketilførselen. For å sjekke at han faktisk spiser (og hvor mye han får i seg) – ble han veid både før og etter måltid.

Frokost med utsikt!

Barneoverlegen var innom. Jeg bombarderte henne med spørsmål, stakkars. Kan dette ha noe med nyren å gjøre? Kan det være på grunn av tarmene? Hun sa at dette var en isolert hendelse (passer fint med en isolert hendelse, når vi ligger på isolat…) På ettermiddagen kom hun tilbake og sa det var et magevirus. (Husker selvsagt ikke navnet) Om jeg ønsket, kunne vi dra hjem, med beskjed om å komme tilbake om han skulle kaste opp mer. Fri som fuglen! Det var utrolig deilig å gå ut av døren og få solen i ansiktet! Derimot Ikke like deilig etter det som føltes ut som en mil gå-tur til bilen med Markus i bilstolen…

Overvåkning!

Markus er i finfin form igjen og er blid og fornøyd igjen! Jeg merker at jeg blir ekstra stresset når det gjelder han med tanke på sykdom. Hadde det vært noen av de tre eldste, hadde jeg nok ikke ringt legen og ihvertfall ikke sykehuset. Heldigvis hadde jeg rett:  Mamma-innstinktet er sterkt og uroen over at noe ikke stemte med han, var rett – igjen …

Ha en god, (alt for?!) varm kveld!

L💙

Søndag kastet Markus opp. Ikke vanlig oppkast. Men det lignet på vann. Ikke noe klumper, som det bruker å være når han gulper opp litt melk. Det var heller ikke gulp som kom. Det lignet som sagt vann og kom i stoooore mengder og spurten stod ut av munnen hans. Han gjorde dette et par ganger til. Jeg begynte å tenke på om det kunne være noe med tarmen / magen, etter operasjonen. Eller kanskje nyren? Så jeg snakket med fastlegen vår. Hun anbefalte meg å ringe til Rikshospitalet. Der snakket jeg med en av sykepleierene som kjenner Markus. Kort tid etterpå fikk jeg telefon fra en overlege, som sa han hadde snakket med Kalnes og at vi skulle dra dit. Vakthavende barnelege ventet oss.

@Kalnes sykehus- igjen…

For 3.gang på 10 dager dro vi tilbake til sykehuset. Vi ble tatt imot, oksygenmetningen (?) i blodet ble målt, temp ble tatt – ikke feber. Han ble veid: 7240 gram. Blodprøver ble tatt. Vakthavende lege undersøkte han. Rikshospitalet hadde bedt om at han ble lagt inn til observasjon – med tanke på sykdomshistorikken hans. Jeg spurte om dette kunne ha noe med tarmene etter operasjon, kreften eller nyren og gjøre. Det kunne de ikke svare endelig på, men trolig ikke. Blodprøvene vil være klare ilø kort tid, så da får vi vite om det kan være en infeksjon. Blodtrykket hans ble målt i sovende tilstand og var 104/54. Fordi han hadde kastet opp, ble vi lagt på isolat. Nok et Grey’s øyeblikk for meg! Det er sånn jeg har sett på TV, at alle som skal inn til oss, må først kle på seg sånne gule frakker, hansker og munnbind.

Blodprøver er ikke gøy…

Lille Markus sovnet, sikkert helt utmattet Ikveld. Igjen tilbringer han en natt i en alt for stor sykehus seng. Heldigvis ved siden av meg og ikke på et vaktrom, langt, langt unna meg som før. Igjen befinner vi oss i sykehus-boblen og det som hører med at følelser, tanker og spørsmål. Forhåpentligvis er dette ikke noe og vi får reise hjem imorgen tidlig.

L💙