På søndag var vi på en aldri så liten topptur. Liten er stikkordet her, men topptur var det. 147 meter over havet og 3, 3 km. En passe tur til at selv Oskar kunne gå turen selv.

Han gikk hardt ut, begynte å løpe etter storebrødrene sine. Sprelle, hoppe og spise blåbær. Til han gikk på en liten smell og fikk sitte på skuldrene et par minutter. Det var mer en nok pause og han var igjen klar for mer blåbær og tur 🫐

Det var en fin grussti store deler av turen. Jeg vil tippe halvparten av turen var i skogen, altså på skogsstier. Supert for motorikken til både små og store 😅

Utsikten var sikkert fin, for de som turte å se. Jeg har så høydeskrekk at jeg så vidt klarte å sette meg på stolen som var der. Og fra stolen var det bare fjell rett ned til skogen…

På toppen var det også en postkasse med en liten bok i. Guttene lurte på hva den gjorde der, men skjønte fort hva den var til. En av dem ville også skrive seg inn selv.

Har du vært på (topp)tur i sommer? 

Klem,

Linn 💙