Vi har hatt to tøffe dager. En stor påkjenning for både kropp og sjel. Kroppen verker, hodet er tungt men samtidig helt tomt. Hvordan er det mulig liksom? Men jeg klarer meg. Det gjør jeg som regel. Lykken er en god venninne og hennes mann, som stiller opp. De tok med seg ikke bare en, ikke to, men alle 3 guttene hjem fra barnehagen. Laget middag til dem. Slik at vi bare kunne komme å hente dem.

Ikke bare det at de gjorde det, men da jeg kom for å hente gjengen (som for øvrig ikke ville hjem, for de hadde fått både is og godteri og så på Pokémon) – så hadde laget middag til oss også! Som om ikke det var nok fikk jeg en gave også, en liten gave med stor betydning.

En ting skal være sikkert, man trenger ikke mange venner når de man har er gode som gull! Dette var akkurat det vi trengte 💙 Jeg blir helt rørt over omsorgen deres ikke bare for oss, men guttene også. S og R, dere er fantastiske! Du skjønner guttene storkoste seg når det første de spør om da de så min venninne igjen var «kan jeg bli med deg hjem idag og»

Har du en venn eller tre som er verdt sin vekt i gull? Hva med å overaske din gode venn men å sende yndlingssjokoladen til vedkommende i posten? Sende en blomsterbukett? Litt hverdagslykke blir garantert godt mottatt!

God fredag til deg!

Klem,

Linn 🌟