To uker med venting. To uker (!!) med venting på en tilbakemelding på om den ene kreftmarkøren hadde sunket (hvilket vi krysset alt av fingrene for) eller at den i det minste var på samme nivå som på siste prøve…
På onsdag sa jeg til Robert at jeg var litt stresset fordi vi enda ikke hadde hørt fra onkologen og at det nærmet seg to uker siden kontrollen. Vanligvis går det 5 -7 dager før onkologen ringer. I forbifarten sa jeg at det fordi de trolig hadde funnet noe og måtte diskutere han på tumor-møtet som de har annhver onsdag. Fredag ettermiddag fikk jeg bekreftet at det hadde de. Onkologen ringte meg midt i tacomiddagen vår. Hun begynte med de gode nyhetene var at de hadde ikke funnet noen nye Nevroblastom på ultralyden! Hvilket jeg er kjempeglad for! Den dårlige nyheten var at den mye omtalte kreftmarkøren var så høy at hun ville ikke gi meg tallet en gang! Jeg kjente hjertet mitt hamre villt! Hva faen betyr det? Hun hadde allerede bestilt kontroll og ny prøve på lokal sykehuset vårt neste uke. Siden mai har vi fått beskjed om at de ønsker 4-6 uker mellom hver nye prøve og nå haster det plutselig.
Markus på forrige kreftkontroll for to uker siden! #fuckcancer 💙
Jeg har vært helt opphengt i Nevroblastom og tenkt «yes»! hver gang vi får tilbakemelding at det ikke er funnet noe. Men han sjekkes jo ikke for andre krefttyper! Det er kun tilbakefall på Nevroblastom han sjekkes grundig for. Vi ble fortalt at han ikke skal ha noe større sjanse for å få andre typer kreft i fremtiden. Men må kjenner jeg at jeg er skikkelig stresset … I ettertid av samtalen med onkologen dukket det opp mange nye spørsmål, så jeg skal ringe inn igjen mandag for å spørre.
Kryss fingrene og tenk gode tanker for Markus 💙
Klem,
Linn
