Stikkordarkiv: fødeklar

36 MÅNEDER gravid, fødetryne, nedpress & spesielle lyster = FØDSELSTEGN?!

Legg igjen en kommentar

 

Etter snart 36 måneder (!!)  som gravid sammenlagt, har jeg lært kroppen min å kjenne. For hvert av svangerskapene har jeg lest mindre og mindre «mamma-blader» og googlet alt jeg har lurt på, mindre og mindre. Faktisk så lite, at dette svangerskapet har jeg ikke lest eller googlet noen ting. Helt til igår kveld …Jeg må jo stole på at kroppen min kjenner igjen (unntaks-)tilstanden og gjør det den skal, når bittelillebror er klar til å møte verden! Ikveld var det altså utålmodigheten min som tok over og fikk meg til å google «fødselstegn» ! I følge det store internettet er dette noe jeg burde oppleve når fødselen nærmer seg: slimproppen går, vannet som går, murringer i korsryggen, plutselig masse energi, fødeansikt, masse kynnere, nedpress og selvsagt den vi alle kjenner: RIER som blir regelmessige. Pluss en del andre «symptomer». Det var med stor skuffelse jeg oppdaget at jeg enda ikke har hatt et eneste tegn på at fødselen vil skje SNART!

Videre kunne jeg lese diverse kjerringråd om å sette i gang fødselen selv: ha sex, drikke bringebærte eller spise bringebærkapsler, ta avføringsmiddel (hvem gjør det frivillig?!), gå i trapper (ja, det er aktuelt. 1 åringen min krabber fortere opp trappen enn meg nå..), kjøre bil over humper (ærlig talt! Hvem gidder det?!), vaske gulvet på alle fire (hm.. har problemer nok med å støvsuge, på to ben..), vaske vinduer (?!) osv osv. Har du prøvd noen? Hva fungerer og hva fungerer ikke?

Hva med to små gutter som til stadighet sitter oppå magen – telles det som NEDPRESS? De presser tross alt magen relativt godt ned! Ha, ha! Nei, konklusjonen min er, at jeg MÅ bare stole på kroppen min- at den vil si ifra når tiden for fødsel er inne. Utålmodigheten min taper altså …Igjen!

Hadde DU noen fødselstegn? Hva? Hører mange sier at de kjenner det skjer «noe» med kroppen i dagene rett før fødsel, men hva er NOE?! Mine fødsler har startet med rier med en gang og jeg har ikke vært i tvil om at det er NÅ det skjer. Jeg har aldri hatt denne følelsen det snakkes om.

Ja, ja 10 dager igjen til termin, like utålmodig og INGEN tegn på nær forestående fødsel!

GOD FREDAG!

L

image

Utålmodig & fødeklar – vil gjerne føde NÅ … Noen andre? (klage innlegg … )

Legg igjen en kommentar

Her sitter jeg i sofaen, med bena slengt på bordet Jeg prøver å se på tv, men magen blokkerer utsikten sånn jeg sitter/ligger – så det er bare å gi opp. Ipaden balanserer på magen, mens bittelillebror turner rundt for fullt inni der og gjør sitt beste for at jeg ikke skal få gjøre det jeg vil aller mest akkurat nå: slappe av! Mens jeg sitter her, prøver jeg å kjenne etter tegn på at jeg snart skal føde. Virkelig kjenner etter. Overalt i kroppen. Etter alle svangerskapene begynner jeg å kjenne kroppen min godt nå og innser fort at det er ingenting – INGENTING – som tyder på at det er fødsel rett rundt hjørnet. Kanskje like greit når jeg sjekker appen min, som til stadighet minner meg på om at jeg kun har 7 % av sjekklisten klar …

 

image

Jeg er kjent for å være utålmodig og være en kontrollfreak. Aller helst skulle jeg likt å vite at den dagen skal jeg føde og helst klokkeslett og – slik at jeg får alt inn i kalenderen min. Dessverre (for meg) så er det ikke sånn det fungerer, så jeg innser at jeg ikke har noe annet valg, enn å vente. Vente, vente og vente! Noen andre som nærmer seg fødsel og som begynner å bli utålmodige? Missforstå meg rett, jeg er ikke lei (enda, ihvertfall) – bare veldig, veldig, veldig utålmodig! LEI derimot blir jeg når folk til stadighet spør meg om jeg begynner å bli lei! Jeg bestemte meg faktisk tidlig i svangerskapet for å ikke bli det. Siden dette trolig er siste barnet jeg noen gang skal ha i magen – har målet vært å NYTE det! Til en viss grad har jeg virkelig klart det, men nå mot slutten begynner utålmodigheten å ta over.

Det er ikke vanskelig å nyte de små, magiske øyeblikkene han sparker og verden står stille et lite øyeblikk. På den andre siden, ikke fullt så behagelig når jeg prøver å sove litt og han bokser og snurrer rundt – alt for å «forstyrre» meg.

Når guttene kommer å vil kose med bittelillebror ( eller trykke på den utstående navlen min ), syns jeg det er veldig koselig. På den andre siden, ikke like deilig når de to minste bruker magen min som trapp for å komme opp i vinduskarmen bak sofaen.

Jeg innser nå at jeg ikke kommer til å savne å være gravid! Dersom du har noen tips eller kjerringråd for å få fortgang i ting – legg gjerne igjen en kommentar! Jeg prøver og lover å holde deg oppdatert om hvordan det går 🙂

L 🍼