Akkurat i samme øyeblikk som jeg virkelig trodde det var over, så fikk jeg en telefon. (Det var faktisk andre gangen jeg trodde/håpet det også) Telefonen var fra Daniels lærer. Daniel hadde vondt i magen og var ikke helt i form. Jeg rakk akkurat å få hentet han, lagt han på sofaen (med engangslaken) før han kastet opp. Til den store den store gullmedaljen. Inn i dusjen med han også.
Fjellet med klær, håndklær, sengetøy, tepper etc som skal vaskes, vokser stadig. Det samme gjør fjellet med rene klær som ligger på gulvet i garderoben. Maskinene rekker faktisk ikke å ta unna. Ute på benken ligger det fortsatt en dyne og en pute. For ikke å snakke om haugen med ullklær som også venter i kø. Siden fredag ettermiddag har maskinene gått i ett. Dag og natt.
En flaske antibac, en halv flaske klor, en pakke med 100 engangshansker og uendelig masse vaskemidler er gått med. Godt jeg enda har et lite lager igjen. Men det trengs snart påfyll av både det ene og det andre. Jeg erklærer herved unntakstilstand i heimen! Har du vært rammet? Eller er du en av de som bare går å venter? Vær du sikker, den kommer 😷
⭐️Følg FruBeversHverdag på Facebook! ⭐️
Klem
Linn 😷