Kategoriarkiv: Ullevål & Rikshospitalet

Nytt år, nye muligheter … for kreftkontroll av Markus snart 1 år! (Barnekreft/Nevroblastom)

9 svar

Det nye året er her med alle sine nye muligheter. 2. Januar 2017, Plandag i både barnehagen og på skolen, bestefar er hjemme med de tre store guttene. I lesende stund er jeg på vei til Rikshospitalet og nok en kreftkontroll av Markus. Dette er 1 årskontrollen hans. Som alltid når jeg kommer mot Rikshospitalet, så får jeg en jævlig stor klump i magen. Jeg blir kvalm og vil aller helst bort derfra. Likevel er jeg utrolig takknemlig. Takknemlig for at legene oppdaget Nevroblastomet og at han ble operert.

img_8573

på vei til Rikshospitalet.

Vi har en lang dag foran oss. Det første som står på programmet er ultralyd av Markus. Deretter er det måling og veiing, diverse andre prøver, blodprøver, BT målinger (som ikke er det enkleste på en baby) og samtale med onkologen.

Jeg er optimist, men samtidig så er det den forferdelig følelsen av «hva om … » Nå krysser jeg fingre og tær for at alle prøver er fine!

Følg oss gjerne på Facebook!

Ha en fin dag!

Klem,

Linn 🎗

 

 

 

 

 

Julian (snart 1 år) den tøffeste gutten jeg vet om! (Et møte utenfor Rikshospitalet!)

4 svar

Nylig var vi i Stavanger. Der bor også en liten gutt jeg ble godt kjent med på Rikshospitalet i januar/februar da Markus var innlagt. Julian, lille gutten og hans foreldre er veldig spesielle for meg og var med på å gjøre at oppholdet vårt der ble litt hyggeligere i form av at de ble mine venner. Julian har også fått en stor plass i hjertet mitt.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Forrige helg var jeg så heldig å få møte de, for aller første gang utenfor Rikshospitalet. For aller første gang fikk jeg holde han, uten uendelig mange ledninger, slanger og apparater rundt han. Det var utrolig koselig! Han smilte, bablet og lo. Det var godt å se at den lille tøffe gutten hadde vokst seg stor og sterk. Dette er desidert den tøffeste gutten jeg noen sinne har møtt. Alt det han har vært igjennom på så kort tid, er langt mer enn en hel familie opplever på et helt liv. Han fyller snart 1 år og det skal feires med hele familien. Markus har selvsagt sendt en liten pakke i posten.

Lille Julian nå 💙

Lille Julian nå 💙

Har du noen ukjente som likevel har fått en stor plass i hjertet ditt? For det er det han egentlig var for meg, en ukjent. Heldigvis er vi blitt godt kjent nå. Jeg gleder meg allerede til neste møte med han, forhåpentligvis i Mars.

Klem,

Linn 💙

ps, bildene er lånt fra Julian sin mamma sin Facebook side, med hennes tillatelse.

 

 

Markus (9mnd) update: Fremskyndet kreftkontroll grunnet to nye kuler ! @Rikshospitalet

20 svar

Torsdag formiddag. Det bringer tilbake mange minner å komme tilbake til kreftkontrollene på Rikshospitalet. Mange gode minner, men også dårlig minner. Som da vi ble overflyttet dit på grunn av en operasjon i tarmen til at han plutselig hadde kreft. Kreft! Min helt nyfødte Markus hadde kreft! Hele den karusellen der kjenner dere fra før. Idag hadde jeg så vondt i magen at jeg knapt klarte å puste. Markus har fått fremskyndet kreftkontrollen sin til idag, fordi vi har oppdaget to kuler på den lille kroppen hans. Som ikke burde vært der.

Beviset på blodprøven idag!

Beviset på blodprøven idag!

Gode, gode nyheter! Det første som stod på agendaen var ultralyd av den lille kroppen. Overlegen som møtte oss, er heldigvis en vi kjenner fra før og hun er dyktig. Markus var ikke særlig intressert i å ligge stille, så det måtte bestikkelser som smoothie til. Og en ny lege som blåste såpebobler! Da ble han liggende stille nok til at hun fikk fullført undersøkelsen. Etterpå var det veiing, måling, blodprøver og urinprøver. BT fikk vi ikke målt, da han var så urolig og sikker lei etter mange undersøkelser. Så samtale med onkologen. Kort fortalt: Markus er fortsatt kreftfri!! Kulene er ikke farlige!! Han sa også at så det ikke blir operasjon for å fjerne den ødelagte nyren! Dette var det vi håpet på! Jeg er veldig lettet nå og det er utrolig deilig å få det ut av hodet. Neste kreftkontroll er om tre måneder igjen og han trenger ikke en gang å komme til mellomkontroll på lokal sykehuset av BT – det er strålende nyheter!

Nå er jeg helt utslitt i hodet etter en lang formiddag på sykehuset og gleder meg til å slenge meg i sofaen så fort alle guttene sovner. Markus var ganske sliten selv og sovnet i det øyeblikket vi gikk ut av sykehuset. Tusen tusen tusen takk for alle koselig SMS og meldinger jeg har fått. Jeg setter kjempestor pris på at det er så mange som bryr seg om Markus 💙

Takknemlig og lykkelig klem fra,

Markus & Linn 🍀

Psssst, vil du lese mer om Markus og de andre guttene mine, følg gjerne bloggens Facebook sider ved å trykke: HER!

 

 

Jeg har en jævla stor klump i magen … Markus (9mnd) har en kul under armen der den forrige kreftsvulsten lå!

9 svar

På fredag satt jeg koste på markus. Jeg kledde av han alle klærne og strøk over den lille, deilige kroppen hans. Strøk over arret hans etter operasjonen. Jeg husker jeg tenkte «så lite det er nå«. Han var helt nyfødt, kun 13 dager gammel da han ble kreftoperert og da var arret hans over hele den lille magen. Arret er fortsatt litt hardt og kantete å ta på. Det er som et minne om en vond tid jeg ikke vil tenke på til hverdags. Jeg har ikke tenkt på det en stund og enda lengre er det siden jeg har sett på arret som nå.

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

Mens han lå naken på fanget mitt, fortsatte jeg å kose med han og kom til den armene hans. Der. Hva var det for noe? Under den venstre armen hans hadde han et «blåmerke». Jeg skvatt til, spurte Robert om han hadde sett det før og mente han hadde hatt det i 14 dager. What? 14 dager og jeg hadde ikke sett det før? Dette er ikke noe vanlig blåmerke. Og ingen blåmerker har en liten kul og varer i to uker? Gjør de vel? Og blåmerke under armen – hvordan fikk han det? Kan det være en blodåre? Men hvorfor er den da så rar?

For et par uker siden da jeg ble intervjuet av Norsk Ukeblad spurte journalisten meg om jeg ville bekymre meg ekstra for Markus med tanke på kreften og det han har vært igjennom. Da svarte jeg at det var jeg ikke sikker på, kanskje. Kanskje ikke. At det var noe jeg trodde tiden ville vise. Nå kan jeg si med trygghet at jeg ble ganske stresset. Mye mulig at jeg bekymrer meg unødvendig for denne kulen, men kreft og kul er for meg synonymt med dårlige nyheter. Robert og jeg ble enige om at vi avventer til mandag. Dersom den fortsatt er der og er lik som nå, så ringer vi Rikshospitalet og får fremskyndet kreftkontrollen han skal ha i slutten av november. Det er best å være på den sikre siden.

…jeg vet ikke helt hva meningen med dette innlegget var, annet enn at jeg får ut litt tanker og bekymringer..

Klem,

Linn 💙

 

Markus har hatt en liten kontroll mellom kreftkontrollene fordi … (Kalnes)

2 svar

… legene fortsatt er usikre på den venstre nyren hans. Derfor måtte han inn på lokal sykehuset igår for å ta et nytt BT og sjekke kreatinin nivået. I motsetning til når vi er på de «vanlige» (om man kan kalle det å sjekke om babyen sin har kreft, for vanlig … ) kontrollene på Rikshospitalet, så skulle vi på lokalsykehuset Kalnes.

Marlus vil gjerne inn til kontroll, men kommer ikke så langt ;)

Marlus vil gjerne inn til kontroll, men kommer ikke så langt 😉

Jeg kjente på kroppen at jeg var mye roligere enn det jeg har vært tidligere og enda litt roligere ble jeg inni meg da jeg så samme sykepleier som sist vi var der. Hun fikk to raske og fine målinger. Som begge var under 100 på overtrykket og det er jo helt supert! Nå kan det faktisk se ut som om blodtrykket har stabilisert seg. Og det er helt supert! For da gjør ikke den venstre nyren noe som skaper kaos i kroppen hans og dermed får den trolig bli der den er. Legene ønsker å unngå operasjon for å få den fjernet, da dette vil innebære et nytt inngrep på den lille kroppen hans. Så nå krysser jeg fingrene for at blodprøven er fint og at legen er fornøyd med kreatinin nivået i kroppen hans.

Sjekk den fancy roboten!

Sjekk den fancy roboten!

Da vi skulle gå, så møtte vi på denne roboten. Den kjører rundt på sykehuset å leverer medsiner etc, helt alene! Den tar til og med heisen helt alene! Står du i veien for den, så ber den deg pent om flytte deg på skikkelig østfold dialekt. Den har til og med blinklys. Jeg ble skikkelig fascinert! I løpet av alle ukene vi tilbragte på Rikshospitalet møtte jeg ikke en eneste robot, men etter 30 min på Kalnes – da dukket den opp!

Nå krysser vi fingrene og håper at legen har positivt svar mtp den lille nyren og at den får bli i kroppen hans.

Klem,

Linn 💙🎗