Kategoriarkiv: Ullevål & Rikshospitalet

Lille Markus i narkose @ Rikshospitalet

Klokken 05.00: Markus får siste måltid på en stund. Han må nemlig faste før han skal i narkose igjen. Jeg måtte også ta urinprøve av han. Har du noen gang prøvd å ta urinprøve av en liten guttebaby før? Det er jammen ikke lett skal jeg si deg! Etter litt prøving og feiling (tror jeg) at jeg fikk satt posen ordentlig på. Markus og jeg kjørte tilbake til Rikshospitalet. Klumpen i magen er der stadig og jeg gruer meg skikkelig. Det er annerledes på mange måter nå. Markus er større, han kjenner smerter når de stikker han og gir virkelig uttrykk for at han får vondt eller ikke liker at de undersøker han. (Og da får selvsagt jeg veldig vondt inni mammahjertet)

image

Det første jeg legger merke til da vi kommer, er at sengen hans er klar.  Mest av alt har jeg lyst til å bare kjøre hjem igjen. Jeg gruer meg så sinnsykt! Det er første kontroll og jeg kan ikke annet enn å krysse fingrene, samtidig som om jeg er noe forberedt på det verste. Forsvarsmekanismen igjen. Jeg kan ikke forklare hvor surrealistisk det er å sitte sånn, vente, krysse fingrene og håpe at min lille baby fortsatt er kreftfri! I skrivende stund sitter jeg å venter på at undersøkelsen skal bli ferdig og han skal våkne opp fra narkosen..

Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)

Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)

L💙

 

 

Lille Markus & jeg på første kontroll/oppfølging @ Rikshospitalet!

Morgenen startet som vanlig, litt i tidligste laget. Guttene ble kledd på og spiste frokost. Sekker ble pakket. Første stopp var barnehagen. Neste stopp var skolen. Til vanlig ville jeg da kjørt rett hjem, men ikke idag. Idag gikk turen til Rikshospitalet og Markus sin første kontroll. Jeg har hatt en klump i magen i flere dager og gruet meg som faen til idag. Til å være her igjen. Alt er nytt igjen. Nye leger, nye sykepleiere. Ikke er vi på KAB2, avdelingen vi tilbrakte flere uker på sist. Denne gangen er vi på avdelingen for barn med kreft og blodsykdommer

image

Vi ble tatt imot av en hyggelig sykepleier, som viste oss rundt. En ny sykepleier kom kort tid etter. Hun målte blodtrykket til Markus, som var litt høyt. Satt på Embla, så blodprøvene ikke skulle være så vonde. Veide han, han veier nå 6410 gram! Så han har gått opp masse! Kort tid etterpå kom legen og undersøkte han. Han ble klareret til morgendagens narkose. Vi fikk permisjon og fikk lov å sove hjemme, men må møte imorgen tidlig igjen. Kryss fingrene for lille Markus og at det bare er gode nyheter!

Litt høyt blodtrykk!

Litt høyt blodtrykk!

L💙

Det nærmer seg første kontroll av kreftopererte lille M …

Det er ca 9 uker siden lille Markus ble operert og kreften ble funnet. Les om da vi fikk dårlig nyheter HER ! Han er nå 12 uker og skal snart ha sin første kontroll / oppfølging. Han vil bli fulgt opp de 10 neste årene, hvorav hver 3 måned de første årene. Men dette vil bli endelig bestemt etter første kontroll og eventuelle funn. Neste uke skal vi tilbake til Rikshospitalet og møte onkologen igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig… Det er veldig spesielt å dra tilbake dit, masse følelser som dukker opp.

På mange måter har jeg «glemt» både at Markus ble operert i magen og kreften. Det føles ut som om det er en evighet siden. Samtidig føles det ut som om det var igår. Rart, ikke sant? Enda føler jeg at jeg ikke har bearbeidet fødselen eller ukene på Rikshospitalet, ferdig. Eller i det hele tatt. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme i hodet mitt, som gjør at jeg ikke har gjort det. Nylig leste jeg at plutselig kan komme en reaksjon mange måneder etterpå, opptil 6 måneder stod det. Så jeg er forberedt på at det kan skje. (og sikkert kommer til å skje)

Daniel og jeg satt en kveld for litt siden og pratet om alt mulig. Jeg liker disse kveldssamtalene våre. Bare han og jeg sitter i sengen. Plutselig sier han «mamma, onkelen til en i klassen min har kreft. Er det det samme som Markus har?» Jeg fortalte han at det finnes mange typer kreft. Han så på bittelillebroren sin og strøk han over hodet og sa «når du blir stor, så skal jeg fortelle deg at du hadde kreft!»

Uendelig mye slanger overalt ...

Uendelig mye slanger overalt …slik så lille Markus ut rett etter operasjonen sin 💙

Nå krysser vi alt som krysses kan, for at det ikke er noen kreftceller i den lille kroppen hans og tenker positive tanker! Jeg føler at lille M har vært igjennom nok nå! Du må gjerne krysse fingre, tær og hele kroppen du også.

L💜

 

Tilbake på Rikshospitalet, barneavdelingen KAB2 …

Lille Markus og jeg var tilbake på Rikshospitalet igår, men bare på besøk. Ingen undersøkelser eller oppfølging. Først og fremst var det for å møte Eirin, en annen mamma (og pappa) vi ble kjent med da vi var der. Hennes superskjønne, lille sønn blir overflyttet til sykehuset på hjemstedet sitt idag, før de kommer tilbake til Rikshospitalet igjen om en stund. Derfor ville jeg gjerne møte de før de dro, det var veldig koselig!

Mens vi var der kunne jeg likså godt ta med alle luene, pannebåndene, sukkertøyene og lepomadene fra Riis bilglass, som de ønsket at jeg skulle gi til barna på avdelingen. I tillegg vant jeg en eske med Frost såpeblobler fra Pynt til fest, som jeg også ga bort. Tidligere var jeg innom med en bønsj med små premier som barna kan få etter for eksempel prøvetakning. Les det innlegget: HER!  Søte og gode Sofie fikk hele esken og ble veldig glad!

Tipp topp, tommel opp!

Tipp topp, tommel opp!

image

 

Det var litt rart å være tilbake, alle følelsene som dukket opp, bare av å se inngangen til barneavdelingen KAB2. Alle som jobber der, alle i Markus sitt team, de vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt 💙 I (minst) 10 år fremover vil Markus følges opp her, så dette er ikke siste gangen vi er her. Først oppfølging vil være i April og på en annen avdeling, BAMS3 for barn med kreft og blodsykdommer.

L 💙

 

 

 

Krafttak mot KREFT- jeg donerer stadig 10-, til småpremier til barneavdelingen på Rikshospitalet for hver nye følger til bloggen!

Kreftsaken har vært min hjertesak i mange år. Jeg mistet mamma brått for snart 10 år siden, noen år etterpå mistet jeg onkelen min. De siste ukene ble livet snudd opp ned da lille, nyfødte Markus fikk en sjelden kreftdiagnose. Heldigvis er han kreftfri og prognosene er gode. Vi har alle sammen enten en i familien eller en vi kjenner som er rammet av kreft. Dette er en skummel sykdom, vi har ingen garantier for at det ikke skal ramme oss. Jeg tenker på lille Markus, som er født med kreft. Det opplevdes som utrolig urettferdig! Hva har han gjort for å fortjene det? Hvorfor han?

Lille Markus, snart 7 uker og kreftfri!

Lille Markus, snart 7 uker og kreftfri!

Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. I år er hovedfokuset på innsamlingen til de som har kreft de ikke blir friske av. Innsamlingen foregår de to første ukene i mars hvert år. Les mer her: HER ! Da mamma døde, samlet jeg inn nærmere 70.000-, til kreftforeningen. Nå er det hovedsakelig barnekreft jeg er opptatt av og jeg står stadig ved at for hver nye følger til bloggen (som trykker liker på bloggens Facebook side) vil jeg donere 10-, til små premier til barneavdelingen på Rikshospitalet. (jeg gjør det like lenge som krafttak mot kreft varer!) Jeg har allerede vært der å levert ca 300 små premier og fått med meg flere samarbeidspartnere som Nordic Print og Riis Bilglass til å donere premier. Les mer: HER 

Bli med å gjør en forskjell DU og! Del gjerne innlegget og sett fokus på min viktige 💙 – sak!

Linn 💙

ps, for bilder og tidligere innlegg om små-premiene til barneavdelingen se HER og HER !