Få dager etter 5 årsdagen sin var han på ny kreftkontroll. På veien inn til Rikshospitalet spurte han meg «Mamma, hvorfor er det bare jeg som har hatt kreft? Hvorfor ikke Daniel, Sebastian, Jonathan og Oskar?» Jeg kjente jeg ble litt kvalm. Hvordan forklare en 5 åring at han bare var skikkelig uheldig? At hans sjeldne kreftdiagnose rammer 0-5 barn årlig? Så jeg sa det rett ut, at det er rett og slett skikkelig, skikkelig uflaks som gjorde at nettopp han ble ble födt med kreft. (barnekreft)

Stol alltid på morsinnstinktet

03. Februar 2018. Knappe 2 uker gammel, ble han operert for kreft.

Egentlig var det en rekke tilfeldigheter som første til at kreften ble oppdaget. Blant annet mammainnstinktet mitt som fortalte meg at noe var galt med min nyfödte sönn. Etter å ha mast på Ullevål, 3 ganger på 5 dager ble han undersökt og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Ikke rart han ikke fikk i seg melken da. Han ble sendt til Rikshospitalet for operasjon. Da han skulle opereres for det, ble han undersökt igjen og de oppdaget svulsten! Det var starten på det desidert tøffeste jeg har vært igjennom som mamma.

Jeg blir alltid så emosjonell i dagene etter bursdagen hans. For da går jeg igjennom  alle tanker, følelser og minner igjen. Jeg tror det er ubevisst og jeg kan liksom ikke styre tankekjöret.  Og jeg husker alt som om det var igår.

Idag er han i fin form. Han er kanskje den mest aktive av hele gjengen. Den som er mest uredd, han er den som hopper höyest, sykler fortest og tror nok til tider at han er större enn han er. Det er nesten absurd å tenke på at han var så syk da han ble födt…

Idag er er det på dagen 5 år siden. Siden jeg satt å ventet på at telefonen skulle ringe og legen skulle fortelle meg at operasjonen var vellykket. De timene der, er de lengste jeg noen gang har opplevd.

Det er mange av dere som spör meg om Markus. Som viser at dere bryr dere og heier på han! TAKK for omtanken. For meg personlig betyr det mye.

Stor klem,

Linn