Månedlige arkiver: februar 2021

Første møte med døden.

For få dager siden var jeg nødt til å sette meg med med guttene, for jeg måtte snakke med de om noe viktig. Døden.

Mitt første møte med døden

Jeg husker mitt første møte med døden. Da var jeg 12 år og mistet farfaren min. Han hadde jeg et veldig nært bånd til. Som du kanskje allerede vet, har jeg et veldig tett, nært og godt hold til hele min familie.
Jeg husker mamma og pappa fortalte meg det og jeg ble skikkelig lei meg. Jeg ønsket å være med å se han i kisten før begravelsen, men fikk ikke lov av mamma og pappa. De ønsket å skjerme meg.

Da jeg var i starten av 20 årene mistet jeg 3 av de sterkeste og flotteste kvinnene i mitt liv. Mormor. Mamma. Og farmor. Med mormor og farmor satt jeg alene med de da de sovnet inn. For meg var det helt naturlig og jeg er glad jeg gjorde det.

Dødsangst

Døden har alltid vært en sånn ting jeg faktisk har hatt småangst for. Fordi jeg syns det er utenkelig å ikke være her mer. Hva vil skje med familien min? Hvem skal rydde bort alle tingene mine? Hvem skal holde familien samlet? Du vet, sånne helt dumme ting. Til tross for at jeg har hatt «fine» (om man kan kalle det, det?) erfaringer med døden, syns jeg likevel det skikkelig skremmende å tenke på, at vi alle skal dø. Jeg får fortsatt panikk av å tenke på det. For får så store konsekvenser.
Samtidig er det viktig for meg at guttene ikke tar etter meg der. Jeg har alltid vært åpne med dem om døden. I den grad det har vært naturlig. Det er faktisk ikke så lenge siden vi snakket om Markus og da han hadde kreft. At kreft er noe man kan dø av. Og det vet de jo allerede. Plutselig var det en av de andre som skjønte at lillebror kunne jo faktisk dødd av kreft. Da måtte jeg forklare at det er veldig sjeldent at barn dør. Samtidig måtte jeg si at det kan skje.
Vi har snakket om at gamle mennesker, de vil dø. Det er naturlig. Som igjen har ført til samtaler om at de ikke ønsker at vi skal bli gamle, for da vil vi dø.

Det er ikke lett å snakke med barna om døden, syns jeg. Men jeg prøver og her har vi valgt å være åpne og fortelle, snakke om det.

 

Guttenes første møte med døden

Jeg må være såpass ærlig og si at jeg syns det var ganske tøft å ta denne samtalen alene med dem. Fortelle dem at farfar nå hadde sovnet inn.

Hva er ditt forhold til døden? Tenker du på det med litt noia, som meg? Eller tenker du overhodet ikke på det?

Klem,

Linn – takknemlig for livet og det jeg har i livet 💙

 

 

 

 

Mumhack! Til alle som har hatt hodepine, men ikke får være alene!

Eller lifehack om du vil!

Forestill deg: du har tidenes hodepine. Du blir brukt som trampoline og noen prøver å «sprette» på deg. Alle roper på deg og trenger hjelp til et eller annet. Lydnivået er så høyt at selv en gjeng med elefanter som løper, høres stille ut sammenlignet.
Nevnte jeg at du har skikkelig, dundrende hodepine?

Løsningen

Sånn var nylig min dag. Jeg forsøkte å lukke øynene et lite øyeblikk, men jeg fikk ikke ligge i fred.
Til slutt ble jeg så oppgitt at jeg gikk å hentet sov i ro ørepluggene 🤭

Det funket!

Har du noen lifehacks jeg burde ha i bakhodet? 
God søndagsformiddag til deg!
Klem,

Linn 💙

 

 

 

Vinterferien kort oppsummert!

Denne vinterferien har vi egentlig hatt en ganske lik uke som vanlig. Skoleguttene har hatt noen dager med SFO, for det er som regel ekstra koselig med roligere dager. De to minste har hatt kortere dager i barnehagen. For jeg liker når gjengen er samlet hjemme, jeg.

Vinterferiekos = baking! [FruBeversHverdag]

Vinterferiekos = baking! [FruBeversHverdag]

Vi har ikke hatt på vekkerklokke om morgenen og det har vært så deilig! Ellers har vi bakt, bakt og bakt. Og vi har syklet! (Noe guttene i og for seg syns var både rart og kult, siden det var jo nettopp snø …) Guttene har omtrent hatt fri tilgang til spil, iPad og film. Det har vært go’stemning og det har vært krangling.
Akkurat sånn det skal være, eller hva?

Hvordan oppsummerer du vinterferien med 3 ord?
God kveld i stuen til deg!

Klem

Linn 💙

 

 

 

Kjeks til frokost – lunsjdate hos tannlegen 🦷

Her om dagen hadde en av guttene tannlegetime.
Det aller første møte med tannlegen. Han har storebrødre som har fortalt hva som kom til å skje. At tannlegen skulle telle tennene og det var det. Faktisk så sa storebroren «gap opp» og talte 20 hvite, små tenner i munnen hans dagen før.
Så trengte han egentlig å gå til tannlegen nå som det var talt, lurte han på.

Julekaker til frokost

Av en eller annen grunn har jeg fortsatt julekaker i skapet. Havreflarn. Og de er det ikke rent lite sukker i 🤭 Han stappet i seg 3 sånne kjeks til frokost, før vi pusset tennene og dro til tannlegen.

Storebror hadde rett

At han kom godt forberedt til timen var det ingen tvil om! På under 10 minutter var tenne talt, skryt for tannpuss gitt, premien valgt og vi var ute igjen. På vei ut sa han til meg, at at det var jo ikke nødvendig dra dit, for han hadde jo 20 tenner! Storebror hadde altså rett.

Jeg husker da jeg var liten og skulle til tannlegen for aller første gang. De holdt til i et bygg på skolen. Bare det å være på skolen når man gikk i barnehagen selv, var jo skummelt! Jeg husker det luktet rart og Karius og Baktus plakatene skremte meg  venterommet. Jeg gapet ikke frivillig for å si det sånn 🤭

Husker du ditt første møte med tannlegen? Hvordan var det?
God dag videre til deg!
Klem

Linn 💙

 

 

 

Hverdagslykke er å låne fra en storebror 🥰 (eller stjele fra lillesøster 🤭)

Når man er liten, nærmere bestemt minstemann i gjengen, er det hverdagslykke å få lov til å låne noe fra storebror. Det spiller nesten ingen rolle hva det er, bare man har fått lov.
For erfaringen tilsier at det er langt bedre å få lov, enn å rappe noe uten å spørre og løpe avgårde 😂 Men idag har han altså fått lov. Lov til å låne de kule pokemon vantene til storebror.

Jeg er sånn jeg! Jeg låner ting fra lillesøsteren min titt og ofte.For hun har så god smak – i motsetning til meg selv.  Jeg har «lånt» alt fra kjoler til generere og vesker. Senest noen veldig søte gulløredobber. Og så har jeg en regel: har jeg hatt det lenger enn 1 uke, så er det mitt 😂🤭

Hva lånte du sist av noen?

Klem,

Linn 💙