Her kommer nok et gjesteinnlegg fra Michael.

 

Hei,

hyggelig at du leser denne!

Dette er en kort post om usikre corona-tider og forandring.

Fleste av oss er vant med en slags form for forutsigbarhet i hverdagen. Når det plutselig skjer noe som dette, kan det forandre psykologien for det norske folk. Her er det en mulighet for å se på nytt. Se at usikre tider og forandring, er også et konsept.

Siden vi ikke vet, kan vi fort bli urolige. Sannheten er at vi ikke visste før heller. Vi bare trodde det. Og når vi ikke vet, har vi mennesker tendenser til å finne på ting. Vi bruker da våre minner og erfaringer til å skape «ekstra-ting» som ikke er der. Dette gjør vi via tankene våres. Ofte fordi vi er engstelige eller redde gjør vi dette. Sannheten er at når vi ikke vet noe, trenger vi ikke å gjøre noe med det. Sannsynlighetsregning hjelper heller ikke for tankekjøret vårt. For det får oss til å tenke enda mer. Når vi ikke vet noe, er det ikke noe vits i å tenke mer på det. Alle vet, at på et eller annet tidspunkt går dette over. Dette vet vi instinktivt.

Hvis vi ser på bedrifter, er usikre tider og forandring ofte et av de største temaene. Fordi vi ikke vet, tar vi handling. Ofte handler vi på det vi vet allerede. Det er ofte feil, fordi det finnes ikke noe nytt her. Vi må tåle å stå i at vi ikke vet lengre. Bruke mer tid på å ikke vite. Altså ikke tenke på det noe mer. Det er ofte da at innovasjon skjer, og det er også da vi får nye ideer. Ferske ideer, og kanskje aha opplevelser til og med.

Det er altså det vi gjør i usikre tider og forandring, at vi skaper mer fantasi. Det hjelper heller ikke å lese ting som folk hauser opp i media. Det skaper bare enda mer fantasi. Definisjonen på fantasi, er at det er noe vi finner på, som ikke stemmer. Hvis jeg var redd for edderkopper (bare som et eksempel), og jeg en kveld er litt engstelig når jeg leser nyhetene, kan denne engstelsen enkelt skalere seg. Jeg kan da lettere finne på at det er edderkopper i leiligheten, og kan kikke under senga etter det eller på taket. Når det ikke er noen flere edderkopper i leiligheten enn dagen før. Dette var et eksempel på at det kan være enkelt å finne på mer ting når vi er engstelige.

Det som gjør dette er at minnene våres forener seg med fantasi, og fantasi vil bare befale det som minnene gir den. Dette er ofte det vi gjør, når vi ikke vet. Men det som er bra med å ikke vite, er at vi har en mulighet for å bli mer mottagelige, og lytte dypere. Legge det fra seg, og dermed vil sinnet vårt ofte klarne til en bedre tilstand, hvor vi ser det som er.

Håper dette var hjelpsomt. Ha en fin dag i solskinnet.

-Michael Stenhagen

Du finner meg på min hjemmeside, Michael Stenhagen

---

Det som er under her, er noen punkter på optimisme:

At ting er usikkert betyr at vi ikke vet. Når vi ikke vet noe, er det ikke noe vits i å tenke på det.
Det er viktigere enn noensinne å være i øyeblikket, istedenfor i vår fantasi. Når vi er i øyeblikket er vi stand til å sette pris på alt vi allerede har.
Vi blir bedre kjent med hvor robuste vi egentlig er som mennesker.
Vi tar vare på hverandre, og vi kan virkelig se nå hva som er i menneskets natur. Når vi faller enda mer til ro, hjelper vi naturlig.
Det er en mulighet for å se det fine, istedenfor det ufine. Det vil si sette pris på de små ting. Se alle som tar vare på hverandre og tilbyr seg å hjelpe. Gå en tur og se vår vakre natur. Kaffen smaker plutselig bedre. Vi klarer lettere å være takknemlig, og sette pris på hverandre.