Desember er her og det betyr ny kreftkontroll. Sist kreftkontroll var i september. Idag var altså dagen. Det rare er at for kun to dager siden, spurte han meg om vi ikke skulle på sykehuset snart. Jeg prøver å forberede han på det et par dager i forveien, men her kom han meg i forkjøpet. Ingen tvil om at han følger med altså. Det gjør en storebror også, for da han hørte oss snakke om sykehuset sa han «og så får du premier (med stort trykk på premier) og Mc Donalds etterpå»

Som regel er både Robert og jeg med. Det er rett og slett fordi jeg er så sinnsykt redd for å få dårlig nyheter (igjen) alene, så jeg føler en slags trygghet å ha han der. Men idag passet det ikke. På en måte er kreftkontrollene enklere nå som han er blitt så stor. For jeg kan fortelle han hva som skal se. På den andre siden, er det vanskeligere å få han til å gjøre undersøkelsene om han ikke vil. Om du skjønner hva jeg mener?

Bestikkelser må til

Det å ligge helt stille i 25-30 minutter mens legen gjør ultralyd, er en prøvelse i seg selv. Spesielt om man er en aktiv liten 3 åring. Da må bestikkelser til. Frem med telefonen til mamma og film på tv’n. Han er en tålmodig liten gutt, han skal ha for det.

Etter UL var det rett ned til BT undersøkelse, veiing, blodprøver og ikke minst det viktige møte med onkologen. Hun har fulgt han nesten helt fra starten, og kjenner han godt. Idag var jeg veldig imponert over han, han tok til og med blodprøvene helt uten protester. Jeg har snakket med han mange ganger, om at det er viktig å gjøre det. For legen må sjekke at alt er bra i kroppen hans.

Svaret på de andre prøvene kommer ikke før om noen dager, men UL så bra ut. Og det jubler vi for Den venstre nyren er nå helt borte. Noe som var som forventet. Ekstra pluss idag for radiologen som utførte UL, som forklarte og viste både han og meg hva han tittet på. Det letter stemningen på en måte.

Premier er viktig når man har vært tålmodig

Han får alltid velge premier selv. Idag ble det to dinosaurer. Dessuten feirer vi alltid på Mc Donalds rett ned i veien for sykehuset på veien hjem. Etter M’s ønske. Det er blitt en tradisjon. Og er det en ting han fortjener, så er det virkelig en Happy Meal for å ha vært tålmodig idag! Den største premien fikk han senere;  ny bil-seng levert på døren! Gjett om han ble glad!

Det har vært en lang dag, for vi begynte den langt tidligere enn vi bruker, ettersom vi hadde fått første timen til UL. Allerede før vi kom til sykehuset imorges var han sulten. Så er det sånn at han må faste før UL da .. Jeg lovte en is på Mc D også, da gikk det greit. Det er en påkjenning for han å være tilbake også. Selv om man kanskje ikke tror det er det. Han sovnet fort etter vi kjørte hjemover skal jeg si deg.

Visste du at ca 180 barn årlig får kreftdiagnose? 180 barn! Det er 180 for mange … Hele 4 av 5 barn overlever barnekreft. (kilde; Barnekreftforeningen) Dessverre vet jeg om en som ikke overlevde, Himmelen fikk en ny stjerne (BARNEKREFT) ⭐️

Riktig god fredagskveld til deg!

Klem,

Markus og Linn 🎗

Ps, Vi feirer en vellykket kreftkontroll med en EKSTRA luke i julekalenderen – få den med deg på FruBeversHverdag @Facebook! (vinn vippeserum 🤩)