Verden er urettferdig. Livet er urettferdig. Det har jeg opplevd på alt for nært hold selv. Jeg mistet mamma brått da kreften «eksploderte» i kroppen hennes.  Jeg har født Markus med kreft (Nevroblastom). To av mine aller, aller nærmeste har vært rammet av dødelig sykdom. Mamma røyket ikke, hun var aktiv. Likevel ble hun rammet. Markus, min nyfødte sønn – trenger jeg å si hvor urettferdig det føltes? Markus var heldig, han er kreftfri idag. Likevel har han tett oppfølging hver 4 måned på Rikshospitalet. Gjennon Barnekreftforeningen har jeg blitt kjent med flere foreldre. Noen av dem har virkelig fått føle hvor urettferdig livet kan være (Himmelen har idag fått en ny, liten stjerne!

Akkurat nå, når du leser dette, er hjertet og tankene mine langt borte. En jeg bryr meg veldig om er rammet av kreft. Ikke kan jeg gjøre noe, annet enn å tenke positivt. Tenke positivt! Det er ikke alltid like lett … Idag er også dagen Markus skal ha sin kreftkontroll. Igjen. Det knyter seg i magen hver gang vi tar turen til bake til Rikshospitalet. Tidligere ble jeg kvalm bare jeg så byggning. Nå går det faktisk litt bedre. Likevel har jeg en klump i magen. Hver gang. Jeg er livredd. For å få nyheter jeg frykter. Markus er forberedt på at han skal hit idag og vet hva som venter av ul, diverse prøver og samtale med onkolog. Etterpå har vi lovet han en grønn bil i premie, gjett om han gleder seg til det 🍀

 

Nå slenger jeg ut masse gode, positive tanker og krysser fingrene for både Markus og min venninne.

#fuckcancer 🎀 #fuckbarnekreft 🎗

God fredag til deg!

Klem,

Linn 💙