Etter å ha fått det siste dyttet jeg trengte av Anja, en god bloggkompis, bestemte jeg med for å skrive dette innlegget. Det handler om hvordan jeg egentlig har det. Selv om jeg kanskje blir sett på som en som bare klager og syter.

Siden jeg fortalte dere at jeg er gravid igjen og at vi til våren blir en stor gjeng på 7, har jeg blitt spurt det samme spørsmålet. Om og om igjen. Hvordan har du det? Litt avhengig av hvem jeg har svart, har det gått i noe sånt:  «jo, takk, bare bra»! Det er jo så langt fra sannheten som man kan komme! Hvorfor?

Alle har hørt om gravide som stråler, de gløder nærmest. Du har kanskje selv blitt fortalt at du gløder da du var gravid? (Det har aldri jeg – til tross for at de fire forrige svangerskapene var langt mer smertefrie enn dette)  Har du følt at du gløder? Vel, det har aldri jeg! Ikke i noen av de 5 svangerskapene mine har jeg følt at jeg stråler. Ikke så mye som en liten solstråle en gang. Ikke i nærheten. Jeg er en av de som virkelig ikke liker å være gravid – men jeg elsker å føde.

Det er nærmest tabubelagt å si at man ikke har det bra (gravid eller ikke-gravid)! Men nå er katten ute av sekken, jeg har det ikke så bra om dagen. Formen suger!

Jeg har fortsatt vondt i benet mitt. Som trolig kommer fra en prolaps i ryggen. MR og røntgentimen måtte jeg fint si fra meg, ettersom det ikke er lov når man er gravid. Jeg har fått time til en som skal måle hver nerve (noe jeg kan gjøre selv om jeg er gravid) – gjett når jeg fikk time? I slutten av februar neste år! Jeg går jevnlig til fysio og får akkupunkter og dette hjelper noe.

Jeg har stort sett kastet opp og vært kvalm siden månedsskiftet august/september.

Jeg har vært innlagt på sykehuset to ganger på fire dager, fordi jeg har hatt store blødninger med kramper i magen. Og jeg blør enda. Jeg er til kontroll annhver uke på grunn av dette og følges godt opp. Heldigvis.

Jeg sliter med lavt blodtrykk til vanlig og dette blir alltid lavere når jeg er gravid. Kombinasjonen blodfattig og svimmel er ikke alltid så bra! Bank, bank i bordet! Har enda ikke besvimt dette svangerskapet! La oss krysser fingrene for at det fortsetter sånn!

I tillegg er frykten der for at noe skal gå galt med babyen. At babyen skal være syk osv. BANK I BORDET! Det er 0,01% sjanse for å ha kreftformen M ble født med. Så litt rasjonell tankegang her  er veldig viktig.

Hormonene er et kapittel for seg selv. Men overaksende nok har det ikke vært noe store tegn til det – ENDA! Som Robert sa «du har klart det overaskende godt, kona mi»!  😂

Om dette er gløden alle snakker om – da blir jeg usikker! Kan ikke si jeg gløder når jeg løper til badet med oppkast i munnen mens jeg blør og er på vei til å besvime med fire barn på slep… Tror du jeg stråler da?

Og ifølge alle skal 2.trimester være det beste. Særlig! Du som sa det, ta deg en bolle! Beklager om dette virket veldig «stakkars meg», men jeg er så lei av alle som tilsynelatende har det så fint, men spør du litt mer, så vil du sannheten kanskje overraske deg.  Hvordan har ditt/dine svangerskap vært?

Klem,

Linn 💙

 

Ps,

Bli med i min uformelle gjettekonkurranse på Facebook FruBeversHverdag og vinn en av de morsomste bøkene jeg vet om!