Vi er godt inne i den første uken hvor hele miniklanen er hjemme samtidig. Potensielt duket for mange diskusjoner om hvem som kjørte brannbilen først, hvem som skulle bestemme film også videre. De store kranglene har heldigvis latt vente på seg. Men noen har det selvsagt vært. I likhet med sin mor, er en av guttene skikkelig morgengretten! Han trenger litt tid å våkne ordentlig på. Da skal helst ingen snakke til han, han skal bare sitte musestille med teppe på seg og våkne. Likevel hender det at en annen snakker til han litt for tidlig og DA er det gjort. Dårlig stemning! Skrik og hyl! Han har ikke bare en høy røst, men også litt temperament. Imotsettning til sin mor, er han svært så langsint denne gutten. (Fortsatt uten å nevne navn) Han kan gå å skule på sine berørte (eller meg) dagen lang, for plutselig å avsløre ved middagsbordet: «når jeg har bursdag, da får du komme (mens han peker) , du komme, du komme … Men IKKE du!!!»

Ja, da er det bare å innse at fellesferien er ikke bestandig bare fryd og gammen! Selv om vi stort sett koser oss og er gode venner alle sammen.

*savner* fra vi var i Thailand for noen år (og barn!) siden!

Hvordan er det med dine fellesferie? Er det bare god stemning og fryd, eller er det litt berg og dalbane som hos oss? 

Klem,

Linn ☀️